Amerikanske guder av Neil Gaiman

Jeg fikk denne til skolebiblioteket i dag.  Jeg begynte å bla i den, lese litt her og der. Det var som å treffe en gammel venn og kunne ta opp tråden med en gang. Det er ikke den beste boken jeg har lest, men den kommer så nær som det går an å komme. (Den beste boken, beste musikken, beste spillet, de opplevelsene før  du er i tenårene, etter det setter du ”kun” stor pris på ting, det blir aldri det beste). Jeg leste den første gang da den kom ut i 2001. Den var fantastisk, da jobbet jeg som trucksjåfør og hadde akkurat møtt det som nå er konen min. Jeg leste den igjen i fjor, i en ”authors preferred text”-utgave, jeg var da eldre, jobbet som bibliotekar og hadde to unger.  Den var fantastisk. Og jeg sitter her nå og blar i den norske utgaven, smiler mens jeg leser, den norske utgaven gjør ikke skam på historien. Jeg tror jeg skal spare på denne, lese den igjen senere. Den vil fremdeles være fantastisk

Denne boken er en reise, det vi på godt norsk kaller en roadtrip. Det er en lang reise, så den krever mange sider. Men når den dessverre tar slutt ønsker du at det var flere sider. På en god reise møter du mange spennende skikkelser. I boken møter du Shadow, det er hovedpersonen, Du treffer Herr Onsdag, reisefølget til Shadow. Og du treffer hauger av folk, og andre skikkelser som kanskje ikke er folk men heller entiter, manifestasjoner, ånder og kanskje guder. Men de er hyggelige (utenom Czernobog, selv om han har sin sjarm). På gode reiser ser du også mye. Og det USA som vises her er både det du kjenner, men også helt ulikt noe annet USA du har sett. For om et land er summen av sitt folk, så gjelder det også hva de tror på. Det har vandret inn folk til USA fra alle verdenshjørner, ble gudene også med på reisen?

Det flotte med bøkene til Neil Gaiman er at de ikke er krim eller grøss, eller fantasy eller romantikk eller noen sjanger, de er litt av alt.  Dette er hans første voksenbok, den er for ”den erfarne leser”.

De bøkene jeg liker best er de som er vanskeligst å anbefale, for jeg blir for ivrig, jeg begynner å grave meg ned i detaljer. Men av alle bøker jeg har lest er det denne som har gitt meg den beste metthetsfølelsen. En tilfreds følelse av å ha opplevd noe. Gled deg til å lese den.

Boken er gitt ut på Vendetta forlag. Og de gir ut akkurat min type bøker.

Her er spillelisten jeg hørte på under lesning nummer to:

Bjørn Veen

Og jeg irriterer meg fremdeles at jeg ikke forstod hvem Herr Onsdag var før avsløringen. Ærlig talt, hvor blind går det an å være?

PS: Det er en serie på gang basert på denne boken. Oj så jeg gleder meg!