Dette er en sånn
bok.
Niklas bor i
Sommerhjell, en liten gard i skyggen av fjellheimen. Han er Piledalens
rakkerprins, alltid full av sprell. Men dalen er dystrere nå. Niklas har vært
plaget av mareritt siden moren døde da han var liten, og de blir bare verre.
Bestevenninnen Lin har flyttet og han savner henne. Og noe har kommet inn i
dalen, noe stort, grønnøyd og farlig. Dette siste finner han ut når en uskyldig
guttestrek ender med et dødt lam. En port i fjellene er blitt åpnet og truer alle
i Piledalen. Niklas må inn den porten for å stoppe faren, inn porten til en ny
verden.
Sommerhjell er en
plass du kan ha vært. Du kan ha besøkt en tante der, hørt bestemor fortelle historier
derfra eller sett bilder fra da oldemor var liten. Sommerhjell er en plass med
flere dyr enn mennesker og flere trær enn hus. Jeg mintes selv masse fra da jeg
var liten og på besøk hos farmor og farfar mens jeg leste den.
Vennskapsbånd som
knyttes mellom barn og dyr er noe helt eget, og Niklas og hans bånd som knyttes
med gaupa Tyst er nydelig beskrevet. Fortellingen har også så mange gode navn:
“Maretorn”, “Edelgard”, “Villhjerte”, “Sønder” og “Knokkelnebb”.
Dette er navn som setter i gang fantasien, små smakebiter av den fabelaktige
fortellingen som venter deg.
Dette er den andre
boken fra denne verdenen, den første heter Vindeltorn
og den har jeg ikke lest. Det å begynne midt i en serie gjør at du virkelig
føler at alle karakterene allerede har en historie, det gjør dem både mer
mystiske og mer levende, i en av mine absolutte yndlingsserier så begynte jeg
med bok seks.
Boka var
- Litt som “Vokterens lærling”, skikkelig skummel
- Litt som “Bone”, med en mystisk dal med en lang historie
- Litt som folkeeventyr, den føles litt virkelig.
- Litt som “Narnia”, med et hemmelig rike og snakkende dyr.
Anbefales til alle
aldre. Les selv eller bli lest for.
Maretorn kom til meg i en bokpakke fra
Gyldendal, den er på 342 sider. Den finnes også som ebok
i ebokbib.
Gjesdal folkebibliotek
Bjørn Veen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar