Søk i denne bloggen

mandag 22. oktober 2012

Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch

Om unge jenter og eldre menn. Det er igjen bokbloggturne, og jeg ba om boken “Alt jeg vil er å kysse deg” for å utfordre meg selv til å skrive om et vanskelig tema: Et forhold mellom en ung jente og en voksen mann. Et slikt forhold kan være alt fra overgrep til et “mai-desember”-forhold. Og om jenta er yngre enn 18, og dermed ikke myndig, eller under 16 og under den seksuelle lavalderen blir det enda verre.  For en ting er sikkert når det gjelder eldre menn og unge kvinner: Det er den voksne som har ansvaret. Jeg hadde på forhånd en del tanker før jeg begynte på boken om biologi og samfunnet, om hvordan krefter i kroppen og hodet krasjer mot samfunnets regler. Jeg visste ikke hva jeg fikk servert i denne boken og begynte å lese med bekymret mine.


Så leser jeg boken. Og det handler om en klok, søt og voksen 14-åring. Sara, som hun heter, er mer voksen enn både det skilte naboparet og de nesten skilte foreldrene sine. Hun er en jente som har blitt med på flyttelasset fra Tromsø til Asker og så blitt glemt. Flyttingen skjedde brått, noe skjedde mellom foreldrene som gjorde det nødvendig å flytte tilbake til Asker. Storebroren husker og blir husket av gamle kompiser, foreldrene har nok med seg selv, mens Sara blir gående alene og ensom. Hun savner bestevenninnen sin fra Tromsø, hun klarer ikke finne tonen med noen her i Asker. Hennes glede i hverdagen er å passe på halvannet år gamle Ivar. Hun liker også godt samtalene hun har med moren til Ivar, Mia. Men så ryker ekteskapet og Mia flytter ut. Sara må plutselig forholde seg til faren til Ivar, Adam. Det blir vanskelig, for hun forelsker seg i ham. Han er 29, hun er snart 15.

Denne boken handlet mer om tanker en ungdom gjør seg om å bli voksen og om voksenlivet enn bare om forholdet unge jenter/voksne menn. Det var ingen Lolita her, heller ingen ekkel gammel gris. Og ansvaret for det som skjer ble plassert på den som har det, Adam. Dette ble en til slutt en glad bok om vanskelige tema. Saras styrke i vanskelige situasjoner var til inspirasjon og hennes kjærlighet til lille Ivar var vakker. Hennes tanker om voksenlivet og hvordan hun skulle gjør bedre valg enn voksne rundt seg var kloke. Jeg håper at det finnes en del “Saraer” der ute, for de vil bli gode og reflekterte voksne og det trengs jammen. Kanskje voksne burde lese denne boken for å se at det finnes fornuftige ungdommer?

Dette er en bok gitt ut av CappelenDamm og gitt meg i anledning høstens bokbloggturne. Jeg er først ut denne gangen, i morgen er det Lene som skal si hennes mening på sin blogg. Og som eneste mann som skriver om boken, må si at jeg er spent på reaksjonene til resten av bokbloggerne denne uken.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Linn T. Sunne har skrevet boken Lille ekorn, om samme tema.

7 kommentarer:

  1. Den skal jeg også blogge om! Gleder meg til å lese den (har ikke fått den i posten enda) :) Likte anmeldelsen din!

    SvarSlett
  2. Du har grunn til å glede deg. Jeg gleder meg til å lese andre synspunkt om boken. Kjekt du likte bokmeldingen.

    Bjørn

    SvarSlett
  3. Denne boken likte jeg veldig godt. Jeg kan si at jeg kjenner igjen flere av venninnene mine og meg selv i flere av tingene hu føler (sier er kanskje riktig ord?)
    Det er lett å bli glemt - og det gjør vondt

    Isabel

    SvarSlett
  4. Jeg vil anbefale deg, og andre lesere, og lese de andre innleggene i denne turneen. Det er absolutt det beste med hele bokbloggturneen, det å lese hva mange mener om en bok.

    Bjørn

    SvarSlett
  5. jeg skjønte ikke slutten. den siste siden var veldig forvirrende. noen som kan forklare? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. da mener jeg siste siden i boka ;)

      Slett
  6. Hei. Beklager sent svar, boken var utlånt, så jeg fikk ikke sett på siden.

    Å lese en bok gjør den til litt din, det er deg, dine tanker og minner, som møter boken og sammen skaper dere historien. Sånn sett kan du legge i siste siden det du vil.

    Jeg tenker at siden det er det samme som står før fortellingen begynner som står etter, utenom siste linjen "det er over", så er det på en måte en innledning og avslutning som sier noe om selve innholdet i boken, mens selve fortellingen er det som skjer mellom.

    Du kan jo også spørre forfatteren selv på nettsiden hennes: http://cgmunch.com/

    Bjørn

    SvarSlett