En nesten endelig liste over verste mareritt av Krystal Sutherland

Som ungdom vil du gjerne være litt spesiell, være en som andre legger merke til. Men du vil ikke stikke deg for mye ut slik de peker deg ut. Det er en vanskelig balansekunst det der.

Esther Solar prøver ikke å balansere, hun har falt ned på rar-siden. Hun kler seg ut som noen andre hver eneste dag (Rødhette, Eleanor Roosevelt, en Stormtrooper). På East River High School holder hun seg for seg selv og har med seg skriftlig beskjed om at hun aldri må tvinges til å snakke høyt i klassen. Familien hennes er ikke så mye bedre: Broren Eugene frykter mørket så mye at huset er fullt opplyst hver natt, hennes far gikk ned i kjelleren for seks år siden og ble der, Moren spiller vekk alle pengene deres. Esther sier familien er rammet av en forbannelse etter farfaren traff Døden under Vietnamkrigen: Alle sammen frykter noe så mye at det dreper dem. Esther kjemper mot denne forbannelsen ved å føre en liste over ting hun frykter. Hun lar nummer en på listen stå tom, da tenker hun at så lenge “hennes” forbannelse er ukjent, kan den heller ikke ta livet av henne. 

Så blir hun ranet av Jonah Smallwood, hennes første kjærlighet (de var åtte år). Han kom inn i livet hennes like brått som han forsvant. Men nå er han tilbake og han lar ikke Esther gå. Han finner nemlig listen hennes og gjennom sjarm og list får han Esther med seg på å utfordre hver frykt på listen, de begynner på nummer 50 (hummere) og tar for seg punkt for punkt (broer, gjess, kirkegårder) på vei mot nummer 1.

Dette er fint skrevet om å være sær. Både de morsomme sidene, for Esther vet godt at hun og familien er sære, og hun har mye selvironi. Men det er også sårt skrevet. Å se faren sin visne vekk for han ikke tør å komme ut, å se broren forgå hver kveld i frykt for mørket, å måtte drikke deg til mot for å treffe andre. Det er ikke alltid sær er et valg du tar, men noe du er. 

Og utover boka må Esther finne en annen form for balanse: Balansen mellom å være rar og å være syk. Du hadde gått til sykehus med en brukken fot, men når det er tanker og følelser som har gått i stå er det vanskeligere, men like viktig, å få hjelp. Noen ganger kan du løse opp et låst hode med å snakke med venner, voksne eller familie, andre ganger må du ha profesjonell hjelp. Det er mange som vil hjelpe deg:

På skolen vil det være en helsesykepleier du kan snakke med og mange kommuner har en egen helsestasjon for ungdom (i Gjesdal blir det i Veveriet til høsten). 

På nett finnes sider som kan gi deg råd:

https://mentalhelseungdom.no/

Les om psykisk helse her:

https://www.ung.no/psykisk/1919_Ungdom_og_psykisk_helse.html

Så du som er helt normal, ta en kikk på å være sær. Du som er litt sær, her er en du kan kjenne deg litt igjen i. Og hadde dere kunnet lese tanker hadde dere oppdaget at normal ikke finnes, dere er alle litt sære.

Boken er gitt ut på Gyldendal. Den er på 366 sider. Den finnes som ebok i Ebokbib. Boka er med i årets tXt-aksjon: https://txt.no/

Les gjerne Krystal Sutherlands første bok: Kjemiske hjerter: http://ungdomsboka.blogspot.com/2018/12/kjemiske-hjerter-av-krystal-sutherland.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek