Elin under havet av Sofia Malmberg

Noen bøker er vanskelige å formidle. Grunnen kan være noe så banalt som et uheldig omslag eller en kontroversiell tittel. Men det kan også være på grunn av den handler om noe vanskelig. Elin under havet er vanskelig på grunn av et alvorlig tema. Det handler om overgrep.

Elin er en ensom ung jente med travle foreldre og ingen venner. Hun er interessert i kampsport og kommer i kontakt med André på nettet.  Han sier han har en skole som hun kan begynne på. Så det virker som ting skal ta seg opp, men så går det så galt. For André er ikke interessert i å lære vekk noe, han er bryr seg kun om seg selv og sine lyster. André gjør ting med Elin som voksne menn ikke skal gjøre med unge jenter. Elin flykter inn i en fantasiverden. Hun driver med elven og ut i havet der hun synker til bunns. Så følger hennes kamp for å takle det som har skjedd. Kommer Elin ut igjen på den andre siden?

Det er en vond historie. Kampen Elin fører i hodet sitt, skyldfølelsen, håpløsheten, er sterk lesing. Men det er også en historie om håp. Dette er en kort tegneserieroman.  Bilder kan si mye, og tegningene her tilfører denne historien ting som ikke er så lett å si med bokstaver.

Her er andre gode bøker om dette vonde temaet:

Alt jeg vil er å kysse deg av Charlotte Glaser Munch, 2012

Lille ekorn av Linn Sunne, 2012

Pedo av Grete Kvalheim, 2012

Skitten snø av Mahmona Khan, 2011

Si det! av Elen Betanzo, 2010

Vegen heim frå Sarajevo av Rønnaug Kleiva, 2009

Ingen ild tenner stjernene av Tor Fretheim, 2008

Eventyret om den slemme rotta av Bryan Talbot, 2008

Du kjenner meg ikke av David Klass, 2003

Sets sang av Kari Woxholt Sverdrup, 2003

Jomfru Marita av, Berit Hellem Giil, 2002

Blåveispiken av Lisa Blomqvist, 1998

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Ildkrøniken: Begynnelsens bøker 2 av John Stephens

På flukt i tid og rom: 1899 og Sydpolen. Gategutter og alver. Velkommen til bok to i serien Begynnelsens bøker. (les om den første, Smaragdatlaset, her.)

Ett år har gått siden hendelsene i Cambridge Falls. Søsknene Kate, Michael og Emma er tilbake igjen på barnehjemmet, fremdeles uønsket, fremdeles foreldreløse. Men i en verden der Kate kan styre tiden med Smaragdatlaset og magien lurer rundt hvert hjørne kan ikke freden vare. I en meget dramatisk start på boken forsvinner Kate tilbake i tid. Igjen står Michael og Emma alene.

Det er videre to historier som følges. I nåtiden ledes Michael og Emma av Dr. Pym i en febrilsk leting etter begynnelsens bok nummer to: Ildkrøniken. I hælene har de Stormagulens onde undersåtter ledet av den irske kjempen Rourke. Stadig sørover drives de, til de tilslutt når Sydpolen. Hva kan skjule seg der i isødet?

 I fortiden fører Kate en febrilsk kamp for å komme tilbake til søsknene sine, og for å finne ut hemmeligheter om deres hovedfiende Stormagulen. Hun befinner seg i New York, 1899, bare dager fra nyttårsaften, da det største ritualet verden har sett skal skille den magiske og mundane verden. Hvem er den mystiske Rafe? Og hvordan er deres skjebner sammenvevd?

Forrige bok var Kate sin bok, denne er Michael sin. Smaragdatlaset viste seg å være en bok for å styre tiden, så hva styrer Ildkrøniken? Hvem skrev disse bøkene? Og hvem er egentlig deres store fiende, Stormagulen? Noen svar gis her, men stadig flere spørsmål dukker opp. Og slutten får deg til å ønske du hadde bok tre nå. 

Ildkrøniken er kanskje litt dystrere enn Smaragdatlaset. Ansvar er en tung bør, og den blir her lagd på unge skuldre. Michael er ikke klar for å være den som leder, men gis ikke et valg.

Men for all del, dette er lettbent underholdning, og til tider er det riktig så festlig. Som i første boken er det bipersonene som er stjernene synes jeg. Både de to gateguttene Kate treffer på i fortiden og de fabelaktige alvene i nåtiden er mer underholdende enn Kate som stadig må reddes og Michael med sin stadige oppvekstangst.

Ildkrøniken er en ganske tradisjonell fantasybok, men den sjarmerer deg i senk med sine gode replikker, sitt festlige persongalleri og sine enorme mengder av spenning. Den gir deg denne hva-skjer-nå-følelsen som gjør at du bare må lese litt til. Den siste boken vil nok bli en feiende finale, og da med Emma i førersete.. Anbefales for alle som liker fantastisk litteratur.

Denne boken ble lest for CappelenDamm sinBokbloggturne. I går blogget Julies Bokbabbel om boken, i morgen er det Lesejenta sin tur.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Enders spill av Orson Scott Card

En science fiction klassiker endelig tilgjengelig på norsk igjen.

I en fjern fremtid forbereder menneskeheten seg på den tredje og endelige krigen mot en fiende kalt Eddere. Sist gang tapte de nesten, bare reddet av et taktisk geni som slo en sterkere og overtallig flåte. Så det siste slaget de forbereder seg til er et på liv eller død for hele menneskeheten. I desperasjon blir det operert inn ”overvåkere” på barn fra fødselen for å plukke ut de beste ledertypene til den kommende krigen i håp å finne et nytt geni som kan redde menneskeheten. 

 Lille Ender Wiggen er seks år når boken begynner og når de fjerner hans ”overvåker”. Han er lettet over å være kvitt den, og dermed sjansen for å bli tatt fra familien og sendt vekk. Men han er også bekymret, på mange måter har denne overvåkeren også vært en beskytter mot skolekamerater og mot storebroren. Han ble nemlig født som en ”tredje”. I fremtiden er det for mange folk på vår klode og det er kun lov å ha to barn. Ender var et unntak fra loven på grunn av hans to søsken, Peter og Valentine, var så lovende kandidater. Det viser seg fort at hans bekymringer er reelle. Han etterlater skolens bølle bløende på bakken og unngår så vidt at leken med storebroren blir blodig alvor.

Så står plutselig Oberst Graff fra Internasjonal flåte (IF) på døren for å hente Ender og sende ham av gårde til Krigsskolen i Beltet, en romstasjon i bane rundt jorden hvor han igjen skal bli observert og bedømt døgnet rundt mens han trener for å kunne gjøre sin innsats i den kommende krigen.

Og om det virket som tøffe tak på jorden er det småtteri i forhold til tilværelsen på Krigsskolen. Her er de beste og de skarpeste samlet og alt er en konkurranse. Det er dette som gjør boken interessant for andre en romkrigsentusiaster: Du lærer mye om hvordan det sosiale spill fungerer mellom konkurrenter, hvordan ledere formes og hvordan folk reagerer på ulik sosial stimuli.

Det høres kanskje brutalt ut dette, og det er det for så vidt. Boken er for deg som liker konkurranse. Krigsspillet på skolen, lekeslag i vektløs tilstand, er en konkurranse mellom alle de forskjellige kompaniene her. Med en egen tabell og jevnlige slag mellom kompaniene, er det som sport har kommet tilbake til røttene sine, krig. Vi lærer spillet med Ender, som snart viser snart sitt talent for taktikk. 

Det er også spennende å lese om livet på romstasjonen. Det er som en kostskole på steroider der vi følger Ender sine forsøk på å finne sin plass. Her er mange intriger og mange forskjellige typer mennesker han treffer. Og ikke minst beskrivelsene på hvordan det er å være vektløs, der opp og ned ikke er faste punkt, men alt etter hvordan du ser det.  Alle har fått et slags nettbrett som de bruker i all undervisning og som beskjeder blir gitt på, det kan også misbrukes, noe Ender finner fort ut av. Det er også et dataspill her som eleven blir oppfordret å spill, sjeldent har jeg lest så gode beskrivelser av frustrasjonen av å stå fast i dataspill. 

Det er lite romanse her. Men en del om søskenkjærlighet på godt og vondt. Både Peter og Valentine er viktige personer i Ender sitt liv, på godt og vondt. Etter hvert som tiden går blir de to viktige stemmer i politikken på jorden. For når kommer Edderne? Og kan de stoppes denne gangen?

Denne er for ungdom og oppover. Den er fabelaktig, les den, les den, les den. Sa jeg les den?

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Filmen kommer 1. november i år. Ender's game Her er traileren:

Den siste lærling 1. Heksenes hevn av Joseph Delaney

1997: Jeg var på laiv, Grå vår. Jeg var soldat i Grev Milochs følge og vi var på sporet av hekser. I det lille lenet Synn var mørke krefter sluppet løs. Det var natt, ute var det stupmørkt, inne var det kun et stearinlys som holdt mørket borte og meg våken der jeg satt på vakt. Så, et skrik fra skogen. Det ble etterfulgt av løping mot huset akkompagnert av redselsskrik som ble til rop om hjelp da noen dundret på døren. Med skjelvende føtter og klamrende til det padda sverdet gikk jeg ned for å åpne. Inn datt to blodige, vettskremte handelsmenn. Døren ble fort slått igjen bak dem og låst. Så fortalte de stotrende om sitt midnattsmøte med en klok kone som hadde blitt brutalt avbrutt av et monster. Den kloke konen ble revet i filler og de klarte så vidt å unnslippe med livet i behold. Vertshuset våknet til liv og våpenføre menn og kvinner ble sendt ut i natten for å jakte ned monsteret. Og der ute i mørket, til tross for jeg visste at det bare var spill, var jeg overbevist om at et monster lusket rundt, på jakt etter neste offer. Hendene svettet og hjertet banket vilt i brystkassen ved hver minste lyd. Men skogen var tom og det viste seg senere at handelsmennene var heksejegere, og den kloke konen var en heks de selv hadde drept.

Poenget med denne historien er at forfatteren får meg til å føle den følelsen der ute i skogen. Det å stirre inn i mørket og merke at noe stirrer tilbake. Vi mennesker har naturlige redselen for mørket. Redselen setter kroppen i stand til å flykte eller kjempe om noe farlig skulle komme om natten. I dagens samfunn er det få ting som kan true oss, og det er sjeldent stupmørkt, men kroppen husker. Og det merket jeg da jeg leste denne boken.

I Vokterens hemmelighet møter du Thomas Ward, syvende sønn av en syvende sønn. Selv om han kan se ting som andre ikke kan er hans største bekymring hva han skal bli når han blir stor. Gården er gitt til hans eldste bror, og alle de andre brødrene har faren fått ordnet lærlingplasser til. Så kommer Skrømtvokteren til gards. Hans jobb er en ensom en: Han fordriver de døde og passer på Grevskapets befolking mot nattens skapninger. Nå trenger han en ny lærling og det skal bli Tom.

Tom lærer på den harde måten at netter i Grevskapet er mørke og full av redsler. Den første lærdom er å overvinne sin egen frykt, han må overnatte i et hjemsøkt hus.  Og om Tom klarer å holde ut her vil han møte alle nattens grusomheter: Gaster, gjenferd, buver, hekser og jenter med spisse sko. Livet som vokterens lærling er farlig, han er den siste lærling, og hver dag kan være hans siste.

Jeg trodde jeg fikk fantasy, men dette var jo skrekk. Og jeg liker det. Jeg liker at han ikke fyller på med beskrivelser. Alle monstre dør om de kommer i dagslys, de er ikke lengre skumle, på samme måte blir ting mindre skummelt jo mer det blir beskrevet. Og jeg liker hvordan forfatteren bruker alle disse redslene vi alle har kjent på. Redd for mørket. Redd for noe er etter deg. Redd for å dø.

Boken er grøssende bra, og den første av fire på norsk. På engelsk er det mange flere (http://www.spooksbooks.com/).

Filmen kommer jammen også i høst: 1. november, Seventh son: Den siste lærling

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek