Arven 5: Murtagh av Christopher Paolini

Krigen er over, det gode vant og fred hersker i Alagesia. Murthagh, sammen med hans drage Thorn, lever i skjul på grunn av deres handlinger under krigen. Murthag klarer ikke tro på at det onde er helt borte så i all hemmelighet undersøker han noe den eldgamle dragen Umaroth advarte mot før han døde, et sted med en eldgammel ondskap.

Boken begynner med hemmelig møte på et vertshus som går skikkelig skeis. Murthagh har et magisk sverd, kan magi og flyr på en drage, så han regner ikke med å møte noen problemer han ikke kan takle. Men da han så vidt slipper fra møtet i live forstår han at han er på sporet av noe, noe stort og skummelt. Så kommer prøvelse etter prøvelse som stadig leder ham nærmere ondskapen. Men er han sterk nok til å motstå mørket?

Murthagh er halvbror til den store helten Erebor som de første fire bøkene handler om, og det kommer fram at Murthagh var en som gjorde både gode og vonde ting under krigen, kanskje mest vondt. Han kan kalles en antihelt. Det kalles gjerne hovedpersoner som ikke bare gjør godt, men gjerne gir etter for fristelser og gjør det som gagner dem best. Men antihelter er, som folk flest, ofte gode på bunnen. Litt som The Witcher kanskje.

Les gjerne de første tre kapitlene, de gir et godt inntrykk av hvilken historie som fortelles og om hvem. Her vises Murthagh sitt hjerte av gull, men også hans kapasitet for vold.

Christopher Paolini ga ut sin første bok som 15-åring. Dette er den femte boka fra Alagesia. Jeg hadde ikke lest de første fire, men det gikk helt greit å lese denne.

Dersom denne boken var en person ville den ha mørk stemme, kappe med hette og et sverd.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek