Søk i denne bloggen

tirsdag 29. november 2016

Maretorn av Tone Almhjell

Av og til vil du bare høre et eventyr der det gode vinner og de onde får sin straff. Du vil reise til da natta var mørkere, skogen større og fjella høyere. Tilbake til en fredfull og enklere tid som var trygg og gjenkjennelig, men som også inneholdt spenning og fantastiske reiser.

Dette er en sånn bok.

Niklas bor i Sommerhjell, en liten gard i skyggen av fjellheimen. Han er Piledalens rakkerprins, alltid full av sprell. Men dalen er dystrere nå. Niklas har vært plaget av mareritt siden moren døde da han var liten, og de blir bare verre. Bestevenninnen Lin har flyttet og han savner henne. Og noe har kommet inn i dalen, noe stort, grønnøyd og farlig. Dette siste finner han ut når en uskyldig guttestrek ender med et dødt lam. En port i fjellene er blitt åpnet og truer alle i Piledalen. Niklas må inn den porten for å stoppe faren, inn porten til en ny verden.

Sommerhjell er en plass du kan ha vært. Du kan ha besøkt en tante der, hørt bestemor fortelle historier derfra eller sett bilder fra da oldemor var liten. Sommerhjell er en plass med flere dyr enn mennesker og flere trær enn hus. Jeg mintes selv masse fra da jeg var liten og på besøk hos farmor og farfar mens jeg leste den.

Vennskapsbånd som knyttes mellom barn og dyr er noe helt eget, og Niklas og hans bånd som knyttes med gaupa Tyst er nydelig beskrevet. Fortellingen har også så mange gode navn: “Maretorn”, “Edelgard”, “Villhjerte”, “Sønder” og “Knokkelnebb”. Dette er navn som setter i gang fantasien, små smakebiter av den fabelaktige fortellingen som venter deg.

Dette er den andre boken fra denne verdenen, den første heter Vindeltorn og den har jeg ikke lest. Det å begynne midt i en serie gjør at du virkelig føler at alle karakterene allerede har en historie, det gjør dem både mer mystiske og mer levende, i en av mine absolutte yndlingsserier så begynte jeg med bok seks.

Boka var
  • Litt som “Vokterens lærling”, skikkelig skummel
  • Litt som “Bone”, med en mystisk dal med en lang historie
  • Litt som folkeeventyr, den føles litt virkelig.
  • Litt som “Narnia”, med et hemmelig rike og snakkende dyr.
Anbefales til alle aldre. Les selv eller bli lest for.

Maretorn kom til meg i en bokpakke fra Gyldendal, den er på 342 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Gjesdal folkebibliotek
Bjørn Veen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar