Bøker jeg ikke leste ferdig

Jeg er omgitt av bøker, så dersom en bok skal få bli med meg hjem må den gjennom mange tester.

Først må boka fange blikket mitt.  Det kan være et omslag som treffer eller en tittel som står ut. Det kan være en bok jeg har hørt om, en anbefaling gitt eller en bok jeg har ventet på. Den plukkes opp for å studeres videre. Neste steg er å kikke bak på boka, lese vaskeseddelen, hva handler boken om? Dersom boka fremdeles frister leser jeg litt inni, de første setningene og litt tilfeldige sider utover. Liker jeg måten boka er skrevet på? Liker jeg navnene? Blir jeg nysgjerrig?  

Når alt dette er gjort har det enten kommet en gnist mellom meg og boka, eller så var det ikke ment å være oss to. Det er ikke sikkert denne gnisten antenner de første sidene. Noen ganger er den bare små glør lenge før flammene flikker opp. Andre ganger er jeg i fyr og flamme fra side en men etter hvert så flikker leseflammene opp. På slutten av en bok kan en liten gnist ha blitt til et stort bål. Men noen ganger dør flammene ut. Her er to bøker som ikke skapte noe bål hos meg.

Café Vespa av Martina Gaux

For et omslag! Og det er det ikke bare jeg som sier, boka vant Grafill sin konkurranse i klassen beste ungdomsbokomslag.: http://www.grafill.no/nyhet/event/gratulerer-alle-vinnere-i-arets-vakreste-bker-2015

Jeg har hatt lyst å lese denne forfatteren en stund. Bøkene hennes har sett gåtefulle ut, både omslaget og titlene. 3,5x4, Hangman, Fluen. Så når denne boken ble presentert som en krim, så jeg tenkte det var en god plass å begynne. Det fine med krimbøker er at de har en gåte, “hvem gjorde det?”, som er som en motor som driver boken fremover. JeHo finner en jente død i en oppgang på avisruta si. Hvem drepte henne? Jenta går på skolen hans og JeHo har vært avstandsforelsket i henne. Hovedpersonen har som vane å ta bilde av alt han gjorde og sende det til seg selv og poste det på Facebook. Livsvitne, han mener ingenting har skjedd om ingen andre ser det. Dette var en kul effekt at han tilstadighet, i forhør med politiet, i samtale med avdødes venninne, med moren, alltid fikler med telefonen, sender meldinger, poster, tar bilde. JeHo kommer i kontakt med Malin, og sammen prøver de å nøste opp i saken. Etter hvert blir det mer komplisert, JeHo sin bakgrunn, Malin sin hemmeligheter, kameratene til JeHo som har sin greie. Men det var som det hele aldri betydde noe, som alle levde i hver sin boble. Jeg sluttet etter hvert å bry meg om hvorfor hun ble drept, sluttet å bry meg om de jeg leste om, og gnisten ble ikke en flamme.

Boka er på 265 sider og er gitt ut av Gyldendal

Skogen av klør og tenner av Carrie Ryan

For en tittel! Den alene ga meg lyst å lese boken. Det er en Zombieapokalypsebok. Intet nytt under solen der. I skogen finnes landsbyen. Den styres av Søstrene. Den voktes av Vokterne Utenfor gjerdet går De uhellige (zombier). I landsbyen bor Mary. Hun og broren Jed har mistet faren, og er i ferd med å miste moren. Mye skjer veldig fort i denne boken, det er sjeldent kjedelig, men jeg tror ikke på den. Mary blir for eksempel fortalt av søstrene at hun ikke er spesiell og må slutte å tro hun vil få særbehandling, men det er jammen det hun får. Alt dreier seg om Mary, og jeg kjøpte det ikke. Jeg ble ikke nysgjerrig når det kom en utenfra til landsbyen. Jeg ble ikke spent da landsbyen stormes. Når hva som har skjedd og hva som vil skje i denne verdenen ikke bryr meg, vel da har glørne blitt kalde.

Boken er på 317 sider og er gitt ut av CappelenDamm.

Så husk at det er lov å gi seg, ikke alle bøker må leses ut. Men gi dem en sjanse, du må lese mer enn første side. Begge disse bøkene leste jeg rundt 100 sider av før jeg ga opp.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Arrfjes av Terje Torkildsen

“Berre den som sjølv har grave ei grav, veit kor tungt det er. Ho skal vera seks fot djup og like lang”

Det er 12. april det herrens år 1812. Napoleonskrigene herjer sjøen. Sykdommen kopper herjer landjorda. Skonnerten “Haabet” seiler i Nordsjøen utenfor norskekysten. Ombord er førstereisgutt Ejner Tevik på 14 år. Ansiktet hans er vansiret av arr etter kopper, men han overlevde. Moren var ikke så heldig. Foreldreløs har Ejner tatt seg hyre som dekksgutt for å tjene til livets opphold, han har også fremtiden til lillebroren på ti år å tenke på. Inntil videre er broren dreng hos presten hjemme i bygda. Ejner har fått en tøff start ombord, vinterstormene har ikke lagd seg helt og ombord er han lavest på rangstigen.

Alt snur når de finner den engelske briggen Amazon. Men blir det bedre eller verre? Prisen for et kapret skip er høy, men er alle i mannskapet til å stole på? Et eventyr venter Ejner.  

Kjenn skipet stampe på opprørt hav. Opplev den lengste, svarteste stormnatt. Lær å overleve alene på øy. Sjøen gir og sjøen tar. Det er realistisk og spennende, det kunne vært sant. Hovedpersonen Ejner er en fyr du heier på. En ung gutt som har hatt sin del motbør, men fremdeles går på med mot i brystet og vett i panna.

Les denne korthuggde bok med gode skildringer av sjølivet, den gir et godt innblikk i hvordan folk levde før. Da livet var hardere, kortere, men fremdeles fullt av overraskelser,  litt som denne boka. 

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 168 sider og er utgitt av Samlaget

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS!

“Ordet vaksine kommer fra det latinske «vacca» som betyr ku. Koppevaksinen ble funnet av en engelsk lege som oppdaget at folk som hadde hatt kukopper, ikke ble smittet av kopper. Han verk fra storfe med kukopper inn i sår på huden til en åtte år gammel gutt. Seinere kunne en fastslå at gutten var blitt immun mot kopper.” - Fra Wikipedia.

Monsteret kommer av Patrick Ness og Jim Kay

“En historie er det villeste av alt, buldret monsteret. Historier jakter og jager og glefser.”

Advarsel: Denne boka har en vill historie. Ikke "vill" som gal og festlig, men "vill" som i farlig, skummel og ukjent. Den er et eventyr som ikke ender godt. Den handler om monstre og mareritt og om hvor hardt et liv kan være.

Connor er tretten. Han bor i England. Foreldrene er skilt, faren bor i USA. Mormoren er karrierekvinne. Det har vært Connor og moren til hun fikk kreft. Der, der er det sagt. Moren til Connor har kreft. Hun har gått gjennom mange behandlinger, hun blir stadig tynnere og svakere, håret er borte, hun er alltid trett. Connor må klare hverdagen selv. På skolen har han blitt usynlig, ingen krever noe av ham, ingen snakker til ham, det er som han lever i en boble. Bare en gutt og hans to tilhengere ser ham, de slår og plager, og Conner synes han fortjener straffen. For han har tenkt en tanke, han har drømt et mareritt, han har...

Så våkner han 12:07 og i hagen står et monster. Men Connor er ikke redd, hans mareritt er verre enn dette. Monsteret lover han tre historier før Connor selv må fortelle den fjerde. 12:07 fremover møtes gutten og monsteret. Det blir ikke pent.

Boka er flott illustrert med svart-hvitt tegninger gjennom hele boka. Noen steder er tegningene så vidt tilstede, andre plasser er det kun dem. De er vakre og voldsomme. Sammen med språket får de fram alt som river og sliter i Connor. Tegningene og historien gjør sitt beste i å viske ut skillet mellom virkelighet og drøm, mellom ønsketekning og hva som skjer. De bygger opp og river ned. For det er ikke alle historier som går der du vil. Det er ikke alle historier som er temmet og trygge. Heldigvis.

Boka er på 214 sider. Gitt ut av Cappelen Damm. Boka er basert på en ide av Siobhan Dowd som døde av kreft før den kunne skrives ferdig. I forordet skriver Patrick Ness:

“Hun hadde persongalleriet, et grunnkonsept og en åpning. Det hun dessverre ikke hadde, var tid”.

Ta deg tid til denne perlen av en bok. Neste år kommer filmen, "A monster calls"

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Andre historier om denne skrekkelige sykdom kreft som heller ikke er helt A4 er f.eks that dragon, cancer et dataspill om en gutt som har kreft. Kreftfuria, tegneserie om å få kreftdiagnosen som voksen og selvsagt The fault in their stars / Faen ta skjebnen, om kjærlighet og kreft.

 

Teslas loft av Neal Shusterman og Eric Elfman

“Den store matematikeren Arkimedes sa: “Gi meg en lang nok brekkstang, så skal jeg flytte verden.” Men en annen gang løp han jo også naken gjennom gatene mens han ropte “Eureka!” — noe som viser at til og med de største geniene i historien hadde sitt å stri med.”

Det handler om rare oppfinnelser, om hemmelige selskap samt litt om kjærlighet og vennskap. En ting er sikkert. Verden vil aldri bli den samme etter Nick Slate har gått opp på loftet. På Teslas loft.

Nick er ny i Colorado Springs. For to måneder siden bodde han sammen med mor, far og lillebror Danny i Tampa, Florida. Så brant huset, og nå er de her, på en ukjent plass, uten en plan og uten en mor. Huset til Grandtante Gerda er et kråkeslott med et loft fullt av gammelt skrot. Nick bestemmer seg for å bruke loftet som rommet sitt og for å bli kvitt alle de gamle tingene med et garasjesalg.

Når alt er klart, alle gjenstandene er båret ned og ut, da kommer plutselig det verste regnværet i manns minne. Nick, faren og Danny sitter i den mørke garasjen og stirrer mismodig ut på alt skrælet som blir søkk vått. Det kommer selvsagt ingen på garasjesalg i øs pøs vær. Nick plugger i en lampe, en av de få gjenstandene fra loftet reddet fra regnet, og i det det strømmer lys ut av lampen, strømmer det også folk til garasjesalget. Fra hele byen kommer folk løpende og kjørende. De leter ivrig gjennom gjenstandene og pruter opp prisen når de finne noe de vil ha. Alle finner noe de gjerne vil ha. Alle utenom de siste kundene, fire merkelige fyrer i pastellfargede dresser. De vil kjøpe alt på garasjesalget, og forventer ikke at noe er blitt solgt. Det oppstår en amper stemning når de forstår at mye er solgt, og Nick blir fortalt at han bør få tilbake det han har solgt.

For hva har Nick egentlig solgt? Det viser seg at det er ting som en maskin som avslutter din setning med gode råd og tips for framtiden. En båndopptager som ikke tar opp det du sier, men det du mener. Et kamera som tar bilde av framtiden, et batteri som gir liv til døde og flere merkelige dingser. Nick setter i gang med å prøve å finne dem, og får etter hvert hjelp av folk på skolen.

“Petula smilte bredt. “Hvis du ikke hadde hatt øynene klistret fast i Caitlins våte T-skjorte, ville du kanskje ha husket at jeg kjøpte et gammelt kassekamera.”

Mitch, som taust hadde fortært alle Petulas pommes frites, spurte: “Hva kan det brukes til?”

“Til å ta bilder, dust”

“Ja vel,” sa Nick, litt irritert. “Jeg er en idiot, og han er en dust — skal jeg få servitøren til å komme bort, så kan du si noe stygt til henne også?”

Hvem skapte disse gjenstandene og hva var formålet med dem? Og hvem er det som vil ha tak i dem og som ikke skyr noen midler i jakten på dem?

Boka gir deg morsomme situasjoner som når maskinen forteller det hva du mener, ikke hva du sier. Den gir deg vemodige tanker. Det er ikke alt om fremtiden du vil vite, den kan bringe både gode og vonde ting. Og den har noen hjerteskjærende scener som når lillebror Danny prøver å fange kometer med en hanske fra loftet. Han ønsker seg en ting for hver stjerne som faller. Han ønsker av hele sitt hjerte at moren skal komme tilbake.

Kjærlighet, hemmeligheter og kanskje verdens ende har sjeldent vært så underholdende som her.

“Og sammen gikk Nick og Caitlin ut i den lyse ettermiddagen, med hjertene fulle av en sjelden og spesiell glede, for å gjenopplive sin døde venn”

Boka er på 249 sider, utgitt på Gyldendal.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! For de som kan sin naturvitenskap er det morsomt å møte folk i byen  med navn som Svedberg, Hoffmann, Ms. Planck, Rektor Watt og Heisenberg.

Grevens datter av Jean-Claude van Rijckegem og Pat van Beirs

“Familien min”, sier han, “fedrene til min fars forfedre har fått dette landområdet av keiseren selv. Vi er Flanderns herrer. Vi slo vikingene, bygget med vårt eget blod opp en grense mellom det franske og det tyske riket. Vi jagde havet på flukt og vant landet. Vi ga tittelen og storheten videre fra farfar til far, fra far til sønn. De siste tre hundre årene har hver eneste greve klart å bli opphav til en arving som i sin tur også sørget for en arving. Bortsett fra jeg. Jeg har fått en datter.

Denne boken lærer deg historie. Ikke gjennom årstall, navn og hendelser, men ved å vise deg glimt hvordan 1300-tallet føltes som. Her er noen flere glimt inn i fortiden, alle hentet fra boken.

Om Flandern

Den sommeren lærer de tre guttene meg å kjenne hele området rundt Brugge. De vidstrakte polderne, møllene, dikene, kornåkrene, de store låvene og landsbyene som ligger på sandhøyder. Gresset hvisker under tærne våre. Vi løper gjennom Zwin, hvor det utvinnes salt. Vi bader i bekkene. Vi stikker føttene ned i gjørma.

Om lys

Jeg liker disse første dagene av vinteren, da timene er på sitt korteste og dagene så grå at de glir umerkelig over i natt. Når vinternatta senker seg og man ikke kan se hånd for seg lenger, blir det satt slå for dørene, vinduslemmer lukkes, og det blir bedt for trygg nattero. utover marsklandet kan man se ånder streife rundt mellom de knortete piletrærne, og enhver bonde som vil sove trygt, henger hundekranier på vinduslemmene. Bare i borgene, hvor man kan ta seg råd til talglys, kan dagen forlenges litt

Om hverdagsunderholdning

En henrettelse er virkelig spektakulær først når en brannstifter blir radbrukket, en falskmynter blir slengt i en gryte med kokende vann, en utro kvinne slått på det nakne akterspeilet med en glødende stekepanne eller en morder må hugge av seg sin egen hånd før han blir slitt i stykker. Kort sagt, vi kjeder oss aldri på en slik henrettelsesdag.

Om mat

Neste dag får jeg villgås surret i vin, egg og hvitløk. Tredje dag en terte formet som et fuglebur som inneholder troster fylt med ingefær og dynket med limejuice. Den fjerde dagen fortsetter kjøkkenoffensiven med bakte pærer blandet med brødsmuler, anis, egg og pepper. Femte dagen står det bever på menyen, den er kokt i ertebuljong med sitronskall og eddik og garnert med ristede mandelkjernen. Den sjette dagen er det en rett med grillet rådyr marinert i honning, kanel, knust rugbrød. Den sjuende dagen får jeg et bryststykke av villsvin garnert med stekte druer som er surret inn i deig og spiddet, desserten er en terte med marsipan og syltet sitronskall.

Om hva menneskene da visste

Han lærer oss at jorda er en kule som stjernene beveger seg rundt. Et menneske kan reise rundt jorda på samme måte som en flue flyr rundt et eple. Vi har vondt for å tro det, og det er noen av jentene som ler.

Om å være adelskvinne

Constance lærer meg også hvordan jeg må knele for Gud og bøye meg for foreldrene mine. Og hvordan folket må hilse meg med et knefall, et bukk eller, i det minste, et nikk med hodet. Hun lærer meg hvordan jeg må slå blikket ned når en adelsmann ser på meg, hvordan jeg må gå foran med et godt eksempel ved å spytte på gulvet og ikke på bordduken - særlig ikke hvis det sitter en prest ved siden av meg - og hvordan jeg må rive små stykker kjøtt fra beinet og løfte dem til munnen med tommel og pekefinger.

Om kjærlighet

Kjærligheten vår, drømmer jeg, skal besynges av trubadurer i sju tusen vers, den vil beskrives av krønikeskriverne. Vår lidenskap vil bli en del av fedrelandets historie.

            Den varer i nøyaktig 28 dager.

Om trening

“I morgen tidlig”, svarer han kjølig. “Ved daggry. Du får én leksjon av meg. Uten vitner. Etter leksjonen vurderer jeg om jeg skal gi deg en til. Og først etter den andre leksjonen avgjør jeg om jeg tillater deg en tredje. Og så videre. Dersom det er den minste ting ved deg som mishager meg, da avslutter jeg. Og du betaler meg per leksjon. Fem ganger så mye som du betaler for junkerne.

Om krig
Før angrepet

Det var et ufattelig syn. Sola steg opp bak åsen, og sto det fem hundre ryttere i rustning på en rekke. Prestene løp hit og dit og velsignet ridderne en siste gang. Vievannet sprutet på alle fem hundre rustningene. Gud var på vår side. Og så begynte angrepet

Etter angrepet

“Når pilen blir skutt av en som kan det”, forklarer Jan de Vere, “og kommer mot rustningen i rett vinkel, da går den ikke bare gjennom rustningen, men også gjennom tunika, hud, kjøtt og knokler. Derfor blir piler skutt opp i lufta. De dalte som loddrette torner. Jeg så riddere på hesteryggen synke sammen. De så ut som levende nåleputer.”

Fortiden fortalt i nåtid. Du er der. Du puster, lukter og føler fortiden. Følg Marguerite av Male fra fødsel til kvinne gjennom politisk spill, kjønnskamp, pester, slag og ikke minst forrykende sverdkamp. Dette er en historisk Arya Stark, for deg som kjenner til Georg RR Martin sine bøker i serien A song of ice and fire (Game of thrones som tv-serien er kjent som).

Boken er gitt ut av Mangschou forlag og er på 299 sider. Det er noen ordforklaringer helt bak i boken som kan være kjekke å kikke på.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Dersom du liker dystopier anbefaler jeg deg å ta en titt på denne. Fortiden kan være vel så nådeløs som fremtiden.

Du og jeg ved daggry av Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtved

Det begynner med at to ungdommer blir fisket ut av vannet i Limfjorden. Louise og Liam. De henger sammen i håndjern. Det er selvmord. Historien videre går bakover og framover.  I fortid forteller Louise historien som ledet opp til de to hopper fra broen ved daggry. Det begynner fantastiske da de to møttes og ender håpløshet og grusomhet. Den andre historien som fortelles er hva som skjer etter de to er døde. Louise ser foreldrene sine reaksjoner og deres videre liv uten henne og Liam. Her går det fra vondt til verre til kanskje litt bedre der de prøver å finne ut av et liv uten deres datter, uten deres sønn.

Dette er en vond bok. Vond å lese for foreldre som blir tvunget å tenke den forferdelige tanken ”hva om dette skjedde mine barn”, og vond å lese for ungdom, som får se hvor galt det kan gå.  Både språket og handlingen her er direkte og nådeløs. Det er scener her som tar tak i hjertet ditt og vrir rundt. Du blir tvunget å se hva sorg og sinne kan gjøre med folk. Kan du forestille deg en far som tvinger sin kone å tømme pilleglass etter pilleglass bare for å få henne til å kaste opp rett før hun svelger det dødelige innholdet? Og om du noensinne var i tvil om hvor vond narkoverden er, så er du ikke det etter denne historien. Det er mennesker der ute som har meldt seg ut av vår verden, som ikke spiller med samme spilleregler som oss andre. De spiller ikke engang det samme spill. Det er skummelt hvor brutal verden kan være når disse menneskene gis makt.

Når unger er små er foreldrene heltene deres. Etter hvert som de vokser opp finner de nye helter og båndene svekkes. Men en mor og far slutter aldri å være glad i ungene sine, de slutter aldri å bekymre deg over hvordan det går med dem. Det jeg liker så godt med denne boken er at du også blir kjent med foreldrene til de to som har tatt livet sitt.  For hvor godt kjenner egentlig Louise sine foreldre, og hvor godt kjenner de henne, eller hverandre? En scene i boken virkelig grep meg var når faren er på jakt etter dagboken til jenta i håp om den kan kaste lys over hvorfor hun gjorde det hun gjorde. Han finner en minnebok, en hun skrev som liten. Han åpner den og der, på første side:  

“Beste venn, står det. Og et kolon. Pappaen min, har jeg skrevet”

Det jeg liker mindre er at det blir nesten for mye av det gode, eller rettere sagt, det vonde, på slutten. Det er ingen måte på grusomheter de må gjennomgå.  Og selv om å klare seg selv er en viktig del av å bli voksen, er det ekstremt hvordan hverken Louise og Liam tar kontakt med andre ettersom problemene tårner seg opp.

Jeg så Sanne Munk Jensen i samtale med Nina Aalbu på Nbbk. Der sa hun at en skole hadde kjøpt både klassesett og foreldresett, der både elev og forelder leste samme bok. For til tross for det triste innhold, vil du som ungdom forstå dine foreldre bedre etter du har lest denne, og du som forelder vil huske hvordan det var å være ung og opprørsk.

Det finnes heldigvis ingen selvmordsromantisering her. Boken avmystifiser selvmord, den viser hva som skjer, hvordan likene ser ut, begravelsen og hverdagen etter. For døden er i denne boken slutten. Fortelleren i boken er den avdøde jenta, hun kan ikke, samme hvor mye hun har lyst, trøste foreldrene eller ta tak i Liam sin hånd. Det er for sent, hun er død. Det er ikke noe mer her.

Boka er utgitt på Gyldendal og er på 304 sider. Du finner den også som ebok i eBokBib. Den ble funnet i bokhylla etter anbefalelser av Nina Aalstad under IBBY-foredraget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Om du likte filmen Requiem for a Dream vil du like denne boken, og omvendt. 

Primitive pungdyr av Arne Svingen

Rikard, best kjent som Dick, har en ting han er veldig god til. Å være negativ. Han skaper en sur stemning i klasserommet ved kverulering med læreren og brakfising. Han er slem med lillesøstre, storsnutet med foreldre og har bare en venn. Men Dick er ikke fornøyd. Han vil ta negativiteten til et nytt nivå, han vil inn i Guinness Rekordbok som den mest negative personen noensinne.

Han varmer opp til rekordforsøket med å skape kvalm hjemme, før han sier ja til å komme i fest hos en klassevenninne. Han blir invitert dit for han lager baluba, og han har planene klare. Men på festen, før all negativiteten kan spres, treffer han Vilde og alt går i vasken. Hvordan kan Dick være negativ når han er forelsket?

Dette er ingen gladhistorie om en sur 15-åring som blir forvandlet til et nytt og bedre menneske av kjærligheten. Vilde har allerede kjæreste. Men når du er en fryktløs, vandrende ulykke lar du deg ikke stoppe av det. Dick bestemmer seg for å bruke sine negative ideer til å overvelde Vilde, han vil lage en så sinnsyk hjemme-alene-fest at Vilde glemmer sin kjæreste.

- Det står på Facebook at alle er invitert? sier gutten. 

- La meg gjøre det helt klart for deg: Vi tar fotballhuene, alle konsollgutta, datanerder som deg, de Twilight-lesende jentene, folk som rir på hest og esel og sauer, med sminke, uten sminke, vi tar gothere, de med brunkrem, gutter med for mye gelé, de som aldri dusjer etter gymmen, folk i hijab, de som drikker, de som ikke drikker, men vi prøver å holde det på vår alder, hvis ikke kunne man jo invitert lærere, og det vil vi ikke, da blir det jo en helt annen fest…

Jeg må puste inn.

Og det blir alle hjemme-alene-festers mor. Den er episk, kapittel 6: DET GÅR MOT DRØYE TIDER! er verdt hele boken. Herre-min-hatt så galt det går. Det var hysterisk å lese hvordan det hele bare skeier helt ut. Du hører bråket, ser for deg ødeleggelsene, aj aj så bra! (Ikke for Dick og hans stakkars familie, men for oss som lesere selvsagt)

Her er en bok med store, store følelser, den var mer om kjærlighet enn jeg først trodde, og mindre om sære rekordforsøk. Det er jeg glad for. Denne vippingen mellom å gå på rosa skyer eller under svarte regnskyer gjør Dick til en mer spennende fyr. Det er morsomt dette, og til tider svært pinlig.

Boken er med i årets txt-aksjon og er utgitt på Gyldendal og er på 294 sider. Du finner den også som ebok i eBokBib. Den ble funnet i bokhylla etter anbefalelser av Nina Aalstad under IBBY foredraget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Tittelen: Dick leser en artikkel om at primitive pungdyr, som pungrotter, koalaer og wombater, er svært tilpasningsdyktige. Han lar seg inspirere av dem til å kunne tilpasse seg enhver situasjon. Noe han får vist til de grader i boken. Etter å ha lest mange anmeldelser på Uprisen var jeg ikke alene om å lure på den: http://uprisen.no/tekst/primitive-pungdyr/

Mobilmelding fra Helvete

Jeg fikk en SMS fra Helvete fredag ettermiddag. Jeg stokk skikkelig av den. Meldingen begynte med en bønn om hjelp. Hvem var dette? Hva hadde skjedd? I løpet av fredagen og lørdagen kom det flere meldinger med skildring av dette virkelig varme stedet der sjeler ble pint i all æve. Etter hvert kom det også fram hvem avsenderen var, en kjent skikkelse, han har virkelig levd, men er mer kjent fra filmer og bøker. Lørdag kveld var det slutt, mobilen var funnet og det ble slutt på SMS-ene fra Helvete.

Fredag formiddag takket jeg til å få tilsendt en SMS-novelle. Den var kalt Helvete og var skrevet av den danske forfatteren Kenneth Bøgh Andersen. Den foregikk i hans univers fra serien Den store djevelkrigen, en serie jeg ikke har lest. Jeg tror jeg hadde satt større pris på novella om jeg hadde lest bøkene. Men det var en kul måte å lese, å få fortalt en historie på meldinger som ble sendt ut med noen timers mellomrom. Spennden å gå å vente på å få lese hva som skjedde videre.

Synes du det hørtes spennende ut? Det er ingen gode lånemuligheter på SMS-noveller, så de må kjøpes her: http://smspress.no/. De forklarer det hele selv godt her: http://smspress.no/om-smspress/

Jeg hørte om dette og fikk tilbudet om en gratis novelle gjennom Nordisk barnebokskonferanse i Stavanger 2. - 4. februar

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek