Søk i denne bloggen

onsdag 30. november 2016

Klam rå av Nanna Svebekk

Alene i USA, et plutselig regnvær får deg til å søke ly i en bar i et litt skummelt strøk hvor du kommer i snakk med en kjekk ung amerikaner som forteller deg sin historie. 

Sånn føles det å lese “Klam rå”

Det USA som fortellingen er satt føles som blanding av det USA som du har sett på tv, hørt i sanger og lest om i bøker. Det er som en blanding av det hard virkelighet og dagdrøm. Her er sangtekster av 50 cent, sangtitler fra 80-tallet, arkadehaller, gamle amerikanske biler og enorme mengder røyking. Det føles som selve tiden er i en smeltedigel, og jeg liker det.

Det er begynnelsen på sommerferien, Ben, snart 16, observerer folk utenfor vinduet i fra leiligheten han deler med moren. Han venter på livet skal begynne. Så treffer han en ung alenemor i vaskekjelleren som kommer med et uventet tilbud. Han finner hemmelige brev hjemme fra en far han aldri har kjent. Dette er sommeren Ben går fra ung til voksen. Det blir hett i storbyen!

I en nedskrevet historie er alt gjennomtenkt og planlagt, mens når du forteller noe til noen hopper du mer frem og tilbake i tid. Du forteller kanskje slutten, så hopper du litt tilbake og fyller inn noen detaljer for den du snakker med lurer på noe. Historien i “Klam rå” er mer muntlig enn skriftlig og jeg syntes det kledde historien. Det er mye banning og en del sex her, men ingenting en ungdom ikke har hørt eller sett før.

Det er merkelig lite om kompiser og veldig mye om Ben i denne historien. Kompisene dukker opp når de trengs for fortellingen sin del, bare sjeldent føler du at Ben trenger dem. Han er i tillegg en i overkant giddalaus ungdom. Han orker ikke, gidder ikke, må bare sove, er kanskje akkurat så unnvikende og usikker som bare ungdom kan vær.  

Denne boka er gitt ut selv gjennom Elefantus forlag. Jeg fikk en forespørsel fra forfatteren om jeg ville lese den, sa ja, og fikk den tilsendt. Den er på 160 sider. Selvpubliserte bøker har en røffere stil for færre folk har vært innom og slipt hjørnene på historien. Jeg er glad det finnes forlag, redaktører er ukjente helter, men det er spennende å lese bøker skrevet rett fra levra av og til. Andre indie-bøker du kan sjekke ut:

Gjesdal folkebibliotek
Bjørn Veen

PS: Omslaget burde vært et fotografi ned en gate i amerikansk storby, nå ligner det mest på “November rain” - singelen til Guns ‘n Roses.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar