Søk i denne bloggen

torsdag 3. juli 2014

Død manns kiste av Johan B. Mjønes

“Uten å ha registrert det, var det blitt mørkt ute. Leif så seg rundt i det dunkle rommet og fant tre store stearinlys på en kommode. Han tente dem med Zippo-lighteren han alltid bar med seg og så fortsatte de å lese. Bladde seg bakover i tid. Lyset flakket i rommet og de leste, lette. Fant kors. Svarte kors. Og selv om de ikke forstod hva de innebar, selv om meningen ikke var klar for dem, forstod de likevel at disse korsene betydde noe spesielt. Korsene betydde død. Og den erfaringen sank inn over dem. Død. Svarte kors.”

Det ligger an til å bli tidenes sommer for søskenbarna Leif og Paul, begge 17, på vei til onkelen og tanten sin i Nord Norge. For selv om det venter dem en del arbeid der, de skal passe på eiendommen og male alle bygningene der, venter det også dykking. Onkelen driver dykkeskole, så de har alt de trenger av utstyr. På toppen av det hele får de besøk av lokale jenter og søt musikk oppstår. Det er bare en ting onkelen har bedt dem holde seg unna. Mistfjorden, en trang fjord i skyggen av høye fjell med en fraflyttet bygd innerst inne og de tenker å holde det løftet. Men de har lovt jentene kamskjell og den beste plassen for å finne dem er nettopp Mistfjorden. I dypet der finner de et skip, og med det virvles det opp mange hemmeligheter: 
Hvilket skip er det?
Hva bor i skipet?
Hvorfor ble bygda plutselig fraflyttet og hva er tilknytningen til onkelen deres? 

Du vet boken er spennende når du hele tiden kikker ned på neste side for å vite hvordan det går. Med korte setninger og kjapp handling drives historien fremover. Å lese den er som å gli over en blikkstille sjø, men du vet at under båten er det noe, og det noe er på vei oppover.

En bok for deg som liker båtliv, dykking og mørke, mørke familiehemmeligheter.

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 218 sider langt og er gitt ut av Aschehoug forlag. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Dersom du som jeg kom på sangen :”15 mann på død manns kiste: Hiv og hoi en flaske med rom” så er den fra en historie om piraten Svartskjegg som satte igjen et mannskap på øya “død manns kiste”, alle ble gitt en huggert og en flaske med rom, og Svartskjegg håpet de skulle slå hverandre i hel. Men da han kom tilbake etter en måned var fremdeles 15 menn i live.

fredag 27. juni 2014

Endelig e-bøker

Å finne lesestoff til ferien ble akkurat litt lettere: Fra 1. juli 2014 tilbyr alle biblioteka i Rogaland lån av e-bøker gjennom appen eBokBib. Den er gratis, du finner den i Appstore eller Google Play. Lånet er gratis, her finner du barne-, ungdoms- og voksenbøker. Og det er umulig å få purringer! Boken leverer seg selv tilbake etter tre uker. Det eneste du trenger å gjøre er å lese, vi ordner resten!

Så, har du lagt deg ned på stranden for å steike i sola og glemt boka?
Er flyet ditt forsinket og all sommerlektyren er i bagasjen?
Er du på hytta og mobilnettet så tregt at filmen ses bilde for bilde?
Hvor som helst, når som helst. E-bøker.

Lån e-bok på 1-2-3:
1. Sørg for at du har lånekort med pinkode registrert ved et bibliotek i Rogaland.
2. Last ned appen eBokBib på nettbrettet eller telefonen din. Appen finnes både på iOS og for Android.
3. Logg inn med lånernummer og pinkoden din. Lån bøker.

Nettilgang er nødvendig når du finner bøkene og låner boken. Når den er nedlastet kan den leses på mobil eller brett uten behov for nettilgang. Datamengden som lastes ned er ikke stor.

