Søk i denne bloggen

onsdag 1. april 2020

Alene gjennom av Michael Stilson

Fotball krever timing. Både på banen med å ha overblikk, gå på løp, sende pasning til rett person. Men også for hvilket lag du spiller for, og når du skal bytte klubb for å bli best mulig. Spiller du  et lag med for lavt nivå blir du aldri presset til å bli god nok, går du for fort opp i nivå og sendes på banen med spillere som er langt over ditt nivå kan du få deg en smell du aldri klarer reise deg fra. 

Fotball skaper mange følelser. Glede over å lykkes, tilfredshet med trening. Frykt for å mislykkes, for å skuffe de rundt deg og grådighet, etter suksess og penger. For spillet på banen er kjekt. Selv om det kan være kjedelig å terpe på detaljer, og det kan være tøffe taklinger og spisse albuer i treningskamper er det verdt det når den avgjørende kampen kommer og du får det til. Når hvert innlegg sitter, hvert skudd treffer, hver ball reddes, da er glemmer du alle treningstimene.  

Jeg smilte ikke. Jeg var iskald, selv om hele kroppen min oste av selvtillit. Jeg snudde med en gang og jogget rolig tilbake til posisjonen min. Jeg så hvordan de gule spillerne hadde en tommel i været eller applauderte. Men alt jeg kommuniserte var at jeg var klar for en ny ball.  
    For dette kunne jeg gjøre hele jævla dagen.” 

Så kommer det større spillet rundt fotballen. Foreldre, trenere, fotballklubber, fotballagenter og media. Et spill med mange aktører, med mye penger og det er ikke godt å forstå hvem du er på lag med, og hvem som er motstander. 

Når kontrakten er ferdig med Hertha, om Fredrik ikke har lyktes, så kan du bestemme klubb. Rosenborg, Sandnes Ulf, Kongsvinger, føkkings Bryne! Samme for meg. 

Dette er oppfølgeren til “Bare spille ball”, les den først. “Alene gjennom” starter litt etter historien i den boka sluttetFredrik, 17 år, har herjet OBOS-ligaen med Mjøndalen. Boken begynner med den dagen overgangsvinduet lukker. Fredrik vil vekk, helst vil han tilbake til Rosenborg, hjem til lagkamerater, og til Line, barndomsvenninnen som nå er noe mye mer for ham. Men igjen kommer faren inn med store planer og med skittent spill. Etter en virvelvind av hendelser sitter Fredrik plutselig i Berlin og skal debutere på Hertha Berlin i Bundesliga som 17 åring. Da føler du deg alene. Du kan ikke språket. Du bor på hotell. Alle som spiller på laget er opptatt av seg selv og sin karriere. Du kommer på trening uten noe forberedelser for din far og din agent har vært på fylla dagen før. Og det er noe skummelt med den agenten, det er noe galt her. Så kommer debuten. Oj ... 

Fredrik er litt som en Erling Braut Håland eller en Martin Andreassen, en sykt flink fotballspiller! Heldigvis har disse to mye flinkere folk rundt seg enn stakkars Fredrik. Det er rart at du skal føle deg ensom når du driver med lagspill. Mennesket er bedre når det er en del av et større oss, enn bare et ensomt jeg. Men Fredrik er mye ensom, han vil så gjerne bli sett.  

“--  Ostkurve? 
--Supporterne våre. Alle fotballspillere er alene, Freddie. Til syvende og sist. På jakt etter å passe inn et sted, være viktige og bli elska. Som alle mennesker. Jeg fant det her. Ostkurve er de gærningene som står på stadion i kamp etter kamp. I sol eller pissregn. Seier eller tap. De synger alltid, og de synger navnet mitt iblant. Jeg er en av dem. Og for dem handler det alltid om øyeblikket, fordi i Hertha har du ingenting annet.” 
Forskjellen på Fredrik på banen og Fredrik av banen er enorm. På banen kan han spillet, han kan regelen og han kan hevde seg. Av banen er det mange som finter ham, hvem kan han stole på, hvem vil han godt og hvem tenker kun på seg selv.  Dette er en bok om livet som utenlandsproff, men også en bok om det å bli voksen. Ingen av delene er lett. 

Boken er gitt ut av Cappelen Damm, den er på 248 sider. Den finnes som ebok i Allbok, den nye ebokleseren. Du må først registrere deg med epost i appen, så må du legge inn lånenummer og PIN-kode. Du finner ditt lånenummer i Ebokbib når du trykker på de tre strekene øverst til venstre.
Den er med i  leseaksjonen txt 2020: Drømmer: https://txt.no/bokene-i-txt-2020/ 



Bjørn Veen 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar