To bøker om psykisk helse: Litt redd bare av Alexander Krag og Hva gjorde jeg med pengene av Maren Skolem

«Ingen snakker om hvor vanskelig det er å snakke om det som er vanskelig»

Psykiske problem. Vanlig. Vanskelig. Det er en skam knyttet til psykiske problemer. Det fører til at de som går gjennom det ikke vil snakke om det, selv om det er det som virkelig hjelper. Men ved å si det høyt, ved å gjøre andre oppmerksomme problemet, det gjør det virkelig, det endrer hvem du er, og ikke minst hvordan andre ser på deg. Det å lese er å lese tanker til andre. Det å lese tankene til noen som sliter er skummelt, du kommer veldig nær. Men du kan lære mye.

Jeg har lest to bøker om psykiske problem: Upris-nominerte «Litt redd bare» av Alexander Krag og helt nye «Hva gjorde jeg med pengene» av Maren Skolem

«Litt redd bare»:

«Jeg står som spikret fast i gulvet. Er søtten år og nesten voksen og står foran mamma og pappa som et barn. Inne i meg er det mørkt som rett før regn.

Er kvalm, hvisker jeg og kremter. Litt redd liksom.»

Cornelius, C, går på videregående, en bedrestilt ung mann med et godt liv med gode venner og gode evner. Så, ut av det blå, på fest, blir han overvelde av kvalme. Han kjenner en redsel, men forstår den ikke. Og med det blir han også redd de rundt ham, redd for at de skal se han er blitt annerledes. Han skammer seg, og sier først ikke til noen hva som skjer. Men han kan ikke stå denne stormen ut alene.

Boka er på 215 sider og vinner av Uprisen 2022. Boken er også del av Foreningen !Les sin tXt-leseaksjon for 2022: Løyndom

«Hva gjorde jeg med pengene»:

Johanne studerer journalistikk. Det er godt å komme seg vekk fra lillesøster som har blitt en av Norges største influenser. Gjennom studentavisen intervjuer Johanne gitaristen i lillesøsterens yndlingsband i forbindelse med en konsert. Han er sjarmerende, hun blir betatt og haler ham med seg hjem. Men så vil hun ikke noe mer. Men det vil han. Det er vondt, det er stygt og det setter tonen for boka. Hun skammer seg, og sier ikke til noen hva som har skjedd. Kort tid etter lanseres en turne, der lillesøsteren til Johanne skal være med bandet. Johanne kan ikke la henne være alene på turne med denne mannen, så hun kommer opp med en sak, søker om støtte, selger den inn til bandet, og vipps, mot lillesøsterens vilje er Johanne med på turne. Det blir vondt.

Den ene krisen utløses av en forferdelig hendelse. Den andre kommer mer ut av det blå (selv om jeg leser inn at weed-røyking kan ha noe med saken å gjøre). Begge gjør det som er naturlig, ikke lurt, men naturlig, de sier ingenting til noen og prøver å skjule det.

Historien til Johanne er at det er jævlig å bli voldtatt, og det preger resten av livet ditt. Den blir et stort, svart teppe over hele historien. Sånn sett vil det å lese boka beskrive godt hvordan livet etter en voldtekt kan være, men den kveler hele fortelling.

Historien til C er mer fragment, her er mer tanker og mer reaksjoner fra de rundt ham. Den bruker været som bilde på hvordan C. føler seg, og det skifter, det gjør at boka både er lys og mørk. Det gjør det lettere å leve seg inn i historien. 

Nå skal det sies at jeg selv har vært i C sin situasjon, så det er lettere for meg å forstå hans historie enn Johanne sin.

Ta vare på helsen din, fysisk og psykisk. Har du problemer: Snakk om det, snakk til noen du stoler på om problemene dine. Det kan være venner, foreldre, lærere eller andre voksne du stoler på. Jeg har vært der, jeg vet det hjelper. Dersom du vil snakke med noen «nøytrale: Her er gode tips: https://www.ung.no/psykisk/psykiske-vansker

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek