1920 av Jon Ewo

1905. Et væpna norsk opprør slår feil, Sverige oppdager at Nordsjøen er full av olje, og Norge blir ikke et selvstendig kongerike, men den svake parten i dobbeltmonarkiet Sverige-Norge.

1920. Vi har luftskip som går mellom de store byene, mange har automobiler som de kan kjøre på gode veier og de fleste har billige leiligheter. Men ingen har noe de skal si om hvordan Norge skal styres. SpesialPolitiet holder befolkningen nede med hard hånd. Og fra Nordsjøen strømmer oljen opp, og penger inn i statskassen. De rike blir rikere, de fattige stadig fattigere.  

I dette 1920 møter vi Håkon Lie, sønn av opprøreren Karsten Lie. Hans far er en skygge av seg selv etter lang tid i Akershus fengselet, moren er død i det samme fengsel og nå sitter storesøsteren Maria der. Desperat etter penger bokser Håkon ulovlige kamper om penger. En serie med uheldige hendelser leder ham til et bankran som går fryktelig galt, så  blir det forhør, fengsel og tilslutt en dom på ti års straffearbeid på oljeplattformene i Nordsjøen. Her ute er har arbeiderene ingen rettigheter, hverken helse, miljø eller sikkerhet blir ivaretatt. Det finnes ingen solidaritet blant arbeiderene. Er dette slutten for vår unge helt?

Det er en hard verden vi møter, befolket med harde folk. Fattigdommen føles på kroppen i boken, sult og kulde er dagligdags. Det er en dyster verden dette, den føles Steampunkaktig, med diktatur, luftskip, gigantiske plattformer og enmanns-glidere.

Boken leses fort. Den er kort og kontant som en uppercut. Og som etter en uppercut svimler du litt etter å ha lest boken. Mye blir sagt og gjort på få sider. Det er ikke en bok full av beskrivelser du kan nyte i ro og fred. Dette er en rå bok som lamslår deg! 

Bok to, 1957 http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/1957-av-jon-ewo.html
Bok tre,1992: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/1992-av-jon-ewo.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Det blir pinlig uansett av Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland

E-postroman på nynorsk og bokmål

Det hele begynner med en e-post.  En e-post fra Elias til en helt ukjent jente han kun har sett på 37-bussen med en blå perm i fanget. På denne permen var det skrevet en e-postadresse. Når Elias skriver kvelden 11. september har han ikke sett jenta eller permen på bussen på lenge. For selv om hun har sluttet å ta bussen har ikke han sluttet å tenke på henne.

Og så får han svar, dagen etterpå. Så får vi en søt og spennende historie fortalt gjennom e-postene som går fram og tilbake mellom Elias og denne jenta som kaller seg S. Han er 16, hun er 17.  

Husk å se på tidspunktet e-posten er sendt, det skaper noe av dramatikken. Du kjenner det i magen som Elias når minutter, timer, dager går uten svar. Det er spennende når Susanne venter på svar om Elias har funnet permen, for du vet at så lenge han ikke svarer kan det ha skjedd noe.

Hvor er den blå permen? Og vil de to noen gang treffes IRL?

Det er en god tittel, det å skrive en e-post til noen du ikke kjenner, vel, det blir pinlig uansett. Og det er en god bok. Jeg hadde bare tenkt å ble kjapt gjennom den, så plutselig hadde jeg lest den ut. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i å møte noen nye og bli kjent med dem gjennom skjerm.

Elias skriv på nynorsk, Susanne på bokmål. Akkurat som forfatterene. Og boken ble skrevet som den presenteres, som e-post mellom to forfattere som ikke egentlig kjente hverandre så godt.

111 sider, utgitt på Aschehoug forlag. Plukket plutselig opp på Gjesdal ungdomsskole sitt skolebibliotek.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek