Din vakre jævel av Arne Svingen og Helene Uri

Det er få ting som er så kleint som en voksen som snakker til ungdom om sex. Noen ting bør ungdommen selv finne ut av selv. Men det er ikke så mye å si dersom jeg skal utelate sexen i denne boken.

Sex er best i virkeligheten når alle sanser er i aksjon, syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Så når det bare er en eller to sanser som brukes, du ser det og eventuelt hører det på skjerm eller du leser om det i en bok så får du bare en liten del av hele pakken. Dermed blir nødvendigvis ikke så bra. Men når du leser bruker du i all fall fantasien og det kan fort bli mye bedre enn ting du ser på skjerm. Men dette er ikke Juntafil, seksualopplysningen kan noen andre ta seg av. Nå om boken.

Robin er 15 år og Hedvig 25. Han går på skolen og bor med mor og to søstre i en trang leilighet. Hun skal snart gifte seg, jobber i et galleri og har egen leilighet. Han er sjokoladebrun, hun blendahvit. De treffer hverandre under svært dramatiske omstendigheter: Et ran. Så forteller de sin historie annethvert kapittel. Deres historie sammen er en dampende fortelling, den er veldig fysisk, denne tiltrekningen mellom dem. Kan en voksen kvinne ha et forhold til en ungdom som er under den seksuelle lavalder? Les selv hvordan det går med Robin og Hedvig.

Mange voksne likte ikke denne, for å sitere Beate Ranheim, en virkelig flink formidler: ”dumme, dumme boken”. Jeg synes den hadde sin sjarm, som en dagdrøm, som en såpeoperaepisode, som lett underholdning en overskyet sommerdag, da fungerer den. Den vil nok ikke få mange til å tenke ”det kunne vært meg”, kanskje noen vil tenke ”skulle ønske det var meg”. 

Jeg tror det er det at Hedvig er en medspiller, ikke bare et trofé, som gjør historien bra. Hun starter som et offer, men blir i aller høyeste grad med på notene etter hvert som de blir bedre kjent. Og det er hun som er voksen, som har ansvaret og i mye større grad enn Robin kan se konsekvensene av det de driver på med. For selv om begge vil er det fremdeles ulovlig. Hedvig sier et sted at ” Hadde det vært jeg som var mannen, hadde det vært helt totalt uproblematisk”. Jeg vil si at i 2013 blir det heldigvis reagert på en mann på 25 og en jente på 15.

Men jeg kjøper ikke Hedvig sin redsel, godt beskrevet, etter overfallet og måten Robin treffer henne for andre gang og hvordan ting mellom dem utvikler seg. Hun går fra livredd til kåt på for kort tid. Robin kan ha så snille øyne han bare vil, dette tror jeg ikke på.

Det finnes en egen pris gitt ut av litteraturmagasinet Literary Review ”Bad Sex in Literature” hvert år som deles ut hvert år. Jeg synes ikke det var så ille, les selv og bedøm:

Hedvig sin skildring: 

Jeg sikter inn på sengen, men Robin har lagt armene rundt meg bakfra, og nå kysser han meg i nakken. Han har puttet hendene sine ned i utringningen, ned i den nye behåen, og nå masserer de puppene mine, kniper brystvortene mine. Jeg setter rumpa ut og gnir meg mot kroppen hans. Han snur meg så vi blir stående front mot front. Han presser meg mot veggen, drar opp kjolen min. Trusen min ligger plutselig, uten jeg får med meg hvordan det skjer, på gulvet, og så er han inni meg. 

Robin er mer poetisk 

Behåen med den hemmelige låsen forsvinner fra puppene hennes. Jeg mister pusten. Ikke fordi muggene er så digre, det er så rart å se henne uten klær på overkroppen, som hun blir tilskitna og vakker på en gang. 

NRK hadde en reportasje om seksualitet i ungdomsbøker. Synes du sex beskrevet bra i ungdomsbøker? Er det for mye skildringer eller for lite?

Boken er utgitt av Gyldendal og er på 217 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib. Den er en del av høstens tXt-aksjon: Smak. I årets aksjon er det ungdommenes egne stemmer og kommentarer på Uprisen som har telt. Denne var en av fem nominert til Uprisen i år og om denne boka ble det der sagt:

”Men bare for å si det, boka inneholder nøye forklarte sexscener, så de som fort blir rød og flau må passe seg.” 

Siri Marie. 
Flere kommentarer finner du her:

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Rekrutten av Robert Muchamore, Ian Edginton og John Aggs

I regnfulle England veks James Choke opp med ei alkoholisert mor og utan far. Han og halvsystera prøver febrilsk å halde hovud oppe. Så finn han mora dø, han hamner på barneheim og halvsystera hjå sin far som ikkje har nokon ide korleis han kan passe på henne. Etter eit mislykka forsøk på å stele øl for å tøffa seg får han beskjed frå politiet: Den vegen han er på veg ned vil ende bak murane.

Så vaknar han på ein heilt ny plass med nye klede. Han har fått ein ny sjanse, og det i dei hemmelege tenestene. MI5 sin barneavdeling, CHERUB. CHERUB-agenter er mellom ti og sytten år gamle. Dei vart oppretta då ein såg at barn og unge kan infiltrere stader der vaksne ikkje ville kome seg inn.

Unge guter og jenter som vert hemmelige agentar er vel ikkje heilt nytt. Frå før har ein både Alex Rider og den unge James Bond. Men dette er som den siste rebooten av James Bond, her er ikkje søkjelyset på alle dingsane og pene menn og kvinner. Her er historia om ein vanleg gut som vert gjeven ein heilt unik sjanse og hans kamp for å klare det. For det er ein kamp. Sjølv på oppdrag, eit oppdrag som om det mislukkas, vil ha verdsomspennande konsekvensar, er det truverdig. James gjer den jobben han vert sett til utan rakettpakker eller sko med telefoner. Her er ikkje alle skurkar vonde og alle agentar gode, i James si verd er alle ein skugge grå.

Teikningane kler historia. Litt røffe og kantete. Dei står ikkje ut som kunstverk men fortel saman med teksten historia effektivt. Dette er ikkje for dei yngste, men for deg som veit at teikneseriar er meir enn Donald og Pondus og er lei av søte manga-ansikt.

Eg fekk aldri lese originalen som var med i txt-aksjonen i 2009. Robert Muchamore har kome ut med sju bøker til nå på norsk, på originalspråket engelsk er serien avslutta, til saman tolv bøker.. Ho er tilrettelagd for teikneserie av Ian Edginton. Ho er teikna av John Aggs. Til nå er berre Rekrutten gitt ut som teikneserie.

Samlaget gav denne ut. Den er skreve på nynorsk og er ein del av haustens tXt-aksjon: Smak. Om du ynskjer meir informasjon om CHERUB, sjå http://www.cherubcampus.com/index.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek