Men sånt tenkte jeg også da jeg begynte å lese Zweet. Den
irriterte. Hvorfor må det alltid være så himla spesielt? Hvorfor kan boken ikke
bare fortelle en god historie som alle andre? Hvorfor må jeg pine meg gjennom nok
en smal norsk ungdomsbok?
En skole blir evakuert. Hva som har skjedd vet vi ikke, men alle elever
og lærere rømmer. Alle utenom Lill Miriam som gjemmer seg på loftet. Lill
Miriam er ikke som andre, det legger hun heller ikke skjul på, hennes tanker er
så annerledes at det ikke er like lett å forstå hva hun forteller. Hennes kapitler
er skrevet nesten som dikt, avsluttet med korte Wikipedia-artikler. Hun kan for
eksempel enormt mye om bier og når du har lest hennes del kan du også mye om
bier Det er ikke vanskelig å lese dette, men verre å forstå. Det er som du er så
nært et bilde at du ikke klarer å se hva det er. Det irriterte, jeg ville vite
hva som skjedde, ikke lese om lange utledninger om bier. Så avsluttet Lill
Miram sin del av boken med kapittelet, Havet.
Det fikk meg til å støkke:
Ein ring av kvite lårEin ring av bikinibukser, trekanta spissar. Haitenner.Havet var ein munn eg var fanga i. Den store kjevenlukka seg omkring meg.Pressa salt ned gjennom halsen min.Den grøne munnen slukte meg.Kjeven låste seg.Klikk -- kroppen borte. Klikk -- tankane borteKlikk. Livet. Slutt
Så er det Susan sin tur å fortelle. Hun er en av de normale, hun gjør
det de andre sier hun skal gjøre, Gjør det mor sier, det far sier og det
Andrine sier. Andrine bestemmer i gjengen. Og de har ikke vært nådige mot Lill
Miriam. Gjennom Susan får vi sett mer av hva som har skjedd på skolen, og hva
de har gjort med Lill Miriam. Susan bærer på en tung hemmelighet. Hennes
historie kaster også lys over hva som har skjedd på skolen.
Sistemann ut er Ruben. Han har en far som er norsk og en mor fra Cuba
der de også bodde lenge. Her i Norge står han på utsiden. Det han trodde var å
fortelle sannheten var for de andre å sladre. Ruben er en gutt som lært Lill
Miriam å kjenne på en annen måte enn noen andre. En mann av handling denne Ruben,
heldigvis.
En annen god tittel på boka er Zoom. Det føles at historien begynner ekstremt
nært, så blir det tydeligere når det zoomes ut. Det som er helt sikkert er at
du kan lære noe her, og da snakker jeg ikke bare om alle småfakta boken er
proppfull av, jeg snakker om å gi folk, og bøker, en sjanse. Se forbi det som irritere
og heller prøve å forstå ikke umiddelbart støte i fra. Det er ikke alltid lett,
men det er vanskeligere å være den som er helt alene.
Zweet er med i årets txt-aksjon, den er 190 sider lang og er gitt ut av Samlaget. Du finner den også som ebok i ebokbib.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
PS! Dette stod i kommentatorfeltet til bokmeldingen i Groskros verden (http://groskrosverden.blogspot.no/2015/04/zweet-av-marit-kaldhol.html)
”Visste du at Lill Miriam er
hovedpersonen i novellen "Alle vi" fra flere år tilbake? Novellen
slutter brått, så vi vet ikke om hun dør eller ikke. Før nå. Kaldhol forteller
i et intervju at hun har fått så mange henvendelser om å avsløre hvordan det
gikk med henne at hun bestemte seg for å skrive henne inn i boken.” - Lena
(http://lesmye.blogspot.no/)