Så leser jeg boken. Og det handler om en klok, søt og voksen
14-åring. Sara, som hun heter, er mer voksen enn både det skilte naboparet og
de nesten skilte foreldrene sine. Hun er en jente som har blitt med på
flyttelasset fra Tromsø til Asker og så blitt glemt. Flyttingen skjedde brått,
noe skjedde mellom foreldrene som gjorde det nødvendig å flytte tilbake til
Asker. Storebroren husker og blir husket av gamle kompiser, foreldrene har nok
med seg selv, mens Sara blir gående alene og ensom. Hun savner bestevenninnen
sin fra Tromsø, hun klarer ikke finne tonen med noen her i Asker. Hennes glede
i hverdagen er å passe på halvannet år gamle Ivar. Hun liker også godt
samtalene hun har med moren til Ivar, Mia. Men så ryker ekteskapet og Mia
flytter ut. Sara må plutselig forholde seg til faren til Ivar, Adam. Det blir
vanskelig, for hun forelsker seg i ham. Han er 29, hun er snart 15.
Denne boken handlet mer om tanker en ungdom gjør seg om å bli
voksen og om voksenlivet enn bare om forholdet unge jenter/voksne menn. Det var
ingen Lolita
her, heller ingen ekkel gammel gris. Og ansvaret for det som skjer ble plassert
på den som har det, Adam. Dette ble en til slutt en glad bok om vanskelige
tema. Saras styrke i vanskelige situasjoner var til inspirasjon og hennes
kjærlighet til lille Ivar var vakker. Hennes tanker om voksenlivet og hvordan
hun skulle gjør bedre valg enn voksne rundt seg var kloke. Jeg håper at det
finnes en del “Saraer” der ute, for de vil bli gode og reflekterte voksne og
det trengs jammen. Kanskje voksne burde lese denne boken for å se at det finnes
fornuftige ungdommer?
Dette er en bok gitt ut av CappelenDamm og gitt meg i anledning
høstens bokbloggturne. Jeg er
først ut denne gangen, i morgen er det Lene som skal si hennes mening på sin blogg. Og
som eneste mann som skriver om boken, må si at jeg er spent på reaksjonene til
resten av bokbloggerne denne uken.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
PS: Linn T. Sunne har skrevet boken Lille
ekorn, om samme tema.