Eboksauen er tegnet av Therese G. Eide.

onsdag 18. juni 2014

May Lenda av Marte Aune

“Hun klarte utrolig nok å la være å snuble i røttene, men krasjet i en vending rett inn i et tre. Hun forbannet det uten å stanse, og fortsatte opp den korte skråningen.
            Med et smell brakk hun en grein rett foran den åpne plassen og fløy på hodet ut av skogen. Til tross for hun var både gul og blå og lilla av alle gangene hun hadde falt på veien, orket hun ikke å skjenke det en tanke, engang. Hun speidet bortover klippen.”

May Lenda passer ikke inn i det lille tettstedet Fjellid. Heldigvis har hun funnet seg få, men gode, folk: Fredrik, storebror god som noen til tross for May er adoptert. Særlig siden foreldrene kun bryr seg om jobben er samholdet mellom henne og broren sterkt. De har to gode naboer, Lars og Leah som er tvillinger og ikke minst har hun Martin, May sin beste venn. Men når storebroren blir tatt for juks på eksamen går det kraftig inn på ham, så kraftig blir reaksjonen at May blir alvorlig redd for ham: Hun og vennene prøver hardt å få ham ut av depresjonen. Men det er ikke alt som går godt. Dette er en bok om å miste noen.

Språket i en bok er som en stemme. Det setter sitt preg på historien slik lyden av en stemme vil påvirke hvordan du oppfatter det som blir sagt. Men der en menneskestemme bruker verktøy som tonefall og volum blir det i skrift utvalget av ord, mengden av ord, tegnsetting og grammatikk som gir boken sin unike stemme. Denne boken har veldig stemmen til en ungdom, for selv om språket er engasjert og muntlig, skinner det igjennom at det enda er mye å lære:
“Med en hykler mener jeg at du er medlem av kirken, konfirmerer deg, gifter deg og alt det tullet der, i kirken. Og jeg sier ikke det er noe galt, hvis du tror på det. Men hvis du ikke tror på det, blir det bare teit. Og hyklerisk. Da gjør du som alle andre, og blir dermed bundet som en nikkedukke for prestenes propagandaregime”
Man binder ikke nikkedukker, man er en nikkedukke, f.eks. for prestenes propagandaregime. Nå kan man være så uenig man bare vil med kirken, men i 2014 er det lite igjen av propagandaregimet i den norske kirke.

Jeg har hatt mange gode samtaler med ungdom og lært mye av dem. Men en hel dag med bare ungdom? Det ville blitt litt mye for meg som voksen, så også med denne boken, det ble litt for mye. Måten boken var skrevet kom rett og slett i veien, med setninger som “May så ikke akkurat ut som den rike typen med sitt ungdommelige og likegyldige nærvær”. Jeg tenker at den kanskje ville blitt bedre som lydbok.

Boken er utgitt på Publica forlag, er på 247 sider og er med i årets tXt-aksjon.

Det å miste noen nær seg er vondt. Det er skrevet mange slike ”grinebøker” og de har et stort publikum. Men de er kanskje ikke alltid like lett å be om. Her er et knippe triste bøker:
Hvis jeg blir av Gayle Forman
Før jeg dør av Jenny Downham
Regines bok av Regine Stokke
Faen ta skjebnen (The fault in our stars) av John Green
Å holde pusten av Agate Øksendal Kaupang
Tilstrekkelig vakkert av Synne Sun Løes

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 3. juni 2014

Tims tragedie av Elizabeth Laban

Det å forelske seg. Det glemmer man ikke. Om det er din første forelskelse, din største forelskelse eller bare det at hjertet slo ekstra fort da du fanget blikket til noen mens du gikk forbi på gata. Du husker den følelsen lenge etter forelskelsen er gått over. For all forelskelse går over. Det kan gå over i kjærlighet, det kan bare gå over eller det kan ende i forferdelse.

Tragedie blir en fortelling kalt når det ender i forferdelse. Ordet er fra det greske teater der Tragedien var en av de største kunstformene. Det handlet gjerne om hybris, overmot, det at hovedpersonen strekker seg mot noe uoppnåelig og feiler. Og kanskje er det noe å lære av det som har skjedd. For noe endte i forferdelse på Irving skole i fjor.

Irving er en amerikansk kostskole for high school-elever, en skole med mange tradisjoner.  Avgangselever får f.eks. sine egne rom, og der har eleven som bodde året før har lagt igjen en gave. Det kan være “alt fra en nesten tre måneder gammel, råtten pizza til en sjekk på fem hundre dollar”. Duncan får det kjipeste rommet, og en stabel med cd-er. Hvem hører på cd-er? Men det viser seg at disse cd-ene inneholder Tim Macbeth sin historie fra forrige semester, en historie med et tragisk utfall.

Tim kom helt ny til Irving skole for å ta siste semester i fjor. Det siste semesteret her innholder to store begivenheter. Den første er den sagnomsuste “tragedie-innleveringen” i engelsk, en omfattende oppgave gitt av en besnærende lærer. Den andre er ”den store konkurransen”, en hemmelig tilstelning for avgangselever, og utvalgte fra de som går under dem. Begge vil prege Tims liv for alltid.

Her er to fortellinger. En som forteller hva som skjedde i fjor, lest inn av Tim, og en som foregår nå med Duncan som selv ble ufrivillig innblandet i Tims tragedie. Tim forteller. Duncan både hører på og prøver å gjennomføre siste året. Det handler om kjærlighet, om å stikke seg ut, om knuste drømmer og høye håp. Det handler om å lære av andres feil, om at det er bedre å prøve og feile enn ikke å prøve  Det er sjarmerende og søtt, men husk, det er en tragedie, de ender aldri godt.

Anbefales

Boken er med i årets txt-aksjon, den er 292 sider langt og er gitt ut av Cappelen Damm.
Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 27. mai 2014

Grusom: En bokserie

Grusom. En ny bokserie fra Egmont forlag. Den første boken, En smak av Zommer var en Zombiesplatter. Bok to, Rom 33, er en spøkelseshistorie og bok tre Tjernet er om forlatte hytter og gufne ting som bor i tjern. Alle tre er 90 sider med skrekk og gru. Og du kan se langt etter en lykkelig slutt.
Tjernet av Heine T. Bakkeid

Sist gang noen var på hytta på Gaupmyr var det bestefar og Jonas på fem år. De siste minnene han har av sin bestefar er en hektisk tur i baksetet av bilen, fullstendig inntullet i plast. Jonas ble satt igjen ved barnehagen og det siste bestefaren sa, før han dro hjem til seg selv og tente på seg selv og huset, var: “Lov meg at du aldri drar tilbake dit igjen. At du aldri mer drar til Gaupmyr”

Men det gjør Jonas, nå tenåring, sammen med far, mor og en dødssyk bestemor.  Foreldrene vil gjerne at bestemoren skal få oppleve hytta og naturen rundt før hun dør. De burde aldri dratt, for de naturopplevelsene de opplever der ute unner jeg ingen.

Boken hadde litt startvansker, det kom mye fort på en gang, men etter noen få sider svev motoren fint og historien utfoldet seg i all sin gru. For det er guffent dette her. Igjen gjør omslaget til boken en utmerket jobb med å fortelle hva denne boken inneholder. Leses på eget ansvar.

Rom 33 av I.M.H. Gilbert

Det er leirskole med klassen. Liz har havnet i søkelyset til klassens ledere, Benedikte og Tommy, og hun forventer en vond uke. Og det blir det, men ikke på grunn av plageåndene For på rommet Liz får, rom 33, skjuler det seg resultatet av en grusom historie.

Denne var noe mer rotet enn de to andre, med litt for mange personer, litt for mange historier på litt for få sider. For mye hverdagsdrama og for lite grøss.

Jeg fikk tilsendt begge bøkene posten fra forlaget.

Andre skumle bokserier verdt å nevne er:
Gåsehud av R.L. Stine: Den amerikanske originalen. Utgitt på 90-tallet, og blir nyutgitt nå.
Velkommen til helvete av Kjetil Johnson: Les en skrekkfilm fra mannen bak seriene “Tusen biter”, “3 venner/4 venninner” og ”Den 4. parallell”
Marg og Bein av Jon Ewo, Arne Svingen og Aamodt: Den norsk “Gåsehud”, ansvarlig for flere våkenetter enn noen annen bokserie.

Andre skumle bøker
Den siste lærling av Joseph Delaney: Heksejakt i gamle dager.
Malice av Chris Wooding: Se inn i speilet og si “Tall Jack, ta meg med!”
Svarte-Mathilda av Tor Arve Røssland: Svarte-Mathilda x 7 = grøss og gru!
Dr. Schnabels krøniker av Heine Bakkeid. Alt var skumlere før
Darlah av Johan Harstad: På månen kan ingen høre deg skrike.
Skeleton Creek av Patric Carman: Få ting er skumlere enn tomme hus

Bjørn ”lettskremt” Veen 
på
Gjesdals hjemsøkte folkebibliotek

onsdag 21. mai 2014

Rød som blod av Salla Simukka

Lumikki betyr Snøhvit på finsk. Lumikki er også fornavnet på hovedpersonen i denne eventyrlig gode boken. Historien som fortelles er ikke et eventyr. Her er ingen “leve lykkelig alle sine dager”-slutter. Her får ikke prinsesser sin prins. Dette er en hardkokt thriller fra Finland med narkopenger, drap og korrupt politi. Men selv denne kalde og brutale verden er heldigvis ikke helt uten drømmer

Plottet, selve motoren i historien, er solid, ikke originalt. Det gjør jobben med å drive historien fremover I en halvstor by i Finland drives det på med doplanging, her er prostitusjon, narkolangere, korrupt politi, ungdom på skråplanet og en skadeskutt hovedperson, Lumikki Andersson, 17 år. Hun finner blodstenkte pengesedler på skolens mørkerom og blir dratt inn i en underverden av vold og svik. Og det er hovedpersonen Lumikki som bærer boken. Jeg tenker hun er mer enn kun en fortelling. Under jakten på hvor pengene får du stadig glimt av fjern og nær fortid som har gjort henne til den hun er i dag. Tøff og uredd, men hun er ikke blitt det uten kamp, og sårene har enda ikke helt grodd. Hva skjedde egentlig med henne som barn, som gjorde at hun ble en annen? Og hvem var denne gutten hun en gang kjente med de lyseblå øynene?
“Hun skalv av kulde og utmattelse. På gulvet bølget det av rødvin og glasskår. Hun tok på seg de høyhælte skoene og kløyv ut av fryseboksen. Skoene var praktiske fordi bare en liten del av skosålen var i berøring med gulvet. Med forsiktige skritt gikk hun mot døra. Hun var nøye med å trå mellom glasskårene.
Først nå gikk det opp for henne at hun hadde kunnet rope om hjelp. Sannsynligvis ville noen hørt det.
                   Men den tanken hadde ikke streifet henne. Hun hadde aldri noensinne ropt om hjelp.”
Så plottet er hverdagslig og verden realistisk. Lumikki har lært på den harde måten at hun må ta forhåndsregler og være på vakt. Jeg tenkte boken sitt språk ville være knappe beskrivelser og hovedpersonen en hard person med samarbeidsproblem. Så dukker det menneskelige i Lumikki opp, om når hun forfølges av mann med pistol og får ”Kalle Klovn” sangen på hjernen eller når hun står i dusjen for å få varmen i seg og lar tankene spinne om hvordan minner så sterkt er knyttet til lukt. Og i den kalde verdenen dukker det ut av det blå opp noen helt eventyrlige skildringer.
“En annen verden. En annen virkelighet.
            Farger, lys, lyder. Blått som gikk over i grønt og gult på et øyeblikk. Oransje som ble til bølgende gull. Fiolett som ble til snirklende ranker av vinrødt, lilla og fuksia. Musikk, sang fra sirener, sukk i skog, klirr fra krystaller, glemte ekko fra dype grotter, kammerspill fra palass og slott, klang av små bjeller som for forbi, bakom ryggen, forsvant og dukket opp igjen.
En eventyrverden”
Sammen med den sammensatte hovedpersonen gjorde disse små fargeklattene i en ellers grå verden boken for meg. Jeg fikk en håndfast krim med god driv ispedd noe nydelige øyeblikk av noe mer svevende og sanselig. Denne boken er for dem som har lest en bok eller ti fra før. For selv om handlingen tar sted over kort tid og setningen er korte, er historien en som vrir og vender seg, i samme kapittel kan plutselig både synsvinkel og plass brått skifte.

Det hele begynner søndag den 28. februar, og slutter seks dager etterpå, fredag 4. mars og i Finland kjennes kulden godt. Navnene her kan virke litt fremmede og eksotiske, men folk, folk er de samme uansett hvor du er i verden. De gjør de samme feil, men de kan også gledelig overraske. Av og til kan selv slutter bli bra uten eventyrets ”levde lykkelig alle sine dager”. 



Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)
 
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 2. mai 2014

Sangen om en brukket nese av Arne Svingen

Bart (navnet uttales som i det du har under nesen som voksen) er snart tenåring. Han har funnet oppskriften på et godt liv på ungdomsskolen: Hold deg unna oppmerksomhet!

Så Bart forteller ingen at han bokser. Kun moren, som var den som foreslo at han skulle begynne, vet det. Han har trent en stund nå og er blitt flinkere på bevegelse, på å holde guarden oppe, men mangler enda noe helt vesentlig: Å slå.

Han forteller heller ingen om sin kjærlighet til musikk. For det er ikke listepop, sær indie eller beinhard metall som fyller Bart med glede når tonene fyller ørene. Neida, han elsker på opera. Og enda mer hemmelig enn at han hører på opera er at han synger opera. Bart er ganske god, så lenge ingen er i nærheten. Alene inne på do synger han guddommelig, foran mor eller mormor synger han som en skjære. Så lenge ingen vet om at han synger går det bra. Så lenge han holder hodet lavt og er ute av syne på skolen går det bra. Så kommer Ada:

- Du liker bare sånn musikk, du.
Akkurat det der er problemet med jenter. De skjønner ting selv om man sier noe annet. Det er fascinerende og skremmende på én gang.
- Ja, jeg gjør nok det.
- Synger du selv da? spør hun
Nå er jeg virkelig skremt. Jeg vet ikke hvordan jenter gjør det, men det er som om de leser lange artikler om meg hver gang jeg beveger ansiktet ellerr åpner kjeften.
- Jeg … jeg synger litt.
Det er som munnen min gjør noe helt annet enn det hjernen tenker.
Ada lover å holde på hemmeligheter. Men hun er ikke særlig flink til det. Bart har mange grunner for å holde hodet lavt. Han bor sammen med sin fordrukne og overvektige mor i en forfallen leilighet. Han er svært glad i sin mor, for man er glad i sine foreldre, og når faren er ukjent har Bart dobbelt så mye kjærlighet å gi, men det er vanskelig når det sjeldent er frokost, når strømmen kan bli kuttet og moren ikke klarer holde seg unna flaska.

Bart er av samme kaliber som Stuart, litt mindre utagerende, men med samme stå-på-vilje. For vi møter alle motgang, de fleste slipper riktignok unna med mindre enn Bart. Hvordan takler du motgang? Legger du deg ned, løper du etter hjelp eller trekker du pusten dypt, senker hodet og går på? Bart går på. Av og til går det bra, av og til dårlig, men det går på et vis.

Boka har alvor og humor blandet sammen i akkurat rett blanding. Det blir ikke sukkersøtt og lettvint, det blir ikke beiskt og håpløst. Det blir en historie om velge sine kamper, stole på magefølelsen og om å stå på. Det går ikke alltid godt, men den som intet våger…

Boken er gitt ut på Gyldendal forlag. Den på 207 luftige sider.


Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek