Den sommeren pappa ble homo av Endre Lund Eriksen

"– Herlig det her, sa pappa. – Bare å nye livet. Jeg så på Indiane. Hun så spørrende tilbake på meg. Men hun kjenner jo ikke pappa så godt. Pappa er ikke typen til å si at livet er deilig og om litt er kaffen klar. Han drikker og spiser og så går han på do, med avisa."

Det er sommer ferie. Arvidsjaur, eller Arvid som han av åpenbare grunner foretrekker, er ikke på sin vanlige Sydentur med mor og far. Derimot er han og faren på sommerferie i Nordfjordbotn sammen i en slitt campingvogn. Det eneste Nordfjordbotn har av attraksjoner er en utedass!  På denne utedoen ligger en gjestebok, og det er i den Arvid forteller sin historie.

"Jeg satt og studerte pappa nøye.Nei, han svingte ikke med hoftene når han gikk. Han hadde ikke knekk i håndleddet.Han snakka ikke med lys fjollestemme.Han fniste ikke.Og så vidt jeg kunne se, hadde han ikke begynt med pudder eller maskara, sånn som Jan Thomas. Jeg syntes ikke han så homo ut i det hele tatt."

Historien er full av forviklinger.  Her er to fedre som blir mer enn gode venner. Her er barna deres som svært aktivt motarbeider dem. Og det er to hunder, Waldo og Lady, som fort blir mye mer enn venner. Arvid vil ikke at faren skal være homofil, Indiane vil heller ikke at de to skal være sammen. Indiane er mer interessert i Arvid, som på sin side ikke er så interessert i jenter. Frank, bestekompisen til Arvid, er derimot kun interesser i ”deilige” damer. Så Arvid blir tvunget til å tilbringe mye tid med Indiane for å jobbe mot fedrenes forelskelse, og kanskje er det ikke så forferdelig å være med henne, så kommer Frank på besøk…

"– Det kommer an på, sa Indiane, og knekte opp geværet og la i et nytt skudd. – Jeg tror ørreter flest foretrekker et knips i hodet i stedet for en krok i munnen, knekt nakke, steiking – og så å bli tygd og svelgt, gli gjennom magen og tarmen og komme tilbake i vannet som bæsj. Ville ikke du gjort det?"

Det handler om pubertet, familieliv, vennskap og kjærlighet.  Og det er morsomt, jeg lo høyt flere ganger. En glad historie om alvorlige tema. Det er viktig å få utfordre sine fordommer. Og den siden der Arvid beskriver det å miste en bestevenn til puberteten var veldig fin. Etter mange dramatiske bøker var det godt å lese en bok med fingeren godt plantet i jorden.

"– Takk, mumla pappa, og smilte til Roger på en måte som var heller mistenkelig. Jeg tror det er det som i bøkene blir kalt ”fårete.  Jeg synes ikke pappaer bør oppføre seg fårete."

Boken er utgitt av Aschehoug forlag og er på 187 sider.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek 

Ungdomsbøker.no blir ubok.no!

 Har du hørt om siden Ungdomsbøker.no?

Slik presentere de seg:

Hei du! Liker du å lese?
Ungdomsbøker.no er et uavhengig nettsted som hjelper deg å finne din neste favorittbok. Med 654 bøker i bokdatabasen (og nye hver uke) er det mye å velge mellom!

Fra og med torsdag 7. februar skal Ungdomsbøker hete ubok.no. Hvor spør du, vel la de fortelle?

Tre gode grunner til det:
 
Det er kortere og enklere, både å si og skrive.
Det er enklere for mange nettlesere at det ikke er en ø i navnet.
Det inkluderer mer enn bare ungdomsbøker, her skal du kunne lese om alle typer bøker ungdom leser! 

Ungdomsbøker, voksenbøker, tegneserier, engelske bøker, det er opp til dere hva dere ønsker at vi skal ha med.

 Det bli spennende å se forandringene på denne gode siden om ungdomsbøker med mer.

Nominert til Uprisen 2013

Bedre sent enn aldri, her er årets nominerte bøker til Uprisen

Ellen Fjestad: Sammen skal vi holde himmelen. Schibsted.
Magne Hovden: Åndejegerne. Aschehoug.
Marianne Kaurin: Nærmere høst. Aschehoug . Les Ungdomsboka sin mening her
Lars Mæhle: Fuck Off I Love You. Samlaget. Les Ungdomsboka sin mening her
Arne Svingen og Helene Uri: Din vakre jævel. Gyldendal.
Dette mente Beate Ranheim om boken på årets IBBY-presentasjon: Dum, kjempedum bok!

I år har nominasjonsjuryen løftet fram fem bøker som får hederlig omtale. Også disse bøkene var godt likt av leserne:
Lisette Askø: Synnes puslespill. Publica bok AS.
Taran L. Bjørnstad: Picassokvinnen. Cappelen Damm.
Stein Morten Lier: Rookie. Aschehoug.
Simon Stranger: Verdensredderne. Cappelen Damm.
Siv Wyller: Hockeysveis fører til dårlige rim. Cappelen Damm. Les Ungdomsboka sin mening her

Jeg savner boken  Min tid kommer av Nina Vogt-Østli som jeg syntes var en av de beste i fjor. Ellers mye bra. Om jeg skal tippe på noen vinner, vel da går jeg for Fuck Off I love you av Lars Mæhle. Som jeg sa i min mening om boken:
Dette er spennende. Boken begynner rett på handling og slipper deg ikke før siste side er lest. Kort, konsis og det skjer noe hele tiden. Dette er sånne bøker ungdom vil ha, og de kommer på nynorsk, se bare på  Saiko, Bebe, Alle har eit sultent hjerte og denne. 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Vakre skapninger, Beautiful creatures nr 1 av Kami Garcia og Margaret Stohl

Solen krøp over teppet på Lenas gulv, det oransje lyset fikk alle fargene i teppet til å lyse i hundrevis av nyanser av gull. Et øyeblikk lyste Lenas ansikt, øynene hennes, håret, alt lyset traff, som gull. Hun var vakker, hundre år og hundre mil borte, og akkurat som ansiktene i Boken, liksom ikke helt menneskelig

Vi møter femten år gamle Ethan i en liten sørstatsby i USA kalt Gatlin. Om dagene drømmer han om å komme seg vekk, om nettene drømmer han om en jente. Hver natt den samme dramatiske drømmen om den samme vakre jenta. Så begynner hun på skolen hans, ut av drømmene og inn i virkeligheten kommer hun, Lena Duchannes. Deres første møte er elektrisk og dramatisk, og så blir det verre. For det første er Lena er niesen til Macon Ravenwood, en mystisk mann skydd av alle i byen. For det andre hviler det en forbannelse som over henne og hennes familie, en forbannelse som også involverer Ethan. For det tredje vil noe skje med Lena når hun blir 16, noe farlig. Ethan går fra en wannabe-outsider til å bli virkelig utstøtt. Med en far som har låst seg inne, med en mor som ble drept i en bilulykke og  med en hushjelp, Amma, som har mørke hemmeligheter ville det vært lett for Ethan og gi opp, men han har Lena. Sammen overvinner kjærligheten alt, eller?

Å lese bøker ut fra anbefalinger er en god ting, plutselig kan en ny favorittbok dukke oppe. Denne boken ble anbefalt av Beate Ranheim, og selv om de fleste andre bøker jeg har prøvd i sjangeren paranormal romanse ikke har truffet blink likte jeg jo godt Shiver. (ikke på norsk enda, hallo!!). Men dette ble mitt siste forsøk, denne sjangeren er ikke for meg, og dette er hvorfor:

Husker noen slike 3d-bilder du måtte stirre “igjennom” på et fargerikt kaos som sakte ble et 3d-motiv? Denne boken var sånn, bare at jeg aldri så motivet. Av og til ante jeg noe flott, men til syvende og sist fikk jeg det ikke til. Det som hindret meg var:

Teksten. Å klage på oversettere er en uting, de er hardarbeidene og dyktige. Men det jeg kan si at er det valget som er tatt her er med å legge teksten så nært opptil originalspråket amerikansk fungerer ikke for meg. Det blir for mange direkte oversatte amerikanske uttrykk, ord og vendinger at jeg kunne like godt lest originalen.
Dramatikk. Når alt er dramatisk hele tiden blir det vanskelig å bli engasjert. Litt som the loudness war innen musikk, der det viktigste blir at det er høyt. Når alt blir sammenpresset og skrudd opp til 11, så blir det lite rom for dynamikk.
Karakterene. De slemme er slemme, de snille er snille. Lena lider, hovedperson hjelper, og sånn går dagene. Jeg brydde meg lite om persongalleriet.

Men mange vil elske denne boken, og enda flere vil se filmen som kommer i april. Til dere vil jeg bare si: Les Sirkelen og oppfølgeren Ild av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren.



Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek