Hør her'a! av Gulraiz Sharif

Mahmoud på 15 sitter på en benk utenfor blokken og kjeder seg. Han skal ikke på sommerferie på hytta eller på Norgesferie eller til utlandet. Og det er ikke på grunn av Korona, det er for hverken han eller familien hans har råd til det. Mahmoud sin sommer vil være å chille rundt hjemme, når han ikke viser onkelen på besøk fra Pakistan rundt i Oslo. Lillebror Ali på 10 vil også være med. Men hva er det med Ali? Han sier rare ting, kler seg rart og virker redd og lei seg. Det blir ikke helt den sommeren Mahmoud hadde sett for seg, men den blir iallfall ikke kjedelig.

Denne er for deg med et fremmed navn som hvite nordmenn sliter med å uttale, og for deg som sliter med å uttale fremmede navn. En bok som for noen vil beskrive en vanlig hverdag, men for andre vil være et blikk inn i en annen verden. Også er det mer kjærlighet til Oslo her enn kanskje godt er. Så er du skeptisk til hovedstaden og til innvandring, vel her har du mulighet å lese om en god versjon. Det kan gå bra også.

Språket er som Mahoumud snakker, så legg vekk rødblyanten. Her er et gatespråk som for noen vil være som å lese sine egne tanker, mens andre igjen vil få muligheten til å lære nye gloser. 

Også er det morsomt! Tenk det, en morsom bok for ungdom, (og voksne.) De vokser ikke på trær. Eller som far til Mahmoud ville sagt det: «Jeg har ikke kommet til Norge for å lese kjedelige bøker!» Et skrått blikk på hverdagen, på hvite nordmenn, brune nordmenn og svarte nordmenn, dette er Norge nå. På et tidspunkt i boken blir det jammen ganske alvorlig, litt sårt og skikkelig fint. Bøker altså, de lurer seg inn og setter i gang masse følelser i deg. Skumle greier! Kanskje vil noen si det er litt for mye, litt for rett fram, litt for enkelt, men det er nok vanskelige bøker med litt for lite handling, dialog og mening i Norge.

Denne ble lest som ebok i Allbok, https://allbok.no/. I papirboka er det 176 sider og den er gitt ut av Cappelen Damm.  Denne er også nominert til uprisen: https://uprisen.no/de-nominerte-er/

Det er en Kulturfondbok dette også. Viktig det der, at bøker med forskjellige stemmer kjøpes inn av staten slik forlag ikke bare gir ut like bøker. Og når de først er kjøpt inn, da er det vel ingen bedre plass å sende bøkene til enn bibliotekene. Synd skolebibliotekene ikke får sitt eget sett, men med et godt samarbeid med folkebibliotek kommer nok bøkene fram til dem som trenger de.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

«Eg vil vere Synne. Ikkje Sinne»

Synne har ADHD, men det skal ingen vite om! På barneskulen vart det for mykje styr, for mykje merksemd, for mange kommentarar. Så får det berre vere at ho vert opplevd som dramatisk, og oppfarande, at det vert ein del turar til rektor. Ho skal ikkje sei det til nokon, og ikkje ha nokre medisinar! Men når problema tårnar seg opp hadde det kanskje vore greitt å kunne halde hodet kaldt?

For det skjer brått, fort og utan førevarsel: Forelskelse. Som ikkje Synne hadde nok å halde styr på. Fyrst har forelderene nett skilt seg, far fann seg ei ny, mor sørger og Synne og broren tykkjer det er vanskeleg med ein ny familiesituasjon. Så prøver den nye jenta i klasse, Kine - Insta-dronninga, å stele Torunn: Den beste, og einaste, venninna til Synne.  Skulen er vanskeleg og Synne har ikkje tid til å forelska seg i den nye guten, Johan. Men det gjer ho. Lite veit Synne at dette blir byrjinga på ei strid tid.

Dette er ei bok som mange kan kjenne seg att i. Ei bok om kvardagsproblem som tårnar seg opp. Ei bok om at ei løgn tek ei anna, og snart sit ein fast. Ei bok om å dumme seg ut, om kjærester og venninner, drite seg ut på fest, om dumme foreldre og dumme lærare, frekke jenter, kjekke gutar og tusen tankar i hovudet. Tida med Synne er morosam, du kan seie mykje om henne, men kjedeleg er ho ikkje.  

Korte setningar og god dialog gjer at historia glir lett av garde. Den er ikkje dum denne boka om du skal prøve deg på nynorsk. Harry Potter-fans vil kanskje like ho ekstra godt.

Boka er gitt ut av Samlaget og er på 202 sider. Du kan låne ho på som ebok på Allbok.

Boka er blant finalistene i årets "Ulest"- konkurranse: 

https://bookis.com/no/b/finalister-finale-arets-ulest

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Høgspenning Livsfare av Helene Gueråker

Du speler mange roller berre på ein dag. Du kan vere barn, sysken, elev, venn, kanskje kjæraste. Og du oppfører deg ikkje likt i de forskjellige situasjonane.  Men du får ikkje velgje alle roller, nokon vel deg. Som rolla som sjuk, då ser folk annleis på deg, og får du rolla som psykisk sjuk trekk folk seg vekk. Det gjeld og dei pårørande. Dette er ei bok om roller, både dei du vel, og dei du får. 

Lea har flytta frå garden til ein tettstad for å gå på vidaregåande. Ho er ei jente som trivs best utan dei store kjenslene, utan dei store faktene. Det er best når ho får gå i fred. No har ho byrja på drama (ja, du kan vere introvert og samtidig like å stå på scena!), men mest drama er der heime. For når ho kjem heim på besøk ligg mora. Det faren kallar migrene er noko meir, eit større mørke. Lea vert redd, redd for mora, redd seg sjølve, har ho det same mørke i seg? Så vert ho sint, for sinne og redsel heng saman. Kan mora ikkje berre ta seg saman? Kan ikkje faren gjere noko? Sei noko? Den fyrste hausten åleine på hybel blir tung. Så får ho nok av seg sjølv og sin bagasje. Ho vil ikkje lenger vere ei stille jente med tunge tankar. Ho finn opp Vilde. Vilde er ei jente som tek ordet, som seier frå, kjem med morosame kommentarar. Ho farger håret lilla, tek nase-piercing og snakkar med han guten på byggfag som har kasta lange blikk etter henne. 

Det går lenge godt. Men Lea finnes framleis inne i Vilde, og mor finnes framleis der heime. Ikkje alt går godt. 

 

Eg kjenner så godt igjen Lea som nektar å grine når ting er vondt. Det er gamal lærdom, du grin ikkje. Men trur du ikkje eg grein når eg leste boka, både av mørke i ho, men og lyset.  Dette er ei fin bok om ting ein ikkje snakkar om. Les ho for å bli litt klokare på andre, og på deg sjølv. Dei korte kapitalane gjer boka grei å lese. 

 

Boka er gjeven ut på Samlaget, ho er på 212 sider. Du kan og lese ho på Allbok, https://allbok.no/ 

Denne boka er komen til bibliotek, og til Allbok,  gjennom kulturrådet si innkjøpsordning for ny, norsk skjønnlitteratur for barn og unge. Det er ein viktig kjelde til bøker i norske folkebibliotek og skolebibliotek! 

 

Bjørn Veen 

Gjesdal folkebibliotek