Sommerfugl av Sonya Harnett

Det du får ut av denne boken er avhengig av det du putter inn. I alle fortellinger du ser, hører eller leser er du ikke helt passiv: I dataspill deltar du, i TV lever du deg inn i verdenen som blir vist og i bøker skaper du hele sulamitten inni hodet ditt. Og dette kommer fra innenfra deg, basert på hvem du er, hva du tenker og føler. 


Går litt høyt ut der, men boken traff meg hardt, og jeg ser når jeg prøver å forklare hva og hvorfor at grunnen til tyngden er mine egne tanker og følelser. For boken i seg selv, historien og hovedpersonene, er ikke så spesiell. Til gjengjeld glitrende skrevet, for eksempel liker jeg godt effekten av at selv om største delen av fortellingen er sett gjennom Plommes øyne, skifter synet av og til andre. 


Av handlingen kan jeg si litt, selv om det virker så mye mer platt her enn det jeg opplevde når jeg leste. Plomme blir 14 år. Hun har problemer å passe inn i jentegjengen og mye dreier seg rundt henne og sine forsøk på å passe inn. Andre viktige personer er hennes to brødre, med hver sine hemmeligheter, og nabokonen Maureen som kommer inn i historien gjennom å bli venn med Plomme. Det som driver det hele fremmover er de ulike grunnene til at Plomme, brødrene og Maureen gjør det de gjør. For det eskalerer. Jeg tror ikke jeg har sittet så anspent på lenge som når Plomme dytter husken til lille David, Maureen sin unge, mens hun blir sintere og sintere på grunn av en krangel med Maureen. Og slutten er vond. Skikkelig vond. Det virker som ting går greiere, at ting løsner, så kommer de siste fem sidene og du lukker boken og bare stirrer tomt foran deg med en vond klump i magen. 


Denne boken viser deg voksenverdenen, den verdenen der alt ikke går bra, der det gjøres kjipe ting, og der et ikke finnes en mor eller far som kan ordne opp. Så før du leser denne boken, husk at uskyldighet tapt kan aldri fås tilbake.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Anmeld bøker i sommer

UPrisen – årets ungdomsbok er ungdommens egen litteraturpris.

Foreningen !les trenger din hjelp til å nominere bøker. Ut i fra denne listen skal det velges fem titler som skal nomineres til årets ungdombok. For å anmelde må du registrere deg, eller sende anmeldelsen direkte til bjarte@foreningenles.no. 

  

Bøkene er:

• Martin Nygaard: Autonom.
• Torvald Sund: Dans stille før stormen.
• Sigbjørn Mostue: Den siste magiker.
• Martina Gaux: Fluen.
• Live Bonnevie: Hestenes klan.
• Magnhild Bruheim: På flukt.
• Ellen Fossheim Betanzo: Si det!.
• Olav Såtvedt: Svart gull.
• Synne Sun Løes: Tilstrekkelig vakkert.

De kan selvsagt lånes på biblioteket.

Bjørn, Gjesdal folkebibliotek

Tall Jack, ta meg med!

Malice av Chris Wooding

 
Har du ønsket deg vekk fra den kjedelige og grå verden? Ønsker du å unnslippe det traurige voksenlivet som ligger foran deg som en lang, tom slette? Vil du leve livet som hvert sekund var det siste?
Har du hørt om Malice? Jeg vet du tror at tegneserien bare er en myte og at Tall Jack ikke finnes, men prøv dette: Legg en svart fjær, en kvist, en dott med kattehår, en tåre og en bit av sitt eget hår og brenn det. Si "Tall Jack, ta meg med!", seks ganger foran et speil. Så vil han komme, om du virkelig vil at han skal.
Han vil komme når du er alene, når du minst venter det, når du kanskje har glemt at du gjorde ritualet og egentlig er fornøyd med sånn du har det. Du vil høre lydene av klør skrape på gulv og vekker. Luften vil smake metallisk, nesten som blod og det vil bli mørkt. Så vil du være i Malice. Kanskje stopper toget i Klokketårnet, eller Menasjeriet, eller du blir satt av helt alene i Oubliette. Og du vil angre på at du sa ordene, du vil angre bittert dersom du lever så lenge at du får tid til det…

 
Malice er en skummel bok/tegneserie.. Det er kult konsept og Malice-verdenen er som en ond eventyrverden, bisarr, vakker og redselsfull. Som å se på et insekt i mikroskop. Det eneste dumme med den er at dersom du har lest en del tegneserier legger du merke til at tegneserien ikke er særlig bra tegnet. Men det gjør ingenting, for du kommer til å bla så fort forbi for å få vite hva som skjer uansett.

Plagieringseventyret.

Denne var så bra. Fra Universitetsbiblioteket i Bergen. 

Si det! Av Elen Fossheim Betanzo

Det blir en tett, varm sommer i en ukjent bygd for Ingvild. Hun er kommet til Rakbygda sammen med moren sin Hedvig. Moren er journalist og skal dekke en sak for storbyavisen hun jobber for. Ingvild er 14, ikke stor nok til å få være igjen alene hjemme, for stor til å henge i sin mors skjørtekant. Det er bare de to og noen ganger er de mer venninner enn mor og datter. 


Det går ikke lang tid i Rakbygda før Ingvild forstår at her er det ikke helt som det skal. Moren oppfører seg ustabilt, det virker det som alle vet mer enn Ingvild om moren hennes. Det blir klart at det er en vond hemmelighet som ligger og verker, som en byll. Det vil gjøre vondt, veldig vondt, å få hull på den, og det som tyter ut er ekkelt. Men Ingvild klarer ikke la være å pirke i hemmeligheten. Selv om denne hemmeligheten er fæl, så er det lyspunkt i historien og, nemlig Jonas. Ingvild treffer en irriterende, frekk, men akk så kjekk gutt kalt Jonas. 


Den er så flott skrevet. Det er så kort, konsist. Et lett språk samtidig som det sier så mye. Historien er vond, men opplevelsen av å lese den er flott. Det er verdt å bruke en regnfull sommerettermiddag på. Dette er den andre boken til Betanzo, den første het å skrive kjærlighetsbrev.