Jeg hører det ikke nå. Alt jeg hører
er at hockeygutta brøler og roper og slår i isen med de jævla køllene.”
Emma driver med
kunstløp og er sånn midt på treet god, men hun elsker følelsen av å gå på isen.
Hun liker også å ha én ting hun er flinkere enn søstera Oda i. Så en kommer de
på trening og må dele isen med hockeygutta. Stinkende, bråkende hockeygutta.
Første trening de har sammen strever Emma med å få til en axel da hun nesten får ishockeypucken i hodet. Hun klikker på
hockeyspilleren Jossi som kommer over for å hente den. Det ender med en
utfordring: Emma har en måned til å bli en bedre hockeyspiller enn Jossi klarer
bli kunstløperske. Vinneren får hele isbanen.
Emma har ikke så mye
mer enn kunstløp i livet sitt. På skolen spiser hun lunchen alene på do. Hjemme
leser hun enten bloggen til den mest populære jenta på skolen og drømmer om
selv å være populær, eller så lager hun Sims-figurer av de hun ikke liker og
tar livet av dem i spillet. Men Jossi er ikke en vanlig hockeygutt, og
utfordringen ender med å forandre alt for Emma. Absolutt alt.
Boka viser gleden
med å ha en aktivitet du elsker. Den sier også noe om jobbe sammen eller jobbe
mot hverandre, Norge 2018 er et land med mye “jeg” og lite “vi”. Men mennesket
er et flokkdyr, samarbeid er vår største styrke. Vi kan ha glemt det de siste
årene, men kroppene våre har ikke glemt det.
Den handler også om
å se andre i et nytt lys. Når du treffer noen daglig kan det være vanskelig å
se dem med nye øyne. Men når du forandrer deg forandrer også synet ditt på
andre seg. Og Emma forandrer seg i løpet av boken.
Det handler både om
å stikke seg ut og være en av gjengen.
Det handler om
kjærlighet. For kjærligheten mellom to er den samme om det er gutt som
kysser jente, gutt som kysser gutt, jente som kysser jente. Det å bli
forelsket, å lure på om den andre liker deg, det første kysset, den første
krangelen. All forelskelse er lik.
Du kan lese denne om
du liker ishockey, lagidrett, kunstløp, jenter, gutter, bloggere eller
kjærlighet. Liker du alt dette er boka perfekt! Om du liker
noe av det er boka fremdeles virkelig bra!
Boka er på 190 sider. Den er gitt ut av Vigmostad og Bjørke. Den er en av fem bøker nominert til årets Upris.
Du finner den
også som ebok i ebokbib.
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar