Sangen om en brukket nese av Arne Svingen

Bart (navnet uttales som i det du har under nesen som voksen) er snart tenåring. Han har funnet oppskriften på et godt liv på ungdomsskolen: Hold deg unna oppmerksomhet!

Så Bart forteller ingen at han bokser. Kun moren, som var den som foreslo at han skulle begynne, vet det. Han har trent en stund nå og er blitt flinkere på bevegelse, på å holde guarden oppe, men mangler enda noe helt vesentlig: Å slå.

Han forteller heller ingen om sin kjærlighet til musikk. For det er ikke listepop, sær indie eller beinhard metall som fyller Bart med glede når tonene fyller ørene. Neida, han elsker på opera. Og enda mer hemmelig enn at han hører på opera er at han synger opera. Bart er ganske god, så lenge ingen er i nærheten. Alene inne på do synger han guddommelig, foran mor eller mormor synger han som en skjære. Så lenge ingen vet om at han synger går det bra. Så lenge han holder hodet lavt og er ute av syne på skolen går det bra. Så kommer Ada:

- Du liker bare sånn musikk, du.

Akkurat det der er problemet med jenter. De skjønner ting selv om man sier noe annet. Det er fascinerende og skremmende på én gang.

- Ja, jeg gjør nok det.

- Synger du selv da? spør hun

Nå er jeg virkelig skremt. Jeg vet ikke hvordan jenter gjør det, men det er som om de leser lange artikler om meg hver gang jeg beveger ansiktet ellerr åpner kjeften.

- Jeg … jeg synger litt.

Det er som munnen min gjør noe helt annet enn det hjernen tenker.

Ada lover å holde på hemmeligheter. Men hun er ikke særlig flink til det. Bart har mange grunner for å holde hodet lavt. Han bor sammen med sin fordrukne og overvektige mor i en forfallen leilighet. Han er svært glad i sin mor, for man er glad i sine foreldre, og når faren er ukjent har Bart dobbelt så mye kjærlighet å gi, men det er vanskelig når det sjeldent er frokost, når strømmen kan bli kuttet og moren ikke klarer holde seg unna flaska.

Bart er av samme kaliber som Stuart, litt mindre utagerende, men med samme stå-på-vilje. For vi møter alle motgang, de fleste slipper riktignok unna med mindre enn Bart. Hvordan takler du motgang? Legger du deg ned, løper du etter hjelp eller trekker du pusten dypt, senker hodet og går på? Bart går på. Av og til går det bra, av og til dårlig, men det går på et vis.

Boka har alvor og humor blandet sammen i akkurat rett blanding. Det blir ikke sukkersøtt og lettvint, det blir ikke beiskt og håpløst. Det blir en historie om velge sine kamper, stole på magefølelsen og om å stå på. Det går ikke alltid godt, men den som intet våger…

Boken er gitt ut på Gyldendal forlag. Den på 207 luftige sider.

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek