Rød som blod av Salla Simukka

Lumikki betyr Snøhvit på finsk. Lumikki er også fornavnet på hovedpersonen i denne eventyrlig gode boken. Historien som fortelles er ikke et eventyr. Her er ingen “leve lykkelig alle sine dager”-slutter. Her får ikke prinsesser sin prins. Dette er en hardkokt thriller fra Finland med narkopenger, drap og korrupt politi. Men selv denne kalde og brutale verden er heldigvis ikke helt uten drømmer

Plottet, selve motoren i historien, er solid, ikke originalt. Det gjør jobben med å drive historien fremover I en halvstor by i Finland drives det på med doplanging, her er prostitusjon, narkolangere, korrupt politi, ungdom på skråplanet og en skadeskutt hovedperson, Lumikki Andersson, 17 år. Hun finner blodstenkte pengesedler på skolens mørkerom og blir dratt inn i en underverden av vold og svik. Og det er hovedpersonen Lumikki som bærer boken. Jeg tenker hun er mer enn kun en fortelling. Under jakten på hvor pengene får du stadig glimt av fjern og nær fortid som har gjort henne til den hun er i dag. Tøff og uredd, men hun er ikke blitt det uten kamp, og sårene har enda ikke helt grodd. Hva skjedde egentlig med henne som barn, som gjorde at hun ble en annen? Og hvem var denne gutten hun en gang kjente med de lyseblå øynene?

“Hun skalv av kulde og utmattelse. På gulvet bølget det av rødvin og glasskår. Hun tok på seg de høyhælte skoene og kløyv ut av fryseboksen. Skoene var praktiske fordi bare en liten del av skosålen var i berøring med gulvet. Med forsiktige skritt gikk hun mot døra. Hun var nøye med å trå mellom glasskårene.

Først nå gikk det opp for henne at hun hadde kunnet rope om hjelp. Sannsynligvis ville noen hørt det.

                   Men den tanken hadde ikke streifet henne. Hun hadde aldri noensinne ropt om hjelp.”

Så plottet er hverdagslig og verden realistisk. Lumikki har lært på den harde måten at hun må ta forhåndsregler og være på vakt. Jeg tenkte boken sitt språk ville være knappe beskrivelser og hovedpersonen en hard person med samarbeidsproblem. Så dukker det menneskelige i Lumikki opp, om når hun forfølges av mann med pistol og får ”Kalle Klovn” sangen på hjernen eller når hun står i dusjen for å få varmen i seg og lar tankene spinne om hvordan minner så sterkt er knyttet til lukt. Og i den kalde verdenen dukker det ut av det blå opp noen helt eventyrlige skildringer.

“En annen verden. En annen virkelighet.

            Farger, lys, lyder. Blått som gikk over i grønt og gult på et øyeblikk. Oransje som ble til bølgende gull. Fiolett som ble til snirklende ranker av vinrødt, lilla og fuksia. Musikk, sang fra sirener, sukk i skog, klirr fra krystaller, glemte ekko fra dype grotter, kammerspill fra palass og slott, klang av små bjeller som for forbi, bakom ryggen, forsvant og dukket opp igjen.

En eventyrverden”

Sammen med den sammensatte hovedpersonen gjorde disse små fargeklattene i en ellers grå verden boken for meg. Jeg fikk en håndfast krim med god driv ispedd noe nydelige øyeblikk av noe mer svevende og sanselig. Denne boken er for dem som har lest en bok eller ti fra før. For selv om handlingen tar sted over kort tid og setningen er korte, er historien en som vrir og vender seg, i samme kapittel kan plutselig både synsvinkel og plass brått skifte.

Det hele begynner søndag den 28. februar, og slutter seks dager etterpå, fredag 4. mars og i Finland kjennes kulden godt. Navnene her kan virke litt fremmede og eksotiske, men folk, folk er de samme uansett hvor du er i verden. De gjør de samme feil, men de kan også gledelig overraske. Av og til kan selv slutter bli bra uten eventyrets ”levde lykkelig alle sine dager”. 

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek