Søk i denne bloggen

fredag 29. oktober 2010

Little Bee av Chris Cleave

http://www.aschehoug.no/file/ci30161462/9788203212949_Cleave_highres.jpg
Noen fortellinger er sanne, men vi vil ikke at de skal være det. Dette kan være historien til en flyktning i Europa, til ei du gikk forbi i dag mens du fiklet med din nye IPhone.

En ung Nigeriansk jente og et fjongt ektepar fra England har et sjelsettende møte på en strand i Nigeria. Det forandrer deres liv. Vi får to fortellere, Little Bee, den Nigerianske jenten og Sarah, motemagasinsredaktøren. Det er to svært forskjellige historier og nerven i boken er hva som egentlig skjedde på den stranden for to år siden, og hvilke konsekvenser det får.

Det er en bok om å være flyktning og det er en bok om vestens dårlige samvittighet. Du vil få dårlig samvittighet av å lese boken. Men det er ingen sutrebok, det er underholdning. Etter dypt tragiske hendelser dukker det opp komiske episoder, all latter følges opp av tårer. Og det var det jeg likte, til tross for en dypt tragisk bakgrunn er Little Bee ikke knekt, hun vil leve livet.


En voksenbok på ungdomsboka! Jøss! Les denne, den er viktig og god.



Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 26. oktober 2010

Engleslakt av Ingelin Røssland

−Fy fan, dette er jo berre heilt vilt.

−Dette er berre det tøffaste rollespelet eg har vore med på.

Eg går rundt folka for å sjå bedre. Lukas spring fram, no ser eg kva det er. Eit menneske. Ein naken kropp. Ei dokke? Eg tek om kamera. Zoomar. Lukas brøler. Det er ingen leik. Det er ikkje ein effekt.



Dette er tredje og siste bok i serien om Engel Winge, journalist og snushøne på Tysnes. Bok to, Englejakt, ble beskrevet her. Første boken, Englefjes, har vi ikke skrevet om.

Jeg har lest alle tre bøkene, mest for å lese om Engel Winge sine saker på et nesten virkelig Tysnes. Jeg liker denne beinharde journalistspiren med litt for sterk rettferdighetssans og altfor mye sinne. Dog bikker det over i Engleslakt. Det er den mørkeste av de tre bøkene, og dødsfallet til noen som står Engel svært nær gjør Engel enda mer forknytt. Men jeg må si meg enig med alle som blir støtt og provosert av denne jenta i boken, hun går langt over streken.


Hun har avslørt politisk korrupsjon i bok en, vært i trøbbel med religion i bok to og i bok tre er det også mørkemakter i form av musikk og laiv hun legger seg ut med. Den lokale Death metal gruppen Berserk sin konsert kommer ut av kontroll og et laiv-rollespill får en tragisk ende. Ubehagelige meldinger begynner å tikke inn på Engel sin telefon, og bildene viser at noen overvåker henne. Som i de andre bøkene er det også her de mørke hemmelighetene til folk flest som kommer fram og skaper de farlige situasjonene. Denne realismen er en styrke. Det har også den korte, konsise stilen vært. Denne gang synes jeg det blir litt for kort. Det er som det mangler skildringer, folk, hendelser, steder, jeg sliter å se Winge sitt Tysnes for meg.

Men jøje meg. Denne trilogien er de bøkene jeg alltid drar frem om noen vil ha spenning. Les dem. For eksempel dersom du har vokst fra Frøken Detektivbøkene, men savner spenningen



Bøkene sin nettside: http://www.engelwinge.no/


Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

torsdag 21. oktober 2010

Shiver av Maggie Stiefvater


En bok om høsten, ulver og kjærlighet. På engelsk.

Denne fikk jeg høstfølelse av, en sånn god en. En sånn godt-å-sitte-inne-når-det-er-kaldt-ute- følelse. Men også en sånn det-er-jammen-digg-å-være-ute-i-skogen-en-nydelig-høstdag-følelse.

Og den handler om ulver. Jeg liker vargen, alle mytene, historiene som finnes. Det er en dualitet i dyret som treffer meg. De er vakre, men også skumle. Jeg tror frykten for gråbein er innarbeidet i oss, ulvehyl om natten får håret automatisk til å reise seg. Et nådeløst rovdyr, men også et "siviliserte" flokkdyr. Der hunden er temmet og lojal, er skrubben vill og viljesterk.

Dette er den mest naturlige bok om varulver jeg har lest. Her er ingen fullmåne eller sølvkuler, det er nesten ikke noe overnaturlig, kun noen mennesker som er ulver om vinteren og mennesker om sommeren. Det er temperaturen som får dem til å skifte ham, kulden gjør dem til ulver og varmen til menneske igjen. Men til slutt forblir de ulver.

Det er Sam og Grace som forteller deres historie. Grace ble som elleveåring bortført av ulver og bitt, men reddet av en spesiell ulv, en med vakre øyne. Og det er selvsagt Sam, ulv om vinteren, menneske om sommeren. For når de endelig treffes som mennesker er høsten satt inn, kulden kommer og Sam frykter at det er hans siste og endelige hamskifte som står for tur. Hvert kapittel innledes med hvem som forteller og hvor mange grader det er, det blir gradvis kaldere… Åh! Dette er en flott kjærlighetshistorie, ikke helt der oppe med Tristian og Isolde og Romeo og Juliet, men definitivt i samme liga som Belle og Edward.

"He leaned over and gave me the lightest of kisses. His lips, cool and dry, ever so polite and incredibly maddening. "I have to get inside soon," he whispered. "It's getting cold."
    For the first time I paid attention to the icy wind that cut through my long sleeves. One of the frigid gusts hurled thousands of fallen leaves back into the air, and for a single second, I thought I smelled wolf."

Noen burde jommen oversette denne til norsk, gitt! Oppfølgeren Linger kom i sommer og bok tre Forever kommer i 2011. Her er nettsiden hennes: http://www.maggiestiefvater.com/


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 15. oktober 2010

onsdag 29. september 2010

Alle vil til himmelen av Els Beerten


Det begynner med et virrvarr av stemmer. En hendelse under den annen verdenskrig preger den lille landsbyen Ons Verlaten i Flandern dypt. Martin, Ward, Jef, Renée og småen, beklager, Remi, forteller nesten i munnen på hverandre deres versjon av sannheten. Etter hvert klarer jeg å sortere dem ut. Det er tre søsken: Jef, Renée og småen, eh, Remi, som forteller og fortier deres opplevelser og så har du Ward. Ward er Jef sin beste venn, etter hvert Renée sin kjærest og småen, dvs. Remi, sin store helt. De fire sin historie er fra den okkuperte landsbyen under andre verdenskrig, og fra hva som skjer to år etter krigen er slutt, når hendelsen skal ordnes opp i.

Jeg vil ikke røpe akkurat hva som har skjedd, jeg syntes det drev lesingen frem til en særs dramatisk slutt. Ward, Jef og Renee er sterkt preget av hendelsen mens småen, Remi, er for liten til å ha fått forklart det hele, og dermed er din stemme som hele tiden spør og lurer på hva som har skjedd.

Men litt skal jeg røpe. Det jeg syntes var særs bra beskrevet og interessant var hvordan noen fra landsbyen havnet på Østfronten for å sloss mot russerne. Dette til tross for det er å hjelpe fienden, de som okkuperer hjembyen. Hvorfor det skjer blir godt forklart, både gjennom bakgrunnen og gjennom lederskikkelser i landsbyen. I Ons Verlaten er det den nye presten som ildner opp guttene etter Stalingrad faller, han advarer mot de gudløse russerne. Han mener at de er en større fare enn tyskerne, at de representerer en fare mot den vestlige verden, mot vår måte å leve på (høres dette kjent ut?) Han sender dem videre til Vlaams Nationaal Verbond, en nasjonalistisk organisasjon som samarbeider med tyskerne. Videre bli de sendt til Østfronten. Og ingen forteller om alle krigens grusomheter, bare om æren. Scenene herfra er de mest grusomme.

Boken er på 541 sider. Det er lett skrevet om tungt tema. Denne kan leses av alle med interesse av en lang, spennende, lærerik og god historie. Alle vil til himmelen i denne boken. Alle vil sette sitt preg på verden. Det går ikke alltid godt.

Dette er innlegg nummer tre i CappelenDamms bokbloggturne. I går skrev Dorthea om boken, i morgen skriver Karin om den.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

mandag 20. september 2010

Ulven fra steppene av Conn Iggulden

Første bok om den mongolske hærføreren og erobreren Djengis Khan og etterkommerne hans. (på norsk er det utgitt 3 bøker om Djengis Kahn på norsk, den fjerde boka ble utgitt i USA nå i 2010) En blanding av historiske fakta og fiksjon.  I den første boka får vi høre om hvordan Tsjemudin, Djengis Khan blir ulvenes overhode allerede som 11 åring. Denne boka har ”alt”; spenning, vold, dreping, dramatikk, historikk, svik og bittelitt kjærleik. Ei bok du ikke klarer å legge fra deg, Iggulden skriver lettfattelig og har et direkte og enkelt språk!

Om Djengis Khan. Utdraget er tatt fra baksiden av Tor Åge Bringsværd sin bok Djengis Khan, bok to i Gobi-serien:

Djengis Khan spurte en gang sine offiserer: "Av alle ting i hele verden, hva kan gi en mann den største nytelse og lykke?"
De svarte han: "Den åpne steppen, en klar dag, en rask hest under deg." Og etter å ha tenkt seg om: "Og en falk på håndleddet, så du kan skremme opp harer."
Men Djengis Khan rystet på hodet. "Nei," sa han til dem. "Å knuse dine fiender, se dem falle ned foran føttene dine, ta fra dem alt de eier, ri på hestene deres. Å se de ansiktene som var dyrebare for dem oppløst i tårer. Å favne deres kvinner og døtre. Det er det beste!"

Rakel Jøntvedt 
Gjesdal folkebibliotek

lørdag 18. september 2010

DBY av Taran L. Bjørnstad


Det handler om å debutere. Alt fra sjarmerende Ragne som har bestemt seg for å ligge med noen (med en lang sekvens som omhandler hennes første intimbarbering) til en sint Petter som også har planer for å debutere den kvelden, som doprøyker. Fra latter til gråt og alle følelser mellom disse to ytterpunktene. Dette er livet en lørdagskveld.

Det å se seg selv utenfra er ikke lett. Dersom du er stille for du er usikker kan andre rundt deg tror du er overlegen. Det var kult i denne boken, du får sett de forskjellige fortellerne fra flere vinkler. Scenen er en hjemme-alene-fest. Du får sju forskjellige fortellinger fra folk før, under og etter festen. Dermed får du sett dem som forteller sin historie utenfra, når de andre forteller. Og sånn som han eller hun tenker og føler inni seg, det er jommen langt fra sånn som andre rundt tror hun eller han er.

Som dessverre livet er, er det ikke alltid alt ender bra.

 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

 
PS! Forfatter Taran Bjørnstad ble tildelt Østfoldungdommens kritikerpris for sin roman DBY.
Det er også laget en forestilling basert på to av karakterene.

 

fredag 17. september 2010

Game of thrones

Innlegg nummer hundre må ha en schwung. Og det får det med disse to trailerene til en av de beste bokseriene jeg har lest: A game of thrones. Den er ikke oversatt til norsk enda, håper det skjer. Jeg skal en dag sette meg ned å skrive min lovprising til bøkene, men inntil da, gled deg til tv-serien som kommer på HBO. A game of thrones-bøkene er skrevet av George RR Martin (takk til ladybug som minnet meg på at hastverk fremdeles er lastverk.)








Bjørn Veen, fanboy