Nærmere høst av Marianne Kaurin

Den 26. november 1942 ble 532 norske jøder arrestert og sendt ut av landet med skipet Donau, dette er er historien til fem av dem. Historie kan fort bli tørt og kjedelig med side opp og side ned med navn og årstall. Du kan bli helt nummen av all fakta. Så nummen at antall døde, antall skadde, flyktningtall bare blir tall, ikke mennesker. Da er historiske romaner viktige, de kan vise deg menneskene bak tallene. Denne romanen er satt til et okkupert Oslo i under andre verdenskrig og handler om familien Stern som er jødiske.

Da jeg hadde lest første kapittel av boken smelte jeg bokpermene sammen og la boken på hyllen. Dette Evi Bøgenes-smøreriet (spør din bestemor om Evi Bøgenes) var ikke noe jeg ville ta meg tid til. Men siden jeg hadde fått boken ga jeg den en ny sjanse, og det angrer jeg ikke på. For boken er en personlig fortelling om historiens største tragedie. Den gir ansikt og tanker til fire av de mange millioner jøder som så meningsløst mistet livet. Vi møter familien Stern med døtrene Miriam, Ilse og Sonja, mor Hannah og far Isak høsten 1942 i en bygård på Grünerløkka.
 
Boken åpner som nevnt med Ilse og hennes svermeri for Hermann Rød som bor i samme bygård. Men det blir fort alvor. Miljøet i bygården blir preget av det som skjer i et okkupert Oslo. I butikken til Isak dukker det opp hets mot jødene. Vi følger Hermann som har sine hemmeligheter, farlige hemmeligheter. Så blir det verre, Isak blir arrestert. Og i et dramatisk kapittel følger vi naboen til familien Stern, hanfår en uventet rolle den 26. november som preger ham videre. Og enda mer spennende blir det når Ilse ikke er hjemme denne sjebnesvangre dagen.

Boken maler ikke ut scener med bred pensel, men forteller med en nøktern tone historien om deportasjonen av jøder fra Oslo gjennom de forskjellige familiemedlemmene og naboene deres. Boken vekker ikke avsky, mer ettertanke. Jeg vil anbefale at du kan litt om andre verdenskrig før du leser denne boken, det nevnes  kjente navn uten at det nødvendigvis blir forklart. Boken lar deg ofte tenke deg til resten. Les denne boken for å få et lite blikk inn i hverdagen til jødene i Norge under andre verdenskrig. Les den for å gi krigens offer et ansikt. Det er en mørk bok, mye vondt skjer, men fortellingen er ikke bare om å miste, men også om og håpe.

Denne boken fikk jeg spørsmål om jeg ville lese av Aschehoug, noe jeg ville, og jeg fikk den da tilsendt. Boken er på 245 sider. Den er en del av høstens tXt-aksjon, Smak. I årets aksjon er det ungdommenes egne stemmer og kommentarer på Uprisen som har talt. I år ble Uprisen delt, de to vinnerene ble denne og "Sammen skal vi holde himmelen" av Ellen Fjestad.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS! Les også 26. november: Fire fortellinger fra det norske Holocaust. Et tegneseriealbum av Mikael Holmberg om denne mørke dagen.