Den onde arven av Thomas Enger

”Det er mange spenningstopper, og derfor forventer du at det etter hvert vil bli kjedelig, men tvert imot blir det bare mer og mer spennende for hver spenningstopp. Du bare fortsetter og lese og mister helt tid og sted, og alt som har med omverdenen å gjøre. Du blir slukt inn i en verden full av mystiske og merkelige hendelser som får deg til å grøsse!”

Sol Pauline Hansen (Skole: Kila skole, 9A)

-          Fra kommentarfeltet til Uprisen sine hjemmesider

Vi befinner oss i Holloway, nærmere bestemt på en fraflyttet gård kalt Woodsview like utenfor denne småbyen. Her bor 16 år gamle Julie sammen med sin farfar. Hennes far forsvant sporløst like etter hun ble født, og hennes mor har vært innlagd på sykehus siden det. Livet har vært hardt til nå, de er fattige og hun mobbes på skolen. Etter en ekstra kjip dag på skolen skulker hun neste dag og drar heller inn i Uhuriaskogen som gården ligger ved siden av. Der inne blir hun dratt mot et rødt lys, med “lange, dansende tråder” over himmelen. Hun finner en eske som pulserer med dette røde lyset. Det hun finner i esken forandrer alt for alltid.

Tvillinger, magi og arv. Mystiske krefter, onde hensikter, gode intensjoner. Overfall, kidnappinger og ikke minst, mørke, mørke familiehemmeligheter. Det skjer mye her.  Boka virker ganske filmaktig med bruk av engelske navn, korte kapittel nesten som scener og de stadige spenningstoppene. Kanskje det er en av grunnene til at den vant Uprisen. Ungdommens egen litteraturpris, stemt fram av ungdommen selv? Det stiller uansett meg i dårlig lys at jeg ikke ble særlig begeistret. Men her er i alle fall tre ting Ungdomsboka ikke likte med årets ungdomsbok 2014

1. Jeg ble ikke kjent med noen av personene.

- I denne boka er det avdekkingen av hemmeligheter som er motoren i historien. Det blir hele tiden avslørt nye sjokkerende hemmeligheter om Julie og hennes familie. Menneskene i historien er der kun for å få fram nye puslespillbrikker i mysteriet med Julies familie, folk her dør for å få mer dramatikk.

2. Det var ikke alt som hang sammen

- Boka består av en lang rekke dramatiske scener, men det virker som av og til det har vært så spennende å skrive at forfatteren ikke helt har hengt med selv. For eksempel gjemmer Julie seg for innbrytere i det gamle huset. Høyt oppe på en hylle ligger hun og hører farfaren bli forhørt og slått, men unngår selv å bli oppdaget. Neste kapittel henger hun plutselig utenfor vinduskarmen mens skurkene går ut. Hvordan kom hun seg dit? Og hvorfor?

3. De engelske navnene fungerte ikke for meg.

- Alle egennavn i boka, folk og plasser, har engelske navn, Det føles som en hvilken som helst tv-serie plass, uten noen form for særpreg. Dermed får jeg ikke helt tak på hvor vi er og hvordan det ser ut her.

Dette viser vel at skal ungdommen lese er det spenning, spenning og atter spenning som er tingen. Og det skal boka ha, den er tettpakket med nettopp spenning.

Boka er med i årets txt-aksjon, den er 347 sider langt og er gitt ut av Gyldendal forlag. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn

Døden. Er det en ting som er sikkert er det at vi alle skal dø en gang. Ingen kjenner sin egen dødsdag, heldigvis. Det er ikke behagelig å tenke på, men det kan være greit å bli påmint det. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse blir påmint det daglig etter at onkel Simon flytter inn til Henrik og mora. Onkel Simon er sjuk, kreftsjuk, og selv om han ikke kjenner sin dødsdag vet de alle at han ikke har lenge igjen.  Onkelen har og vært som en far, som en storebror for Henrik, og det er vondt å se ham så sjuk.

MEN! Dette er en bok som klarer det å ha to tanker i hodet på en gang. Eller kanskje to følelser i hjertet blir mer riktig? For mens onkelen ligger sjuk hjemme kommer Kjersti tilbake fra Roma. Kjersti som hvilte hodet på skulderen til Henrik i det som virker som en evighet før sommeren, Kjersti som skrev postkort fra Roma til han. Nå er hun hjemme, hva skjer nå? Det som skjer at vi får lys i mørket og en nydelig kjærlighetshistorie, like realistisk skrevet som den dystre dødskampen til onkelen.

Boka veksler mellom sommeren, som er nå, og forrige vinter, forrige vår og det hele ender med høsten. Årstider sier deg så mye uten å måtte bruke mange ord. Og det er tingen her, mye blir ikke sagt, men det skapes mellom deg og boka. Den får fram dine minner om for eksempel forelskelse og døden. Jeg har selv sett min tante døende av kreft på sofaen hos mine foreldre, det er vondt. Jeg har selv vært forelsket (og er det fremdeles), det er fantastisk.

Det er en glede med disse korte og kloke nynorskbøkene som dukker opp i ny og ne. Her blir det sagt mye med få ord uten at innholdet er lettygd. Andre slike bøker er:

Fuck off, I love you av Lars Mæhle: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/08/fuck-off-i-loveyou-av-lars-mhle.html

Bebe av Bente Bratlund: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/06/bebe-av-bente-bratlund.html

Saiko av Linn T. Sunne: http://ungdomsboka.blogspot.no/2011/09/saiko-av-linn-t.html

Så om du MÅ lese nynorsk, eller har LYST å lese nynorsk, så er dette et utmerket valg.

Boken er med i årets txt-aksjon, den er på 114 sider og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib,

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Alt jeg sier er sant av Lisa Bjärbo

Om å droppe ut av skolen

Om å miste noen.

Om å finne noen.

Om den første gangen

Om å bli litt voksnere.

“Alt jeg sier er sant” er en bok som ikke gir alle svarene, men den stiller jammen mange gode spørsmål. Hovedpersonen Alicia er 16, snart 17, og mener hun har alle svarene. Trenger hun hjelp, vel, så har hun sin mormor:

“Jeg har skjønt at det finnes ulike metoder for å håndtere vanskelige situasjoner. Noen mennesker diskuterer med seg selv, skriver lister, stryker over, krysser av. Andre drikker sprit, doper seg og skjærer seg i håndleddene. Selv går jeg til mormor. Det fungerer ganske bra, det også”

Alicia mener hun er skapt for “stordåd”, og da nytter det ikke å sitte på videregående og skusle vekk livet. Så hun dropper ut av skolen. Da blir det trøbbel med skole og foreldre så Alicia får seg jobb på kafe og flytter til sin mormor. Det blir en høst med store følelser, gode og vonde, alt fortalt av en herlig breial jente.

Selvtillit er noe vi alle ønske vi hadde mer av, vært litt tøffere, hatt litt mer mot. Alicia har mer enn nok selvtillit, hun breier seg såpass ut at hun kanskje glemmer å høre andre. Hennes problem, hennes tanker, hennes liv tar så stor plass at det ikke er rom igjen til andre. Men det er først og frem litt kjekt å få ta del i et liv der hovedpersonen virkelig har tro på seg selv, det er mye futt i denne jenta.

Ikke alle kjenner besteforeldrene sine. For noen er farmor og farfar noen ukjente ansikter på gamle bilder, for andre er mormor eller morfar noen de av og til må på besøk til på gamlehjem. Men for noen er de den perfekte allierte mot foreldre, en som kan forstå dem, har tid til dem og ikke minst, har et godt grep på foreldrene deres. Mormor til Alicia er en sånn, det er lett å se hvor Alicia har selvtilliten fra. Hun er tøff, og når Alicia krangler med foreldrene, som er ca. alltid, er mormoren god å ha å snakke med. Mormorer. De er tøffe gamle damer. Det var min mormor og. Men ingen, selv ikke tøffe mormorer, lever evig.

En morsom tristbok. En alvorlig gladbok. En bok om livet med en hovedperson som er frittalende og rett på. Veldig verdt å lese, om du ikke tror meg kan du selv lese utdrag her:

http://issuu.com/cappelendamm/docs/alt_jeg_sier_er_sant_blaibok?e=0

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 231 sider langt og er gitt ut av Cappelen Damm forlag. Du finner den som ebok i ebokbib

Gjesdal folkebibliotek

Bjørn Veen