Klam rå av Nanna Svebekk

Alene i USA, et plutselig regnvær får deg til å søke ly i en bar i et litt skummelt strøk hvor du kommer i snakk med en kjekk ung amerikaner som forteller deg sin historie. 

Sånn føles det å lese “Klam rå”

Det USA som fortellingen er satt føles som blanding av det USA som du har sett på tv, hørt i sanger og lest om i bøker. Det er som en blanding av det hard virkelighet og dagdrøm. Her er sangtekster av 50 cent, sangtitler fra 80-tallet, arkadehaller, gamle amerikanske biler og enorme mengder røyking. Det føles som selve tiden er i en smeltedigel, og jeg liker det.

Det er begynnelsen på sommerferien, Ben, snart 16, observerer folk utenfor vinduet i fra leiligheten han deler med moren. Han venter på livet skal begynne. Så treffer han en ung alenemor i vaskekjelleren som kommer med et uventet tilbud. Han finner hemmelige brev hjemme fra en far han aldri har kjent. Dette er sommeren Ben går fra ung til voksen. Det blir hett i storbyen!

I en nedskrevet historie er alt gjennomtenkt og planlagt, mens når du forteller noe til noen hopper du mer frem og tilbake i tid. Du forteller kanskje slutten, så hopper du litt tilbake og fyller inn noen detaljer for den du snakker med lurer på noe. Historien i “Klam rå” er mer muntlig enn skriftlig og jeg syntes det kledde historien. Det er mye banning og en del sex her, men ingenting en ungdom ikke har hørt eller sett før.

Det er merkelig lite om kompiser og veldig mye om Ben i denne historien. Kompisene dukker opp når de trengs for fortellingen sin del, bare sjeldent føler du at Ben trenger dem. Han er i tillegg en i overkant giddalaus ungdom. Han orker ikke, gidder ikke, må bare sove, er kanskje akkurat så unnvikende og usikker som bare ungdom kan vær.  

Denne boka er gitt ut selv gjennom Elefantus forlag. Jeg fikk en forespørsel fra forfatteren om jeg ville lese den, sa ja, og fikk den tilsendt. Den er på 160 sider. Selvpubliserte bøker har en røffere stil for færre folk har vært innom og slipt hjørnene på historien. Jeg er glad det finnes forlag, redaktører er ukjente helter, men det er spennende å lese bøker skrevet rett fra levra av og til. Andre indie-bøker du kan sjekke ut:

http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/09/indiebker-1-plantman-av-daniel-milford.html

http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/09/indiebker-2-ballen-er-rund-av-johnny.html

http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/09/indiebker-3-knask-eller-knep.html

Gjesdal folkebibliotek

Bjørn Veen

PS: Omslaget burde vært et fotografi ned en gate i amerikansk storby, nå ligner det mest på “November rain” - singelen til Guns ‘n Roses.

Maretorn av Tone Almhjell

Av og til vil du bare høre et eventyr der det gode vinner og de onde får sin straff. Du vil reise til da natta var mørkere, skogen større og fjella høyere. Tilbake til en fredfull og enklere tid som var trygg og gjenkjennelig, men som også inneholdt spenning og fantastiske reiser.

Dette er en sånn bok.

Niklas bor i Sommerhjell, en liten gard i skyggen av fjellheimen. Han er Piledalens rakkerprins, alltid full av sprell. Men dalen er dystrere nå. Niklas har vært plaget av mareritt siden moren døde da han var liten, og de blir bare verre. Bestevenninnen Lin har flyttet og han savner henne. Og noe har kommet inn i dalen, noe stort, grønnøyd og farlig. Dette siste finner han ut når en uskyldig guttestrek ender med et dødt lam. En port i fjellene er blitt åpnet og truer alle i Piledalen. Niklas må inn den porten for å stoppe faren, inn porten til en ny verden.

Sommerhjell er en plass du kan ha vært. Du kan ha besøkt en tante der, hørt bestemor fortelle historier derfra eller sett bilder fra da oldemor var liten. Sommerhjell er en plass med flere dyr enn mennesker og flere trær enn hus. Jeg mintes selv masse fra da jeg var liten og på besøk hos farmor og farfar mens jeg leste den.

Vennskapsbånd som knyttes mellom barn og dyr er noe helt eget, og Niklas og hans bånd som knyttes med gaupa Tyst er nydelig beskrevet. Fortellingen har også så mange gode navn: “Maretorn”, “Edelgard”, “Villhjerte”, “Sønder” og “Knokkelnebb”. Dette er navn som setter i gang fantasien, små smakebiter av den fabelaktige fortellingen som venter deg.

Dette er den andre boken fra denne verdenen, den første heter Vindeltorn og den har jeg ikke lest. Det å begynne midt i en serie gjør at du virkelig føler at alle karakterene allerede har en historie, det gjør dem både mer mystiske og mer levende, i en av mine absolutte yndlingsserier så begynte jeg med bok seks.

Boka var

• Litt som “Vokterens lærling”, skikkelig skummel
• Litt som “Bone”, med en mystisk dal med en lang historie
• Litt som folkeeventyr, den føles litt virkelig.
• Litt som “Narnia”, med et hemmelig rike og snakkende dyr.

Anbefales til alle aldre. Les selv eller bli lest for.

Maretorn kom til meg i en bokpakke fra Gyldendal, den er på 342 sider. Den finnes også som ebok i ebokbib.

Gjesdal folkebibliotek

Bjørn Veen