Moxie av Jennifer Mathieu

Lang, lang rekke

Guttene er frekke,

(og jentene bare smiler det vekk).

Noen ganger må du forstå, før du kan forandre. Noen ganger må du vise vei før andre følger etter. Det å stå opp for noe du tror på er skummelt, for det å bli synlig er ikke det Vivian vil. Hun vil bare gå i fred med venninnene til hun er ferdig med skolen og kan flytte fra den lille, konservative fotballbyen i Texas. Her kan nemlig fotballguttene gjøre hva de vil og si hva de vil, for de sitter med hele makta. Lærere og foreldre lar dem holde på så lenge fotballaget gjør det godt. Og det gjør de, de er hele byens stolthet. 

Men blir du presset for langt vil du til slutt reagere, og en dag får Vivian nok. Nok av hånlige kommentarer mot jenter som har en mening, nok av klåing forkledd som “uhell”, nok av å bli tråkket på fordi hun er jente. Hun slår tilbake med det skrevne ord. En fanzine kalt “Moxie” legges ut på skolen helt anonymt. Det viser seg fort at hun er ikke alene med sine tanker og sammen er blir jentene sterke. Men sterke er også kreftene som ikke vil ha forandring. Kan de sammen endre et fastgrodd syn på kvinner eller blir ting som før?

Dette var en bok jeg best kunne forstå gjennom bipersonen Seth. Jeg er mann i samfunn som er langt framme med likestilling, men det er fremdeles i min favør. Fordelene til menn er så inngrodd i historier, i samfunnet, i språket, at du må forstå før du kan forandre. Denne boka gir forståelse.

Den største feilen med boka er at det er lite om sosiale medier her. Det er gjerne der du får det verst om du prøver å gjøre en forskjell, og det er der de anonyme meldingene kommer. I boka vet Vivian hvem som er venner, og hvem som er fiender. På nettet er det mye verre.

Boka spiller på alle store følelser, den har dramaturgien til en film og den er veldig amerikansk. Men temaet er aktuelt for hele verden.

Jeg fikk denne av Kagge forlag. Takk. Den er på 326 sider og finnes også som ebok på Ebokbib. Boken er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Plutselig film: 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek