I 2057 vil
flere ungdom føle seg ensomme og PrivatOil skal snart lansere verdens første
100% menneskelige robot for å bøte på dette problemet. Men selv om roboten ser
ut som et menneske klarer ikke forskerne å få roboten kul, og kulhet er som
nevnt det viktigste for ungdom i fremtiden. Der kommer Leo inn i bilde, siden
han er den kuleste gutten på skolen så kan jo han lære COMPis å bli kul. Dette
blir ingen lett oppgave; ingen skal vite at COMPis er en robot, og Leo har
virkelig ikke lyst å bli sett sammen med en som er så nerdete som COMPis.
Leo lærer
COMPis, eller Sven Larsen som han heter, å gå kult, stå kult og til og med
blunke kult: «Blunking kan være niffi
hvis man ikke blæster det for mye. Når du blinker til noen, sier du implisitt
at dere to veit noe som ikke alle andre veit. Dere har deres egen lille greie,
lehm» (s. 130).
Etter hvert
som tiden går er det ikke bare COMPis som lærer å være kul av Leo, men Leo
lærer også at ikke alt her i livet handler om det å være øverst på
kulhetsindeksen og få de beste sponsorene. Det er også viktig å være en god
venn, være omsorgsfull og modig. Noe som viser seg å være veldig viktige
egenskaper når de finner ut at sjefsarkitekten bak COMPis-robotene, Helga Lind,
ikke bare har gode hensikter med robotene hun snart skal sende ut til landets
ensomme ungdommer.
Boken er
veldig morsom, men jeg lurer på om alle referansene er like gjenkjennelige for
dagens ungdom. Boken inneholder veldig mye banning, noe som i seg selv ikke
trenger være noe problem, men akkurat her følte jeg det var påfallende mye.
Boka er på
307 sider og er gitt ut av Aschehoug. Den finnes som ebok på Ebokbib. Den er
med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/
Helen
Nord-Varhaug
Gjesdal
folkebibliotek