League av Nina Borge

Bok tre om gamere:  
I første bok, Outlaster, handlet det om Adrian, sosial angst og CS:OG: 
http://ungdomsboka.blogspot.com/2021/05/outlaster-av-nina-borge.html 
I andre bok, Fumbler, var det om Emil, fattigdom og FIFA: 
https://ungdomsboka.blogspot.com/2022/01/fumbler-av-nina-borge.html 
I denne tredje bok, League, er hovedperson Jos, og det går i e-sport, utenforskap og League of Legends 
(Og det virker som gamerbøker følger trenden til fotballbøker og hestebøker, her er det også en del om kjærlighet.) 

Jos skal begynne på e-sportslinje på videregående. Hun har siden sist kuttet CS:GO og satser nå for fullt på League of legends. Hun gleder seg vilt til å gå på skole for å game, og har brukt hele sommeren til å bli god. Men i det siste spillet hennes før sommerferien er over blir hun igjen minnet på hvordan det er å være jente i gaming. Dette er grunnen til at Jos, som er døpt Josefine, aldri bruker hele navnet online. Den kvelden blir hun liggende å gruble: Hvordan vil det bli å være eneste jente i klassen? Klarer de andre gamere å se på henne som en av laget, eller vil hun der også først og fremst være jente? Svaret er dessverre nei. Lærer går rett på sak, første time settes det opp lag i LOL, det opprettes en turnering, og vinneren får sponsoravtale til Telia-ligaen. Et lag er aldri bedre enn sin dårligste spiller og en lagkaptein skal sette laget foran alt. Det går skeivt fra første stund, Jos blir stemplet, misforstått og dempet, og blir tvunget til å spille support, en rolle hun ikke kan, med championer hun ikke kjenner. Hvordan kan laget hennes vinne når de ikke klarer snakke sammen?
 
Det å bøye seg når presset blir for sterkt, uten å knekke, det er vanskelig. Det er vondt å måtte finne seg i urett for å passe inn. Men Jos har vært i stormen før. Kan hun klare å reise seg igjen og vise hva som bor i henne? 
 
Flott om gleden ved spill, tankevekkende om å være jente i guttemiljø, trist om press, interessant om e-sportmiljøet og forklarende om League of Legends (Jeg har ikke spilt LOL, eller andre MOBA-spill (eller Warcraft 3-modden Defense of the Ancients som startet det hele. Men jeg spilte Warcraft 1&2 til døde.) Det jeg har sett av spilling er vilt imponerende. Det er mye som skjer og det er imponerende av spillere å ha hele oversikten. 
 
Dette er rett-fram-bøker, de bruker alle kjente triks i historiefortelling, så selv om jeg vet hva som kommer så blir jeg fremdeles engasjert. Et nytt godt innblikk i spillverden. 
 
Boka er på 132 sider i Allbok, jeg leste den altså som e-bok, det fungerte helt greit, men gleder meg til å få den fysiske boka til biblioteket. https://allbok.no/ 
 
Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek 
 
Om temaet jenter og gaming fra Gamer.no: 
https://www.nrk.no/innlandet/lagde-jente-serveren-_gamergaels_-pa-discord-_-fikk-nesten-1000-medlemmer-pa-en-maned-1.16226113 

https://www.nrk.no/norge/medietilsynet-i-ny-rapport_-faerre-jenter-som-gamer-1.16171081 

#naken av Nina Rossingen

Sex. Det blir brukt enormt mye tid og krefter på det.  Å tenke på, håpe på, søke på, prøve på, se på og å gjøre. Følelsene som er innblandet, gode og vonde, er så store: Lyst, skam, glede, frykt, nytelse og så mye mer. Dette er kanskje vår sterkeste drift, ønsket om å formere seg, og det knyttes til så mye mer i vår tid, som identitet, bekreftelse og underholdning.  

Med internett har mange fått sett så mye, mye mer enn de har opplevd. Og mange har sett så mye som ikke trengs ses. I bøker kan sex bli litt kleint, men der bruker du iallfall egen fantasi og erfaring, Fantasi, det å forestilles seg, er en viktig del av sex. Men det kan ikke beskrives helt ut med ord, bilder er ikke nok, heller ikke når de beveger seg og det er lyd. Sex må oppleves med alle sansene: Syn, lukt, smak, hørsel og berøring.

Det som er helt sikkert er at det er noe ganske annet å gjøre det enn å se eller lese om det. Å ligge med noe har lite med porno å gjøre. Det er bare kanskje om det blir flott den første gangen. Og det er sikkert at det ikke haster med å få gjort det. Når du er naken med noen er det veldig sårbart, det kan fort gå godt. Men dersom du er ruset, dersom du ikke kjenner personen skikkelig eller det er press inne i bildet kan det som skulle være noe fint fort kan bli dumt. 

#naken er historien om første gangen til Thea og Amund, begge 1. klasse vgs. For Thea så haster det, hun har en liste hun med ting hun skulle ha gjort før vgs., men punktet «å ligge med noen» er ikke krysset ut. Amund har, av en eller annen grunn, fått tilnavnet Don Juan (en kjent italiensk forfører). Dette er historien om deres første gang, og den er klein, flau og morsom. Og det kunne blitt med det, et keitet forsøk som kanskje kunne blitt til et nytt forsøk, med mindre press, mindre alkohol og mer samarbeid. Men noen har filmet dem, og det som er noe fint mellom to stykker blir et stort, svart hull når alle kan se det. 

Les denne for å se hvordan en seksuell debut ikke skal være. Les denne for å forstå kva bilder og videoer kan gjøre med andres sitt liv. Les den for å bli litt klokere. Husk, det å bli kjent med noen før du hopper til køys med dem er ganske lurt. 

Boken er på 219 sider. Den kan også leses på Allbok 
 
Bjørn Veen 
Gjesdal folkebibliotek 

Terra Victori av Asbjørn Rydland

Tl;dr: Som CD Projekt Red sitt Cyberpunk 2077, før alle oppdateringane

Velkommen til framtida. Året er 2193. Verda har stått heilt på stupet, men har teke nokre skritt vekk frå kanten. Miljøet er verre enn i 2022, men me overlever. Den fyrste sjølvbevisste K.I. (kunstig intelligens (AI) har oppstått, og blitt nedkjempa. Menneske og maskin står litt nærmare i form av assistentar operert inn i kroppane våre som gjer oss smartare og betre. I denne verden er Ingrid frå Norge på veg til Istanbul for å møte sin onkel, som jobbar som arkeolog. Der er og Zeki, ein politisk opprørar som gjer dronejobbar for lokal sjef. Dei to vil snart kollidera. Dei vil begge miste nokon. Og ting vil ta av!

Cyberpunk, sjangeren, starta tidleg åtti-tall. Det var ein framtidsvisjon der framtida ikkje var lys. Skitne storbyar var heimen til dei fleste, store selskap, ikkje folkevalte regjeringar, styrte verda og alle var kopla til nettet.(Ja, vi er der no.). Det som var nytt var det å la framtida kjennas som her og nå, at fremtidsverda var litt brukt, både teknologien og dei som levde der. Og det får boken fram. Nytt her kjennas litt gammalt, boka er samstundes både gammalmodig og banebrytande.
Cyberpunk var og ein sjanger som henta mykje frå krim, særleg krim noir. Det tydar ein verden som er mindre svart/kvit og meir grått. Ingen verken heilt gode eller helt vonde, driftene overstyrer dygdene (det betyr at folk gjør meir det de har lyst til enn det de bør gjere). Eg skulle kanskje ønsket meg et litt meir hardkokt miljø, men da ville det kanskje ikkje lenger vært en ungdomsbok.

Har du spelt Cyberpunk 2077 eller sett Netflix-serien Cyberpunk: Edgerunner? Vel, begge er 18+, men uansett, dette er ein snillare utgåve. Men det vil fenge like mykje. Les fyrste kapittel, det gir eit godt inntrykk av verden og av historia. Det går frå skikkeleg bra action og atmosfæriske scener til litt keitete samtaler og haltande plott. Frå fjellhøgt til daldjupt. Nokre gonger glir dette saumlaust som strøyming over fiberbreibånd, andre gonger haltar er det som nedlasting av film via ISDN.

Boka er på nynorsk, ho er 319 sider lang. Du kan og lese ho som e-bok på Allbok. (https://allbok.no/)

Rydland har skreve gode fabelprosa-seriar før. Dei fantastiske bøkene om Drakeguten, og dei to gode portal-fantasiane i Vegandhi. Han er drivande god på handling og verdsbygging.
http://ungdomsboka.blogspot.com/2010/08/drageguten-av-asbjrn-rydland.html
http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/12/vegandi-1-galderstjerna-av-asbjrn.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek