Prosten og hans forunderlige tjener av Arto Paasilinna

En røverhistorie i tre deler om en prost og hans bjørn. I første del befinner vi oss i den lille landsbyen Nummenpää i Finland der en middelaldrende prost tviler på sin tro og refser sin menighet. Menigheten får tatt hevn og forært prosten en bjørnunge i 50-års presang. Den setter i gang hendelser som ender med at i del to er bjørnen og prosten på vei ut i den store verden og havner i Russland på øya Solokvi. I del tre følger vi historien der de videre seiler rundt Europa, denne gang havner de i Malta, for til slutt å ende opp med en vakker slutt i nord.

Det kommer hele tiden drypp av historiske fra de forskjellige plassene prosten og hans bjørn besøker. I historien går trist og morsom hånd i hånd, men mest morsomt. Denne prosten treffer de mest utrolige folk, bland dette med mange småsære påfunn som loddrett spydkasting, søking etter intelligent liv i verdensrommet og bjørneoppdragelse, så ender dette opp som en riktig morsom bok.

Fra boken:
Atmosfæren ved Vampula kristelige folkehøyskole ble litt anspent da det nærmet seg sankthans. Da strømmet det på med deltagere til et kurs om parforhold, arrangert av kirkens utvalg for familieterapi; og forholdet mellom prost Oskari Huuskonen og biolog Sonja Sammalisto, som unektelig var nokså fritt, vakte anstøt. At de hadde en bjørn som het Dægern, bidro ikke til å dempe mistroen.
Forfatteren selv er en fargerik mann. Han har skrevet flere bøker, som Kollektivt selvmord, der en buss full av selvmordskandidater reiser til Nordkapp for å gjøre slutt på det hele og Tordengudens sønn, der sønnen av den finske tordenguden kommer til Finland for å misjonere.

Morsomme ungdomsbøker, det får jeg ofte spørsmål om, men det finnes ikke så mange av dem. Så da blir det barne- eller voksenbøker, denne er voksenbok. Dersom du liker Erlend Loe vil du like hans bøker. Så enten om du har vokst fra Kurt-bøkene og vil ha samme humoren i en voksenbok, eller om du har lest Loe sine bøker og vil ha mer vil dette falle i smak, den har den samme flotte underdrivelsen i humoren. Og det sies mye klokt om å gå i hi, noe i alle fall jeg kunne tenkt meg nå som det er mørkt klokken fem. 


Jeg fikk også denne boken av forlaget Aschehoug, vil du også anmelde bøker for dem, se Blogg for Aschehoug.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek