Søk i denne bloggen

torsdag 3. desember 2015

Gjesteblogginnlegg: IBBY: Gode ungdomsbøker i 2015

Jeg vært på Ibbys høstkurs 2015. Det er høstens vakreste eventyr for bokelskere. Her blir et godt utvalg av årets barne- og ungdomsbøker presentert av entusiastiske og dyktige formidlere. 

I år var det Hilde Mugaas som presenterte ungdomsbøkene. Hun er frilansskribent, manuskonsulent og jobber i bokhandel. Hun har en mastergrad i litteraturformidling fra Universitetet i Oslo, og har vært redaktør for tidsskriftet bøygens nummer om barne- og ungdomslitteratur. Hun er også med i Ubok-redaksjonen
Og i år som tidligere år spurte jeg igjen fint om jeg fikk lov å poste denne gjennomgang av gode, gode ungdomsbøker. Og nok en gang fikk jeg ja. Denne listen kommer også på trykk i neste utgave av Ibby Barnebokforum.

Et så langt og godt innlegg fortjener å nytes i passelige biter, dette er del en. Del to finner du her. http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/12/gjesteblogginnlegg-ibby-gode_7.html


Humoristiske bøker
Ungdomslitteraturen er temmelig mørk og dyster for tiden, og morsomme bøker kan være vanskelige å finne frem til. Typisk for de morsomme ungdomsromanene i år, er at de gjerne har en alvorlig rammefortelling, eller at fortellerstemmen er utpreget kynisk, sarkastisk eller negativ. Det er overdrivelsene i disse romanene som gjør at de blir morsomme likevel.

I fjor fikk Liv Marit Weberg gode kritikker, og mottok Kulturdepartementets litteraturpris, for sin debutroman, Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. I årets bok, Det er heldigvis ingen som trenger meg, er hun tilbake med den samme navnløse jeg-personen, den samme lune humoren og det samme skarpe blikket på samfunnet. Samtidig som boken er morsom, tar den opp viktige spørsmål som hva man skal gjøre med livet sitt, og hvor vanskelig det kan være å virkelig forstå at andre mennesker trenger en. Hvor viktig er det egentlig med BSU-konto? Burde man kanskje heller investere pengene i utseendet, og så satse på å finne en rik kjæreste? Vi følger hovedpersonen gjennom en uventet suksess som selger i en dyrebutikk, på selvrealiseringskurs, hun flytter inn i et kollektiv og går på blinddates. Dette byr på mange morsomme situasjoner, som alle preges av Webergs humoristiske og såre blikk på hvordan det er å være ung akkurat nå, og hva alle kravene som samfunnet stiller kan reduseres oss til.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

To av de største, amerikanske ungdomsbokforfatterne for tiden, John Green og David Levithan, har slått seg sammen og skrevet en ellevill bok om tidenes beste musikal, om kjærlighet, om å være skeiv, og om to gutter med samme navn. Denne boken et godt eksempel på negative hovedpersoner i morsomme ungdomsbøker. Will Grayson nr. 1 har bestemt seg for å ikke bry seg om noe eller noen, mens Will Grayson nr. 2 sliter med en alvorlig depresjon. Det som gjør dette til en morsom bok, er første og fremst karakteren Tiny Cooper. Han er alt annet enn «tiny», han er faktisk ganske stor, men personligheten hans er enda større. Han er en virvelvind av glede og følelser, konstant forelsket, stort sett i en ny gutt hver dag, mens han planlegger musikalen om sitt liv, som selvsagt skal bli verdens beste musikal. Tiny er ikke kynisk eller negativ, han er tvers igjennom ærlig, naiv og han elsker alt og alle! En herlig kontrast til de ellers ganske dystre hovedpersonene. Will Grayson nr. 2 spør seg selv på et tidspunkt «hvordan har jeg endt opp med å date denne glaserte kakebiten av en gutt?» Sånn er Tiny!

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Jeg og Earl og jenta som dør har blitt sammenlignet med Faen ta skjebnen, eller The fault in our stars som er originaltittelen. Begge handler om kreft, men dette er en ganske annerledes fortelling. Kanskje er det fordi man her ser sykdommen utenfra? Rachel får kreft, og Gregs mor nærmest tvinger ham til å dra på besøk til henne. Greg blir ikke forelsket i Rachel, vennskapet deres forandrer ikke livet hans, Greg sier rett ut at Rachels sykdom ikke lærte ham noen ting. Det hørres forferdelig ut, men er faktisk ganske morsomt fortalt. Særlig fordi Greg hele tiden kommenterer måten han forteller sin egen historie på. Han er en veldig tilstedeværende fortellerstemme, som kontinuerlig prøver å overbevise leseren om at det er galskap å lese videre. Han synes boken er forferdelig dårlig. Kapittel 3 er for eksempel kalt «La oss bare bli ferdige med dette pinlige kapittelet». Til tross for Gregs mange forsøk på å få meg til å slutte å lese, ville jeg bare fortsette, aller mest for å bli bedre kjent med denne underlige, negative fortellerstemmen.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Dystopier
Dystopier er fortsatt en populær sjanger som det kommer mange nye titler i. Heldigvis er de så varierte at i hvert fall jeg aldri går lei! Mange av bøkene tar opp samfunnssaktuelle temaer, som klimaproblemer og politikk.

Spring så fort du kan er en nydelig fortsettelse på boken Ett sekund om gangen fra svenske Sofia Nordin. En febersykdom har tatt livet av nesten alle, men Hedvig og Ella prøver å overleve på en undervisningsgård. På slutten av forrige bok møtte de gutten Ante, og det er han som er fortellerstemmen i denne boken. På samme måte som Hedvigs motto var «ett sekund om gangen», det var sånn hun måtte tenke for å komme seg gjennom de vanskelige dagene, har «spring så fort du kan» vært Antes taktikk. Han skammer seg over at han var så feig at han stakk av fra moren da hun ble syk, og at han lot være å dra på besøk til jenta han var forelsket i, fordi han var redd for å bli smittet. Nå har han bodd under en presenning hele høsten, helt alene med sin dårlige samvittighet, livredd for å møte andre. Men han treffer altså Hedvig og Ella, og blir med dem til gården. Når de nå er tre på gården, er det klart det blir litt mer dramatikk. Særlig fordi det kommer en gutt, noe Ella og Hedvig savnet veldig i første bok. Ante liker dem begge, men på forskjellig måte. Nordin er virkelig god på få frem de ulike personlighetene deres, og særlig hvordan relasjonene og dynamikken mellom dem tar form. Ante, Hedvig og Ella er fortsatt typiske tenåringer, til tross for at verden er forandret. Dette er en dystopi for lesere som synes det kan bli vel mye action og drap i de andre bøkene. Den er stillferdig, men fortsatt intens og spennende.


Øya er andre bok i Beta-serien, som handler om Norden 60 år frem i tid. Staten Skandia skulle være den perfektet staten. Alt det vi ofte tenker på som negativt i vår tid, som egoisme og overforbruk, skulle ikke finnes, men som med alle utopier, har også dette nye samfunnet slått feil. Ytringsfrihet og demokrati er to viktige ting innbyggerne nektes. Vi følger en gjeng ungdommer som har stukket av og gjemt seg på en øde øy. De vil ta opp kampen mot regimet. En av dem, Livni, ble igjen, og kjører et dobbeltløp for å skaffe ungdommene på øya informasjon innefra.   Betaserien er spennende og ambisiøs. Vi følger historien fra mange vinkler, både fra opprørerne og de som tjener regimet. De mange ulike fortellerstemmene kan bli litt forvirrende å forholde seg til, men er samtidig med på å gi et grundig helhetsbilde av hvordan Skandia styres, og hvem ungdommene kjemper mot. Det flotteste med denne serien, synes jeg er hvordan kunst blir fremstilt som et mektig våpen. Kunst er forbudt i staten Skandia, fordi alle former for frie tanker og uttrykk er farlige i en totalitær stat. Ungdommene har altså aldri møtt kunst før, men på øya finner de et lager med malerier, bøker og skulpturer, og de skjønner at dette kan brukes til å vekke de andre innbyggerne, de som ikke forstår hvor hjernevasket de har blitt.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Dystopier er spennende, men zombiedystopier må være det aller beste! Mostue fikk Uprisen i fjor, for boka I morgen er alt mørkt, Brages historie. Nå har han skrevet den samme skumle, spennende historien om igjen, bare med Marlen i hovedrollen. Et virus som først ble oppdaget i Japan, gjør mennesker forrykte. De bli ekstremt aggressive, og dreper og ødelegger overalt hvor de kommer. Ingen vet hvordan viruset smitter, eller hvordan det kan stoppes, og til slutt når det også Norge. I motsetning til Brages gruppe, prøver Marlen sammen moren og noen andre å finne trygge steder i byen istedenfor i skogen. Marlen har en naturlige skepsis overfor andre mennesker, noe hun dessverre også har god grunn til. Nå når samfunnet har gått i oppløsning, er folk enda mindre til å stole på enn før. Samtidig ønsker hun seg mer enn noe annet å kunne føle seg som en del av en gruppe. Hun vil bidra og gjøre nytte for seg, men den dårlige selvfølelsen hennes gjør at hun ikke ser at hun faktisk har mye å komme med. Mostue skriver spenningstopper som få andre. Samtidig tegner boken en veldig fint portrett av ei jente som føler seg fortapt og utenfor. Boken kan fint leses uavhengig av den første, fordi hele fortellingen fortelles fra begynnelsen av. Jeg tviler imidlertid på at det finnes lesere som ikke vil lese begge når de først har begynt, for dette er en historie man blir hekta på. Jeg krysser fingrene for at han fortsetter å skrive om dette universet!

Du finner den også som ebok i ebokbib.
Her er Ungdomsboka sine tanker om I morgen er alt mørk, Brages historie: http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/08/i-morgen-er-alt-mrkt-brages-historie-av.html

Lars Mæhle har skrevet en klimadystopi som tar oss med inn i fremtiden. I 2052 har all isen på jordkloden smeltet. Kun i Østen er man opptatt av fornybar energi, mens i Vesten har man oljetriangelet, Norge, Danmark og Skottland, som er diktaturer hvor klimaengasjement og forskning på grønn energi er strengt forbudt. Den berømte kineseren Wu Lo står bak et realityprogram som skal spilles inn på Bouvetøya i Sørishavet. Der skal fem ungdommer fra fem forskjellige kontinenter kjempe om en pengepremie. Oppgavene dreier seg om hvordan man overlever i en verden stadig mer truet av ekstremvær, energikriser og behov for miljøvennlige boliger og transportformer. Den europeiske deltakeren blir Roland fra Oslo, en innbitt individualist og sterk klimaforkjemper, til tross for at dette er forbudt i Norge i 2052. Han har ikke meldt seg på frivillig, men er blitt plukket ut, og faren signerte papirene uten at Roland fikk vite noe. Plutselig befinner han seg ombord på en båt på vei til Sørishavet sammen med de andre deltakerne, og det finnes ingen måter å unngå realityprogrammet på. Rolands motivasjon for å vinne er hovedsakelig at han irriterer seg over de andre deltakere, samt at familien trenger penger hvis lillebroren skal få en utdannelse. Bouvetøya er preget av et ugjestmildt klima og ekstremvær som ingen kan kontrollere. I tillegg blir konkurransen infiltrert av forrædere, og Roland og de andre deltakerne må etterhvert kjempe for livet. Lars Mæhle klarer i mine øyne den vanskelige balansen det er å skrive engasjert om en politisk sak uten at det blir moraliserende. Dette kommer først og fremst av alle diskusjonene mellom deltakerne i konkurransen. Mæhle serverer ingen ferdige løsninger, men skaper et rom for refleksjon og diskusjon. Samtidig synes jeg han får frem kompleksiteten i klimautfordringene på en god og forståelig måte, og boka byr på mange viktige poeng og diskusjoner. Den er lærerik, interessant, og mest av alt ekstremt spennende. Og den er ikke bare for de miljøinteresserte, men for alle som vil ha en godt skrevet spenningsroman.

Du finner den også som ebok i ebokbib.


De lojale er avslutningen på Divergent-serien av Veronica Roth. I tredje og siste bok får vi endelig svarene på alt vi har lurt på gjennom den spennende serien: Hvorfor er samfunnet delt inn i fraksjoner? Hvorfor er noen divergente, og hvorfor er det så farlig å være divergent?

Du finner dem også som ebøker i ebokbib:        
 Divergent           Opprøreren      De lojale










Meto er en av de røde i huset, det vil si at han tilhører den eldste gruppen. Han vet ikke noe om hvor han var eller hvem han var før han kom til huset, men han vet at alle som har vært røde før ham, har forsvunnet. Meto vet at han ikke har lang tid på seg, og han må prøve å finne en måte å unnslippe huset på før han også forsvinner. Det er vanskelig å rømme fra et hus med så mange strenge regler i huset. Tidsskjemaet er veldig strengt, for eksempel må guttene vente i 50 sekunder mellom hver matbit de spiser, så man makismalt kan få 72 biter i løpet av et måltid. Lederene har sovemiddel i vannet deres så de ikke skal kunne holde seg våkne om natten, og maten er saltet så mye at det gjør vondt å la være å drikke vann. Dette er en underlig og fascinerende historie om et lite samfunn der gutter vokser opp uten å vite at det finnes noe som heter mamma, jente eller familie. Det handler om maktmisbruk, om maktovertakelse, og om hva som skjer når orden oppheves og blir til kaos.



Tegneserier
Det kom ikke så veldig mange tegneserier / grafiske romaner ut for ungdom 2015, men det som blir gitt ut, er preget av originale idéer og god kvalitet.

Original er i hvert fall Futen av Runde og Solberg! De blander sammen gammel mytologi med parodier på det moderne, norske samfunnet i en ellevill kombinasjon. Knut Nærum kalte dette for «Asbjørnsen og Moe på steroider», en ganske treffende beskrivelse. Første gang vi møter Futen, er han på besøk hos Dovregubben for å få ham til å betale skatt, noe han ikke har gjort på 116 år. «Dette er så typisk. Ingen respekt for velferdssamfunnet. Vi hadde vore i mørkaste middelalderen viss ikkje storfolk hadde forstått at dei må dele med småfolket!» Dette er Futens kommentar før han klarer å overbevise Dovregubben (med en kniv gjennom øyet) til å innse at det er «en glede å betale skatt!» Solbergs blyanttegninger er helt nydelige.



For fem år siden kom Axel Hellstenius og Morten Skårdal med romanen Fittekvote, om Victoria Bakke som søker på befalskolen. Ingen tror hun skal klare det, men hun er fast bestemt på å bevise at hun kan flere ting enn å jobbe i morens frisørsalong. Boken vant Uprisen, og nå kommer den som grafisk roman. Det er en spennende og fortsatt høyaktuell fortelling, som absolutt tåler å bli gjenfortalt i et nytt format. Illustratør Line Halsnes debuterer som tegneserieskaper med Nærkamp. Halsnes har selv vært vognfører på et pansret kjøretøy, slik som Victoria, så hun kjenner miljøet godt. Jeg synes særlig hennes kreative bruk av utsnitt og vinkler gjør fremstillingen dramatisk og spennende.


Apefjes-serien er en blanding av tegneserie og roman, det vil si at det er noen sider med bare tekst, og noen sider som bare er tegneserie. Teksten er lettlest og med korte setninger, så selv om det er en tykk bok er den ikke vanskelig å komme gjennom. Det visuelle har fått et litt røffere uttrykk i denne boken, som er nummer tre i serien. Martin, eller Miro som han også kalles, må finne moren som har forsvunnet på mysisk vis, samtidig som han lærer mer av sin forhistorie og om seg selv, fordi han møter en genteknolog. Da jeg så tittelen første gang, tenkte jeg at det var et eller annet fancy våpen han skulle ta i bruk, som en gigantisk lighter, men her er det Oda, datteren til politimannen, som er flammetenneren. Martin blir altså forelsket. Dette gjør ikke at handlingen blir klissete og sentimental, det er fortsatt formulert på Martins karakteristiske og knappe vis: røft, enkelt og flott fremstilt.


Fantasy
De siste årene har vi hatt noen store suksesser med norske fantasyserier. Aller først skal jeg presentere første bok i noen oversatte serier.

I Rød dronning blir vi tatt med inn i en verden som består av to typer mennesker: de med sølvblod og de med rødt blod. Sølvingene er nesten som guder, de har magiske evner, som de bruker som argument for at de er en overlegen rase, og at det er naturlig at de hersker over rødingene. De får dem til å kjempe gladiatorlignende kamper mot hverandre, kun for underholdningens skyld, og de tvinger dem ut i meningsløse. Ingen rødinger har magiske evner. Bortsett fra vår heltinne, Mare Rabben. Da de sølvingene finner ut dette, bestemmer de seg for at det tryggeste er å ha Mare i nærheten, så de har kontroll på henne og kreftene hennes. Hun blir tvangsforlovet med den ene sølvingprinsen, og hver dag må hun sminkes så ikke de andre sølvingene forstår hvem hun egentlig er. Hvis det blir kjent for rødinger og sølvinger at Mare har rødt blod og magiske krefter, er sølvingenes posisjon som herskere i samfunnet, truet. Mare lærer seg å bruke kreftene sine, men må også lære å oppføre seg som en sølving, noe den opprørske og ville Mare hater. Hun hater sølvingene, og hun hater at familien og vennene hennes tror at hun har sviktet dem. En fantastyroman om klasseforskjeller er ikke noe nytt, men likevel føles denne veldig original. Flere ganger overrasker historien med andre vendinger enn man tror, så handlingene er langt ifra så forutsigbar som jeg først trodde. Det er et overbevisende og godt skildret univers, lett å se for seg, og lett å leve seg inn i. Oversetter Carina Westberg har valgt å oversette noen person- og stedsnavn. Dette ser vi ikke så ofte i ungdomsromaner, men det er godt gjennomført, og det gir oversettelsen et mer helhetlig, norsk preg.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Half Bad og Half Wild er de to første bøkene i en serie om hekser av britiske Sally Green. I hennes univers lever hekser side om side med vanlige mennesker, men samtidig er det store konflikter mellom de onde svarte heksene og de gode hvite heksene. Nathan vokser opp i en hvitheksfamilie, men han er bare halvt hvit. Faren hans går for å være den ondeste svartheksen som noensinne har levd. De har aldri møtt hverandre. Når en heks blir seksten, må han eller hun få tre gaver av en voksen heks. Dette er nødvendig for at den unge heksen skal kunne finne sin magiske evne. Det ser ikke ut til at noen av hvitheksene kommer til å ta sjansen på å gi Nathan disse gavene, fordi de er redde for at han skal vokse opp og bli en ond heks. I tillegg blir han holdt i bur, fordi de tror at faren hans vil komme og gi ham disse gavene. Når man ser hvordan hvithekssamfunnet behandler Nathan, som er ung og forvirret og ikke har gjort noe galt, blir det etterhvert tydeligere at de hvite heksene slett ikke er så gode som de selv påstår. Kanskje er heller ikke de svarte heksene så onde som sitt rykte? Det er, særlig i den første boka, ganske mange heftige vold- og torturscener, så det er ikke noe for sarte lesere. I bok nummer to roes tempoet litt ned. Green skriver veldig interessant om heksekunstene: her er det ikke tryllestaver og magiske formularer, men sofistikerte og kreative ritualer som ofte involverer bestemte månefaser og store mengder blod. Serien tar opp viktige spørsmål som tilknytning, identitet, og hva ondskap egentlig er.

Jernprøven er første bok i en ny serie av de kjente forfatterne Holly Black og Cassandra Clare. Det handler om trollmenn og magiskoler. Tvisten her, er at hovedpersonen Call hele livet har fått høre av faren at han ikke må klare opptaksprøven til Magisteriet. Faren til Call vil helst at de skal holde seg unna det magiske miljøet, for det var det som var skyld i at Calls mor døde da han var liten. For lesere som elsker Harry Potter-bøkene, er dette en trygg anbefaling. Hvis man har fått litt nok av sånne serier, skal man kanskje la denne ligge. Den er godt skrevet, og det er noen originale variasjoner over et ellers kjent tema her, men universet minner påfallende mye om Harry Potter.

Du finner den også som ebok i ebokbib.




I høst kom den etterlengtede avslutningen på Ravneringenetrilogien! I Evna viser Siri Pettersen at hun ikke bare er god til å beskrive enkeltmenneskers personlighet og skjebne, men et helt folkeslag sin særegne mentalitet. Hirka er i en tredje verden, hos de blinde. Det er et stolt folk, noe Pettersen formidler på en imponerende måte. Det er overbevisende, flott og samtidig morsomt. Jeg tror absolutt at denne avslutningen vil svare til fansens skyhøye forventninger.

Du finner den også som ebok i ebokbib.








Tonje Tornes er en annen norsk fantasyforfatter som også har høstet mye anerkjennelse for sin Kire-serie. I bok nummer to møter vi Erik som er blitt en mørkere og mer alvorlig hovedperson enn i første bok. Det er lett å komme i tvil om han egentlig er en pålitelig forteller. Han får oss til å lure på om vennene hans er til å stole på, og om læreren deres egentlig vil dem vel. Men, kanskje er det bare huldreriene til Flora som har fordreid hodet hans?

Du finner den også som ebok i ebokbib.




Spøkelsesromaner
Vi er i London, og de siste tiårene har en gjenferdsepidemi herjet de britiske øyer. Ingen vet hvorfor, men spøkelser har begynt å skape store problemer for de levend. Dette har ført til noen endringer i samfunnet. Man lever med portforbud om kveldene, og det finnes noen særlige gjenferdslamper som tennes om natten. De som produserer jern og sølv tjener selvsagt godt, og det samme gjelder lavendelbransjen. Det har også begynt å dukke opp agentbyråer som skal hjelpe vanlige mennesker med gjenferdsrelaterte problemer. Disse byråene består stort sett av ungdommer, fordi man mister evnen til å se og høre gjenferdene etterhvert som man blir eldre. Ofte har de likevel med seg voksne rådgivere. Men dere kan jo tenke dere at de voksne jo selvsagt mest til bry, så i agentbyrået til Lockwood finnes det ingen voksne. Hovedpersonen, Lucy Carlyle, ble tidlig ansett som et særlig talentfullt barn. I tillegg til å høre gjenferdene, kan hun også kjenne hvilke følelser de har, og på den måten bedre forstå hvorfor de går igjen. Dette gir henne et fortrinn når det gjelder å bli kvitt dem. Etter en ulykke som tok livet av alle kollegene hennes, og gjorde at hun ikke lenger kunne stole på den voksne sjefen for agentbyrået, rømmer hun til London. Hun går på mange mislykkede jobbintervjuer, før hun havner hos Lockwood & Co. Her er den viktigste regelen at ingen får ta to kjeks på rad når de har tepause. De bor samme sted som de arbeider, og de har sine originale og kanskje litt uforsvarlige metoder. Stroud klarer å introdusere leseren for et univers med mange regler. All informasjonen man trenger er flettet sømløst inn i de spennende oppdragene agentbyrået får. Jeg vil ikke si så mye om hva akkurat de går utpå, annet enn at her fungerer alt: karakterene og forholdet mellom dem, den britiske humoren, og selvsagt de utrolig spennende oppdragene. Det er en serie som kan passe til mange lesere – både gutter og jenter, og hele aldersspennet 12 til 18.

Du finner den også som ebok i ebokbib.

Tor Arve Røssland, som sto bak den popuære serien Svarte-Mathilda, er tilbake med flere spøkelser, denne gangen i en enkeltstående historie. I Glimt kobler han også en nåtidshistorie med en historie fra fortiden. I nåtid handler det om en gutt som flytter til en liten øy. Fortidshistorien er lagt til den samme øya, men her er vi i krigens dager. Boken er ikke på mer enn litt over 200 sider, men her kommer vi likevel helt inn i begge historier, de kunne faktisk fungert som to selvstendige fortellinger. Det tror jeg er fordi Røssland har droppet å gjøre dem mer kompliserte og detaljerte enn nødvendig. Det gjør begge to mer overbevisende. Jeg er kanskje mer lettskremt enn de fleste, men likevel: denne boken kunne jeg bare lese til frokost (som er den minst skumle tiden på døgnet). Noen ganger måtte jeg likevel holde meg litt for øynene, samtidig som jeg leste. Høy gåsehudfaktor med andre ord.

Du finner den også som ebok i ebokbib.


torsdag 26. november 2015

Kildens vokter av Emma Itäranta

“A beginning is very a delicate time.”
-       Dune av Frank Herbert.

“Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne”, sa kvinnen på platen. “Historien har ingen begynnelse eller slutt, det finnes bare hendelser som mennesker gir form av historier for å forstå dem bedre … Og for å fortelle en historie, må man velge hva man lar være å fortelle.
-       Kildens vokter av Emma Itäranta.

Dette er to svært forskjellige framtidsvisjoner. Den ene er en klassiker inne science-fiction, filmatisert, lagd dataspill av, lagd tv-serie av. Den andre er den finske forfatteren Emmi Itäeanta sin debut roman. “Dune” er en rom opera satt langt inn i en fjern fremtid, “Kildens vokter” er satt til en nær fremtid på jorden.  Men begge historiene handler om noe av det viktigste som finnes. Vann.

Vi lever på den blå planet. Mer enn 70 % av jordens overflate er dekket av vann. Vi mennesker består av opptil 60 % vann. Men vi tar vannet for gitt,vi som lever i en overflod av det. Vi tenker ikke på hvor mye vann vi forbruker daglig (estimat fra 130 til 200 liter). Hva visst alt dette vannet måtte hentes og bæres hjem? Det er snakk om når oljen tar slutt,men hvor mye verre er det ikke å mangle vann?
Jeg fikk min oppvåkning med (http://ungdomsboka.blogspot.no/2009/09/dune-hvordan-dataspill-frte-til-lesing.html). Denne boka kan være din oppvåkning.

“Kildens vokter” er en dystopi. Klima har forandret seg. Det finnes ikke lengre vintre. Det er alltid vannmangel. Verden er nå styrt av militære som har tatt makten, ikke folkevalgte som har fått makten. I denne verden får vi en historie satt en liten bygd i det som i dag kalles Finland. Utenfor bygda bor en te-mester, i lære hos han går hans datter Noria, hovedpersonen. Når faren viser Noria den skjulte kilden i fjellene begynner romanen virkelig for meg. Skildringene av det under som er vann er virkelig vakre.

Men verden forandrer seg stadig. Ingen lever evig og etterhvert ser Noria at hun ikke kjenner samfunnet rundt seg. Hun har levd privilegert og forstår ikke hvor desperat samfunnet trenger vann. Når en beskyttende hånd som er holdt over familien forsvinner finner hun ut hvor nådeløst samfunnet kan være. På toppen av det hele finner Noria og venninnen Sanja noen blanke disker i plastgraven som kan inneholde informasjon fra tiden før. Men hvordan hente den ut?

Det er spennende å oppdage en ny verden. Det skumleste er det som ikke sies. Det som ikke vises. De dørene i bygda som får enn blå sirkel malt på seg går alle utenom. Sirkelen står for vannforbrytelser. Folkene som bor bak døren forsvinner, ingen vet hva som skjer, ingen spør, vannforbrytere omtales ikke mer. Boka har også mange aha-opplevelser. Det blir beskrevet noe fra vår tid sett med fremtidens øyne. Plastgraver. Vannbluss. Så plutselig tenker du, jammen, det er jo ... Og kanskje er det det som gjør det største inntrykket. En verden så lik, men allikevel så fjern fra vår egen verden. Savnet av vinteren. Hva skjedde egentlig med vår verden?

Hva man lar være å fortelle”, se der er spenningen og frustrasjonen i denne finske romanen.
Det å lese en historie. Det å forvente en historie. Det å få noe annet. For her er det mye som ikke blir sagt, du kan la det frustrere deg, eller du kan tilpasse deg historien. Den er mindre enn du tror, men den rommer mye mer.

Boken er gitt ut på Gresvik forlag. Den er på 250 sider. Boken er valgt til å være høytlesningsbok i høst under nordisk litteraturuke: http://bibliotek.org/no/aarets-litteratur-og-tema/aarets-litteratur/kildens-vokter/
Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

En kuriositet.
I vår verden selges også vanlig vann dyrt. Vann fra springen tappes flotte flasker og gis elegante navn. Et slikt fancy flaskevann heter Veen og er finsk. Veen waters har tatt navnet sitt etter vannånden Edo Veen fra det finske nasjonaleposet Kalevala. Jeg spurte fint om å få en p.g.a. av etternavnet mitt, og fikk noen flasker. Vet du hva? Det smakte som vann.

fredag 6. november 2015

Skriv i sanden av Marjun S. Kjelnæs

Vi er alle hovedpersoner i vårt eget liv. Til tross for det bruker vi mye energi på hva andre tenker om oss. Ofte uten vi noen gang får vite det. I denne boka får du ti hovedpersoner som alle har forbindelser med hverandre. Det er overraskende å lese tankene til en som var i bakgrunnen, de tre typene du så vidt treffer i første kapittel forteller senere sine tre veldig forskjellige historier. Denne boka er en helg på Færøyene, i Torshavn, der mange ungdommer treffes kort. Noen møter setter spor, andre er kun en dråpe i regn.

Erla har kranglet med bestevenninnen Bjørt over en gutt. Det sitter langt inne å si unnskyld, for var det ikke Bjørt som elget seg innpå gutten? Men det finnes flere gutter der ute.

Bjørt blir med gutten, Rani, hjem. Skal det endelig skje nå? 

Rani husker sine problem når jenta er gått. Hans mor er svært syk og hvor er faren? Han ønsker seg mora si tilbake som det var før. Vonde ting skjer, vakre ting skjer.

Ingunn har sterk tro på Jesus og på en fremtid langt vekke herfra. Hun er sterk og skal hjelpe verden, her i Torshavn er det ingenting igjen for henne etter hun tok det oppgjøret med Rebekka. Hun treffer Rani på besøk hos mora si og vonde ting skjer, det er ikke lett å bli den svake.

Rebekka straffer seg selv. Hun fortjener ingen. Fortjener ingenting. Hun har lyst å være god, men det blir bare vondt. Alle bryr seg, først Ingunn, nå Ásla, hvorfor kan de ikke la henne være i fred!

Tóki savner. Bandet er borte. Bønnegruppa minker. Videregående er annerledes. Og Rebekka. Tankene flyr til Rebekka, men hvordan nå henne? Han blir sittende i bilen utenfor huset hennes, kanskje får han en mulighet til å snakke med henne?

Súni ser Tróndúr. Men Tróndúr ser ikke Súni. Det er de to sammen. Kjekke, unge menn, opptatt av å ta seg bra ut, opptatt av uteliv. Men der Tróndúr forsyner seg av villige jenter, venter Súni, men han kan ikke vente for alltid. 

Jann hater. Hater verden og spiller dataspill. Det er mye sinne i den svære kroppen hans. Mot kjendismora som aldri er hjemme, selv ikke om nettene, mot faren som aldri står opp for seg selv, mot religion, mot Tróndúr, søskenbarnet som alltid er så vellykket. Så blir søsteren Ingunn overfalt. Sinnet hans må få utløsning.

Tróndúr venter på noe enestående skal skje han. En sjarmør som sier aldri nei til noen jenter. Kanskje han burde begynne med det? Han leker med ilden, og når Jann følger etter Erla og han vet han at ilden er ute av kontroll. 

Ásla har snudd livet sitt og nå vil hun hjelpe andre. Men det er ikke lett å hjelpe. På festen vil alle bli glade håper hun. Men det er umulig å bli likt av alle.

En flott bok som gjør det bøker kan best, den viser deg innsiden og utsiden av folk. Vi bor på innsiden av oss selv, det er ikke like lett å se utsiden. Denne boken kan lære deg litt om forskjellene på innsiden og utsiden. Jeg bladde ofte tilbake når jeg hadde lest et kapittel for å lese om disse i andre sine kapittel. Fascinerende lesing!

Jeg oppdaget boken i forbindelse med høytlesning under Nordisk bibliotekuke

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek 

fredag 16. oktober 2015

Bouvetøya 2052 av Lars Mæhle

Dyster klimathriller fra fremtiden.
Det er heilt essensielt at alle menneske blir klimavaktarar, sa John mens han fekta med hendene. -- No. Og ikkje om ti eller tjue år. Handlar vi ikkje straks, vil temperaturauken på 2000-talet bli 6 gradar før hundreåret er omme. Og veit du kva som skjer da?
 Nei?
John drog fingeren over halsen.
 Game over, Gaia. Finito. Kaputt.
Roland hugsa korleis nakkehåra hadde reist seg.
Jorden 2052: Vi har ikke klart å stoppe miljøutslippene, verden opplever stadig hyppigere ekstremvær, havet stiger, snøen smelter. Klimaflyktningene søker mot tryggere land. I nord har Norge, Danmark og Skottland gått sammen for å danne Oljetrianglet. Med korrupte politikere i lommen på store selskap satses fremdeles på oljeutvinning. Klimasaken er forbudt å diskutere her. Ikke alle respekterer forbudet, en politisk gruppe kalt Klimavoktere jobber mot regjeringen og mot videre oljeutvinning og klimagassutslipp. I Oslo treffer vi Roland Makowski, en Klimavokter hektet på syntetiske minner. For i 2052 er menneske og maskin enda nærmere hverandre, folk har skjermer operert inn i hånden, VR-teknologien kan gi deg opplevelser bedre enn virkeligheten. Nettet den eneste kanal som når hele verden og det eies av kineseren Wu Lo. Han har snart premiere på sitt nye realityshow, “Bouvetøya 2052”. På denne øya, det mest øde stede i verden, skal fem deltagere fra fem verdensdeler samles. En smart, en sterk, en sosial, en som ser og en ukjent. Fire av dem er kjente, hvem er den siste, hvem er jokeren?
Hjernen. Kathrina Qog frå Filippinene.
Goliat. Samuel Briggs frå USA.
Strategen. Manuela Traore frå Mali.
Auget. Greg Marshall frå Australia.
Jokaren. ? frå ?
Hele Nettet, hele verden, vil se dem kjempe om en gigantisk pengepremie foran kamera plassert over hele øya. Men de må også samarbeide. Dette skal speile verdens situasjon. Du må være sterk nok til å overleve et stadig vanskeligere klima.  Men for hele menneskeheten sin del må du også kunne samarbeide. Så showet blir en spennende blanding av dueller og lagarbeid. Du går fra scener med issverddueller med den siste isen fra Arktis til rapportskriving om mulige løsninger for klimavennlig boligbygging. I tre dager skal showet vare, så er det slutt. Det blir fort tydelig at alt ikke er som det skal være på showet…

Boken balanserer mellom å underholde med en spennende historie og å undervise i klimautfordringen. Jeg synes det blir for mye faktastoff. Dette kunne blitt med litt omarbeiding blitt en fantastisk faktabok. Det kunne blitt et drivende dataspill som lærte deg om klima og hvor galt det kan gå. Men som fortelling brytes historien for mye av alt det viktige forfatteren vil si. Men den er på ingen måte mislykket som roman. Den har for eksempel mange flotte, korte setninger som setter scenen, som du tenker over et øyeblikk ekstra før du leser videre. Den har bare ikke tatt den formen som ville løftet den fra bra til fantastisk.

Boken er på 328 sider og er gitt ut av Samlaget. Den fikk jeg på det fantastiske arrangementet ”Fagdag om ungdomslitteratur og formidling”. Den finnes også på eBokBib som ebok.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS
Klimaproblematikk er vanskelig. Når det virker umulig å melde nøyaktig hvordan været skal bli om en uke, hvordan kan da forskere klare se 50-100 år inn i fremtiden? Det er så mye tall, så mange tolkinger at det er vanskelig for vanlige folk å forstå materialet. Det finnes en liten gruppe som hardnakket påstår at det ikke er menneskeskapte klimaforandringer, mens det store flertall av forskere mener det bevist. Av og til har et mindretall rett, av og til har en person en ide som snur oppned på verden. Men som oftest viser det seg at flertallet har rett

Det kan også ses på denne veien: Dersom det skulle vise seg at mennesket sine utslipp ikke har så mye å si for miljøet, vel, så har vi brukt en del ressurser på å forurense mindre, vi kan føles oss litt lurt, men verden har ikke blitt en verre plass. Men dersom det så er slik at vi skiter i eget rede, at våre utslipp gjør vår klode mindre beboelig, og vi ikke gjør noe med det, vel, da venter harde tider.

Les mer om klimaproblematikken her

onsdag 14. oktober 2015

Kire 2: Forbannet av Tonje Tornes

Kire-universet utvides. I bok en møtte vi huldre og nøkker, nå kommer det ”nyere” guddommelige vesen til Sirdal. Noen har inngått en pakt. Noen er blitt forbannet!

Jeg ble engang spurt av en venninne om å finne noe fantasy som lignet “Sagaen om isfolket” med det mente hun fantasybøker som også hadde litt erotikk. Våre gamle eventyr var fulle av kåtskap, mange var slett ikke for barn. Men eventyrene nå til dags, den fantastiske litteraturen, er ganske tørr når det gjelder lyst og kåtskap. Det gjør Tonje Tornes noe med. For det er ingen tvil om at det er en 15 år gammel gutt som forteller.

I sist bok, Hulder, fant Erik ut han hadde magiske evner og kunne sanse den magiske verden sånn som moren. Han fant forbundsfeller i de tankelesende tvillingene Trine og Tore, den plagede Lena og ikke minst hulderen Flora. De fikk seg en lærer som kunne forklare dem om den magiske verden. Så nå er de klar for alt! Men det går så sakte, alt Flink forklarer om magi på sin engelsk-norsk er kjedelige greier fra gamle dager, det er ikke nyttig her og nå. Erik sin største glede med magitimene er å treffe Flora. Det kan til tider virke som om alt Erik vil er å ligge med Flora og at hele verden prøver å hindre dem. Kanskje verden gjør det med en grunn, hver gang de har vært nær hverandre går det galt.

Gamle farer er ikke borte og nye trusler dukker opp i bok to. Rosalin, sjefshulder, sjefsslemming og mor til Flora er fremdeles innesperret i Sirdal, hennes måte ut er fremdeles å drepe sin datter. Flora selv møter mer familie og Doktor Fjeldberg, mor til Erik sin lege, viser sin sanne natur. Den magiske verden utenfor er stor og ukjent, nye eksotiske folk kommer til bygda. Hvem er hvem og hvem kan stole på hvem? Det er vanskelig nok med vanlige folk, med magi er det nesten umulig å vite.

Dette var en bok som kanskje var kjekkere å gjenfortelle enn å lese. Boka føles litt for lang, det er så mange linjer med retoriske spørsmål (les mer om dem her) som gjør at det rett og slett stopper litt opp. Og de samme tingene gjentas så ofte at de mister litt effekt, dette ønske om å ligge med Flora, denne sorgen med moren som er innlagd. Jeg ble nok ikke så bergtatt som av bok en. Så både plusser og minuser for bok to. Men kudos til forfatteren ikke bare for å få inn litt kåtskap og faenskap i fantasy-sjangeren, og for å ha en helt i Erik som ikke bare er snill og grei. Erik er absolutt ingen Espen Askeladd. Blir det som i eventyr at det er med det tredje skal det skje? Forbannet slutter i all fall med en skikkelig cliffhanger!

Denne boka dukket plutselig opp i posten fra forlaget. Takker og bukker. Den er gitt ut av Gyldendal, er på 338 sider. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 7. oktober 2015

De4 Anonym og De 4 Hevnen av Vera Voss

“Det var et typisk jenterom, en merkelig blanding av barn og voksen, med henslengte blonde-bh-er, sexy g-strenger og eksklusiv sminke blandet sammen med et gammelt kosedyr i senga, et barnslig innrammet bilde av en hest på nattbordet og en eldgammel plakat av en boyband-gutt man syntes var søt da man var elleve

Eieren av et sånt rom er målgruppa til boka. Med en fot igjen i barndommen og en fot på vei inn i voksenverdenen. Denne midt-i-mellom-greia kalt ungdommen. Det kan være fantastisk. Det kan være forferdelig. Det går ofte fra det ene til det andre på kort, kort tid.

Det handler om mobbing. Mobbing er noe de aller fleste får kjenne på kroppen i løpet av livet, men noen har det verre enn andre. I “Anonym” møter vi Julie som er 15 år, hun har blitt mobbet de siste to årene på skolen. Et nytt skoleår begynner og Julie prøver nok en gang å komme inn i varmen, men det ender i en ydmykelse som på toppen av det hele filmes og legges ut på nett. Julie er knust. Så, nesten som en ettertanke, skriver hun et svar til alle de grusomme kommentarene på videoen av henne anonymt, hun undertegner “AnonymGirl”. Det gir henne en ide. Bloggen “AnonymGirl” skal bli hennes stemme. For uten ansikt tør hun endelig være seg selv. Og det virker. Hun skriver kloke ting, sterke ting og bloggen blir fort populær. Så populær at selv sjefsmobberen på skolen, Charlotte Velde, sender venneforespørsel. Så går Julie over grensen. Hun tar hevn over mobbere. Det gjør henne til et forbilde for andre som blir mobbet og hun får en video der en ungjente trygler om hjelp. Denne videoen får henne sammen med tre andre toppbloggere, sammen blir de “de4”. Bella, Darling, Dragolina og AnonymGirl. Kan disse fire jenter gjøre en forskjell?
Det luktet akrylmaling, trelim og leire, men verst av alt, man hadde null dekning der nede. Det vil si null mobilaktivitet som kunne hjelpe dem til å få tiden til å gå. Det var som å være innestengt i en ubåt som beveget seg hundrevis av meter under overflaten i dypeste mørke
I neste bok “Hevnen” skal mobber Charlotte og mobbeoffer Julie bli venner. Foreldrene og lærerne synes det er en kjempegod ide. De to jentene det gjelder er ikke så fornøyd der de blir tvunget å tilbringe tid sammen. Hvordan går det når to fiender settes sammen? Samtidig fortsetter jakten på Jenny som forsvant i den første boken, men alt er ikke som de4 tror det er. Julie finner ut på den harde måten at det er ikke lett å være 15 og ha et hemmelig liv. Og jammen er det ikke plass til litt kjærlighet også.

Vi får i bøkene et innblikk i en ungdomshverdag i Norge 2015 som er litt mer dramatisk enn virkeligheten, men ikke mye. Dette er underholdning med litt alvor. Her er mange kjappe kommentarer, som:
Det var umulig å skjønne om dette var alvorlig eller ikke. Randi var en sånn som sikkert ville smile mens hun ga deg beskjed om at hele familien din var omkommet i bilulykke.”
Her finnes noen fine skildringer, dette er mest skildringen av det Norge som finnes utenfor storbyen, i alle de mange tettsteder og småbyer.
For hver meter bussen slukte av veien, jo mindre kaotisk føltes det inni hodet. Hun lukket øynene og lente hodet mot den kalde ruten, bare ante landskapet som flimret forbi som skygger. Tettsteder, togstasjoner, bensinstasjoner, bondegårder, skogholt.
Og jeg liker ironien i at hun hater at noen blander seg inn i hennes eget liv, men hun blander seg lett inn i andres liv. Det er så ungdom, det er så menneskelig. Dette er boken for de som har en storesøster som likte 4 venninner eller Tusen biter.

Franklyn W Dixon (Hardy-guttene), Carolyn Keen (Frøken detektiv) og nå Vera Voss. Ett navn, mange forfattere, for bak navnet Vera Voss skjuler seg et forfatterkollektiv som sammen skriver bøkene. Det vil si at det vil komme mange bøker og de vil komme fort. Så det er bare å henge på.

Den første boken “Anonym” er en introduksjon til serien, det er her det hele begynner. Du kan lese den her: Anonym

I bok to “Hevnen” fortsetter og avsluttes den historien “Anonym” begynte på. I den tredje boken, kalt “Modellene”, er det Bea vi blir kjent med. Det handler om hennes drøm om å bli modell og hennes møte med den skitne virkeligheten. Heldigvis har hun sine tre medbloggere og støtte seg på.
Bok 4 heter "Hyper", og ungdomsboka sin mening leser du her:http://ungdomsboka.blogspot.no/2017/02/de-4-hyper-av-vera-voss.html

Bøkene finnes også i eBokbib:


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek



PS
Jeg krever mer av bøker enn for eksempel tv-serier og filmer. Det jeg leser skal holde vann. Det er litt glipper her, ingenting ødeleggende, det går fra smårusk til irriterende. For de som bare vil ha en god historie vil dette ikke komme i veien, dersom du er en pirkeleser kan det stå litt i veien.