Sommerferie

Nyt den, det skal jeg.

God sommer

Bilde fra http://www.radicalpatron.com/photo-friday-gallery/

Iqbal Farooq og kronjuvelene av Manu Sareen

Dette er bok to om Iqbal Farooq skrevet av den danske politikeren og forfatteren Manu Sareen. Og dette er skikkelig tut og kjør:


 
Du har Iqbal sin far som bare vil bli gli inn i det danske samfunn. Iqbal sin bror, Tariq som er for smart for sitt eget beste. Iqbaal sin Onkel Rafig som er kun opptatt av å skaffe seg penger, gjerne lett, raskt og ulovlig. Og tilslutt Kaasem, som bor i samme blokk som Iqbal og er wannabe-gangster. 

Bland denne gjengen inn med forsvunne kronjuveler, gatekamper mellom ungdom og politi, en skummel sekt, ape- og geitetyveri samt en brennende gravemaskin så får du en heseblesende og hysterisk historie fortalt med et saftig dansk språk. Her er et par smakebiter på humoren:


Kaasem skal bli med Farooq-familien i dyrepark:

"All right, man, respeekt.Vi holder stilen for cool big daddy N. Vi ruller av sted"

"Hva i himmelens navn er det du snakker om, Kaasem?" spurte far.

"Æ, jeg er bare glad for jeg får være med."

"Da får du snakke som folk og ikke det derre underlige "big daddy"-språket. Hva tror du danske tenker når de hører det?


 
Foran møtet med "vanlige" danske innbyggere.

"Hvorfor skal vi ta på oss disse T-skjortene og klappehattene?" spurte jeg

"Det er for å vise at vi er sånn som danskene når de sitter og hygger seg."

"De sitter da virkelig ikke med klappehatter når de har det hyggelig. Ærlig talt far!"


 
Her ser du Iqbal sin far i sitt forsøk på å møte "vanlige" danske innbyggere:

  
Og en liten blødme til slutt:

"Men hvor er Mohammed?" spurte jeg.

"Kanskje han sitter hjemme og tegner Mohammed-tegninger" sa Thor

Alle har eit sultent hjerte av Bjørn Sortland

Denne boken har tatt litt tid før jeg har fått plukket opp. Bokcoveret og tittelen kan ta sin skyld for det. Men så snappet jeg opp hvor boktittelen kom fra, og ble mer interessert. "Everybody's got a hungry heart" syng Bruce Springsteen. Jeg forstod ikke Bruce Springsteen før jeg var noen og tjue (Og Bob Dylan tok jeg ikke helt før jeg nærmet meg tretti, men det er en annen historie).


Tingen med Bruce er at han har mange sanger om følelsen av å ville vekk. Han syng om rastløshet, om drømmen om noe bedre rundt neste sving og om hvordan ting føles bedre når du er i bevegelse. Jeg forstod ham da jeg stod i verkstedshallen på kveldsskiftet uten en plan med livet mitt, uten noe som dreiv meg, uten noen i livet  mitt og hørte "Dancing in the dark" på radioen:

"Message just keep getting clearer, radio's on and I'm moving round the place
I check my look in the mirror wanna change my clothes my hair my face
Man I ain't getting nowhere I'm just livin in a dump like this
There's something happening somewhere baby I just know that there is"

 Noen ganger hjelper sanger på denne måten. At de beskriver hva du føler. Livet mitt fikk ikke plutselig en ny vending på grunn av en sang, men det ble litt bedre. Litt bedre av at noen satte ord på rastløsheten.

Men hva med boka da, Bjørn? Hvordan er den? hører jeg noen spør. Vel, den er kort, den er søt, den handler om å ville vekk og den handler om Ida og Erik. To flotte ungdommer (vel, i alle fall slik Sortland skriv dem). Jeg vil ikke si så mye om det, men er du eller har du vært ungdom på bygda, gjerne på Vestlandet, så kjenner du kanskje allerede Ida og/eller Erik. Les den, det tar deg max to timer og du vil ha en god følelse i magen resten av dagen.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

På High school med vampyrer

Merket, en House of night-roman av P.C. og Kristin Cast


Tenk deg at du er på amerikansk high school. Plutselig, liksom, helt ut av det blå, liksom, dukker det opp en DØDSEKKEL fyr og gir deg et merke i pannen, FLAUT!!!!! Og så plutselig må du liksom forlate den DØDSKJIPE stefaren din og flykte til bestemor som er INDIANER og klok og sånt. Og siden du er VAMPYR og sånt må du liksom på vampyrskole og greier. Litt greit da at du liksom er utvalgt av Gudinnen.


Sånn opplevde jeg boken Kjapt fortalt er dette historien: Noen tenåringerhar en spire i seg, de kan bli vampyrer. De blir sporet opp og merket av en utsendt vampyr. Deretter blir de sendt til opplæring på House of night, en Vampyrskole. Dette er en skikkelig high school-plass, som er kjent fra utallige amerikanske filmer og serier. Intriger, maktkamp, vennskap og kjærlighet (og litt skolefag) er hverdagen her. Alle er skikkelig fine, og du har "de snille" på den ene siden og "de slemme"på den andre. Når jeg sier kan bli vampyrer er det for det ikke alle som overlever forandringen, bare på den korte uken vi følger Zoey sine første steg på House of night er det to som ikke klarer forandringen og dør. Eller gjør de det? I bakgrunnen er det ett eller annet skumlere som foregår.


Vampyrverdenen styres av kvinner, men ting ikke blir så mye bedre eller fredeligere enn når menn styrer. Zoey Redbird, bokens heltinne og jeg-personen er best, penest og snillest, og får raskt en liten gjeng kule utskudd samlet rundt seg. Mot henne står Afrodite, en maktglad tøs og alfahunnen på skolen. Hun er leder for Nattens Døtre, en klubb for elevene som (tror de) er noe på House of night. 


Dette er lett underholdning skrevet med et muntlig språk. (Som definitivt er en smakssak). Mye jenteintriger, kjekke gutter, mystiske lærere og en heltinne som ordner opp i alt. Den har hverken en så stor kjærlighetshistorien som Twilight, eller så mye sex som i True Blood eller Anne Rice sine bøker. Men underholdende på en såpeoperamåte. Liker du vampyrer og high school-serier så liker du denne.


CappelenDamm hadde en bokbloggturne om boken. Les andre sine meninger der
En lang positiv hos Ellikken og et herlig slakt hos Knirk