“Det er vinter,
og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen.”
Da jeg satte meg ned med denne boken var det som å tre inn i den. Boken er stille og varsom og den la seg som nysnø rundt meg, den dempet alle lydene og en boble av ro ble skapt rundt meg. Hvert kapittel begynner med en nydelig liten skisse, hver side er kort med mye luft rundt. Dette er en bok som nytes, ikke slukes.
Da jeg satte meg ned med denne boken var det som å tre inn i den. Boken er stille og varsom og den la seg som nysnø rundt meg, den dempet alle lydene og en boble av ro ble skapt rundt meg. Hvert kapittel begynner med en nydelig liten skisse, hver side er kort med mye luft rundt. Dette er en bok som nytes, ikke slukes.
Å lese en bok er å sette seg selv og livet sitt på pause for en stund. Alle dine tanker, hele ditt liv settes på vent og du trer inn i en annen sitt liv. Når du er syk settes også livet ditt på vent, og hovedpersonen her er syk. Livet du får fortalt i denne historien fortelles av en navnløs "eg", og den foregår her og nå. “Det går bra” sier den unge til alle. Selv om det ikke gjør det, selv om det gjør vondt. Dette er en feiring av en annen type helt enn vi er vant med, den er nydelig til tross for det gjør vondt å lese den. Bøker, som liv, tar dessverre slutt.
Boka er gitt ut av
Gyldendal, den er på 80 sider. Rune Markhus står for alle tegningene.
Bjørn Veen
Gjesdal
folkebibliotek
