Grafiske romaner

I anledning forrige bloggpost om Shaun Tan sin bok Ankomsten og opprettelsen Ung grafisk-seksjonen i ungdomsavdelingen her på Gjesdal tenkte jeg å skrive kort om grafiske romaner. De er romaner der bilde og teksten sammen utgjør historien. Det finnes også en del bøker som ser ut som de er billedbøker for barn. De er store, mange bilder, lite tekst. Men leser du de innser du at i noen er ikke handlingen for småbarn. Andre kan leses på alle nivå, sånn som filmer som Shrek kan ses og glede både barn og voksne.

Eksempler:
(De er lenket til Gjesdal folkebibliotek sin katalog, men de fleste vil være å finne i ditt lokale bibliotek.)
Ragnar Aalbu sine bøker om sau, ku og gris er tørr, tørr humor. Fiskevær? Det er en hannsau med egen båt.
Reidar Kjelsen er burlesk og brutal med Jon Demon-bøkene og i sin omskriving av eventyr Prinsessen som skulle til seters for å gjøre seg fet
Gro Dahle skriver om tunge tema; død, mors psykiske problem og far sine problem med sinne. Boken Roy var nominert til årets u-pris.
Petter Lidbeck sin Kan jeg ? er Southpark-humor med blod og gørr.
Cecilie Løveid sin Hund får besøk er, vel, dristig. Men det er om du har oppdaget det annet kjønn og kan lese mellom linjene.
Øyvind Torseter sin bøker Avstikkere og Mister Random er nesten uten tekst, og uten en linjær historie også. Gåtefulle.
I 2007 kom Arne Svingen og Mikael Noguchi ut med Dager jeg har glemt som var bilde og tekst som av og til utfylte, av og til motstred hverandre.
Oppfinnelsen av Hugo Cabret skrevet og tegnet av Brian Selznick er en grafisk roman som har tatt mange virkemiddel fra film, særlig innzooming. Den handler også om film.

Men dette er ikke noe nytt. Allerede i 1941 kom Snorre Sel av Frithjof Sælen ut. Den mottok gode kritikker, også i NS-aviser, helt til det kom fra at boken var en allegori over krigen. Snorre Sel var Norge, spekkhoggeren Glefs var Tyskland/Hitler, isbjørnen Brummelabb var Stalin og hans Sovjet og den godmodige hvalrossen onkel Bart var de allierte. Les detaljene på Wikipedia eller i Store norske leksikon

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Ankomsten av Shaun Tan

En av de fineste historiene jeg har lest, eller retter sagt sett. Det er ingen bokstaver i fortellingen, eller retter sagt ingen bokstaver vi kjenner. Forvirret?

Ankomsten er en fortelling om å være fremmed. Utenfor tid og sted er fortellingen satt, men allikevel så kjent. En mann tar farvel med sin familie, landet er truet og han må finne en plass for dem og bo. Og når jeg lot blikket gli over bildene som skildret reisen hans, og hvordan han kom til det nye landet, den følelsen jeg fikk da er sånn det er å komme til et fremmed sted.

Tegningene er grå- og sepiatonet, detaljerte og realistiske, eller mer presist, vakre. Les denne boken, eller mer presist, opplev den!

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Hvis jeg blir av Gayle Forman

-->

Veronica, Saint Veronica
you can't leave this world behind
So be strong enough to hold on to us
We're still right here by your side
Saint Veronica Billy Talent

Du kan, som jeg, på ett tidspunkt i livet ditt ha tenkt: Dersom jeg dør, hva skjer med de rundt meg da? Dette er det Gayle Forman sin bok Hvis jeg blir handler om.

Mia, 17 år, cellospiller, er forelsket i Adam, rockegitarist. Hun er glad i sine snåle foreldre og ikke minst i sin ni år yngre bror. Hele familien er på vei til å besøke venner og besteforeldre da alt blir svart. Mia våkner opp utenfor sin egen hardt skadde kropp. Boken veksler videre mellom det som skjer her og nå; Mia følger med til sykehuset, ser familie og venner besøke sin ødelagte kropp og at hun tenker tilbake på sitt liv: Du blir bedre kjent med henne, familien, vennene og Adam.

Det er lite religiøst og overnaturlig i boken, hun er ikke et spøkelse og det ingen himmel som venter på henne. Det hele handler om Mia og hennes valg: Å bli, å kjempe seg i gjennom smerte, eller bestemme seg at hun har fått nok og gi slipp på det hele. Du vil få klump i halsen og tårer i øynene. Kanskje må du legge fra deg boken noen ganger. Men du føler med Mia, uansett om hun velger å dra eller kjempe.

Du finner den også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Dette er en del av en Bokbloggturnè, satt i gang av CappelenDamm, der mange forskjellige bokblogger skriver om samme bok.
I går skrev Lin om boken her:
http://www.fullthus.com/blogg/
I morgen skriver Reidun Beate om boken her:
http://wordvommit.ipublish.no/

Boken er nå filmatisert som If I stay er basert på denne boken. her er traileren

Et viktig valg

Takk til Ladybug som var førstemann i bokbloggturneen til Cappelen Damm. Jeg er også så heldig at jeg får være med. Historien er så trist, men også koselig. Jeg smilte for meg selv, hikstet litt og holdt pusten mens jeg leste. Og så ble jeg forarget når bokstavene av og til ble veldig utydelige gjennom tårene. Jeg måtte få vite hvordan det gikk videre. Mitt innlegg legges også inn på min egen blogg Bøker. Jeg gleder meg også til Ninas blogginnlegg i morgen.

Kan ett døgn i et menneskes liv være så viktig?

Mia er lykkelig. Hun har ei bestevenninne, en kjæreste som spiller i et rockeband, er flink på skolen, har verdens beste foreldre og lillebroren Teddy, som hun liker best av alle. Hun spiller cello og elsker klassisk musikk. Vil hun miste alt det andre hvis hun satser på en musikkarriere? Det vanskelige valget tenker hun på mens Beethovens cellosonate nr. 3 spilles i bilradioen.
Så blir plutselig alt det viktige helt ubetydelig.

Boka skifter mellom hva Mia opplever i løpet av dette døgnet og tilbakeblikk fra Mias liv. Disse tilbakeblikkene gjør at jeg blir godt kjent med alle rundt Mia og jeg identifiserer meg med henne og tenker som henne når hun skal ta sitt viktige valg.

Det er morsomt å lese om hvordan Kim og Mia ble bestevenner og gøy når de deler folk inn i kategorier:
Det er folk som liker klassisk musikk. Folk som liker pop. Det er byfolk. Og bygdefolk. Coca-drikkere. Og Pepsi-drikkere. Det finnes fanatikere og fritenkere. Jomfruer og ikke-jomfruer. Og det er sånne jenter som har kjærester på high school, og de som ikke har det. Kim og jeg har alltid gått ut fra at vi begge tilhørte den siste kategorien. s.91.
Det er koselig å lese om Mias foreldre. De snakker om alt mulig og støtter Mia si cellospilling selv om de selv er hekta på rockemusikk. Lillebror Teddy er veldig glad i Mia og vil at hun skal lese for ham, spille vuggesanger på celloen og gi magiske kyss når han har slått seg. På den store hagefesten tenker Mia at "det er sånn det er å være lykkelig" s. 181. Musikerne tar fram instrumentene og vil at Mia skal spille med dem, ikke opptre for dem. Men det blir dystert og skremmende når de snakker om begravelser. Moren som vil at hun og mannen dør raskt og samtidig (når de er 92) og at Mia skal spille i begravelsen.

Forholdet til Adam er i begynnelsen ganske problematisk. Jeg håper at de får hverandre, men jeg forstår også tvilen hun kjenner. Det er kanskje håpløst når han spiller i rockeband og hun egentlig ikke liker rock? "Når jeg var sammen med Adam, følte jeg meg foretrukket, utvalgt, spesiell, men det fikk meg bare til å undre hvorfor meg? enda mer." s. 79
Jeg forstår heller ikke hvorfor boka sammenlignes med Twiligh-bøkene, men kjærlighetshistorien er i alle fall like intens. Temaet ligner mer på Erlend Loe sin bok "Muleum", men har ikke så mye sinne i seg. Det varme, mellommenneskelige i boka minner heller om "Saman er ein mindre aleine" av Anna Gavalda og skrivestilen til Gayle Forman ligner også på denne forfatteren. Hovedpersonen Mia minner meg om den viljesterke Tessa i "Før jeg dør" av Jenny Downham.
Boka lanseres som ungdomsbok, men passer like godt for foreldre og besteforeldre.

Den skjøre grensa mellom liv og død

Dette er den femte meldinga av Hvis jeg blir av Gayle Forman på ein bokbloggturne arrangert av Cappelen Damm forlag som publiserer ei ny melding av boka kvar dag fram til 18.august (-09). I går vart boka meldt på bloggen StineMa, i morgon finn du ei ny melding på bloggen Lesekaninen.


Takk til Cappelen Damm forlag for tilsendt leseeksemplar.

Tre av meldingane på bokblokkturneén blir å finna her på Ungdomsbloggen.

Hvis jeg blir er ei bok det går an å bli klok av. Ho handlar om Mia, 17 år, om familien hennar, om vennskap og om forholdet til kjærasten Adam. Tidsramma i boka spelar seg ut i løpet av eitt døgn, eit døgn som skal visa seg å bli det mest avgjerande i Mia sitt liv. Som oppbygging mot den store avgjerda reflekterer ho over livet sitt fram til nå. Spørsmålet er om ho vil meistra å velja rett når det gjeld som mest?

Eit uventa snøfall i staten Oregon (USA) får samfunnet nærast til å stoppa opp, i alle fall vert skulen stengt og lillebroren til Mia, Teddy, jublar. Faren, som er lærar, må også bli heime, så då tek like godt mora fri i same slengen. Med denne uventa fridomen og heile dagen til råde bestemmer dei seg for å vitja Henry og Willow, "et par gamle musikervenner av mamma og pappa som også fikk et barn og bestemte seg for å oppføre seg som voksne." Kjøreturen skal få katastrofale følgjer.

På sjukehuset opplever Mia ei form for ut-av-kroppen-fenomen. Ho ser seg sjølv liggjande på intensiven, ho følgjer med og høyrer korleis legar og sjukepleiarar kjempar for livet hennar og ho møter familie og venner som etterkvart samlar seg i venteromet på sjukehuset - utan at dei kan oppdaga henne som det "spøkelset" ho er forvandla til. I denne tilstanden er det at ho reflekterer over livet sitt fram til nå, kva som er viktig for henne, kva val ho har gjort (rette og galne) for si eiga utvikling som menneske. Gjennom desse refleksjonane går ho inn i ein prosess som leiar fram mot det store spørsmålet: livet eller døden? Korleis kan ho leva når dei ho elskar over alt på jorda er borte?

Temaet i boka er svært alvorleg - og evig aktuelt. Det handlar om kor lite som skal til før katastrofen er eit faktum. Ei lita feilmanøvrering i trafikken, eit uventa snøfall, å vera på feil stad til feil tid er nok til at heile tilværet slik me kjenner det kan verta endra på sekundet. Me veit det, men me tenkjer ikkje at det kan skje oss. Slik tenkte også Mia, like fullt skjedde det henne. Og lesaren blir dregen inn i situasjonen med all den smerte som ligg i å verta råka av slik ein skjebne. Men gjennom smerten trer også det motsette klarare fram: kjærleikens vesen. Og at kjærleik også handlar om å kunne gi slipp.

Som lesar vert du ubønhøyrleg gripen (kan vera lurt å ha kleenex tilgjengeleg), men likevel gjer det ikkje vondt å lesa denne boka. Språket skiftar mellom ironisk humor, inderleg varme og kloke refleksjonar. På den måten skapar forfattaren avstand og gjer det uthaldande for lesaren (og Mia) å nærma seg det mest smertefulle, mens relasjonane personane imellom er skildra med ein nærleik som varmar djupt ned i hjarterøtene. For denne boka handlare om noko så sjeldant som varme og kjærleik mellom generasjonar, mellom kulturar, mellom religionar og mellom kjønn. Det spelar inga rolle om du er punkar eller professor, urban eller bonde, religiøs eller ateist, gamal eller ung for å visa nærleik, medkjensle, respekt, lojalitet og solidaritet. Det er dette som er kjerna i teksten, og det som Mia etter kvart vert medviten: skilnaden mellom ekte kjærleik på den eine sida og høfleg eller pliktfull åtferd på den andre, og kva ein familie eigentleg er!

Mia går gjennom ei modning som gjer henne klok. Som gjer lesaren klok. Men vil ho klara den siste oppgåva, å velja livet? Det får du som lesar finne ut sjølv.

Utdrag frå boka:
"Jeg er tilbake ved utgangspunktet. Tilbake på intensiven. Kroppen min, altså. Jeg har sittet her hele tiden, altfor sliten til å røre meg. Jeg skulle ønske jeg kunne sove. Jeg skulle ønske at det fantes en eller annen form for bedøvelse for meg, eller i det minste noe som kunne få verden til å tie stille. Jeg har lyst til å være som kroppen min, stille og livløs leire i noen andres hender. Jeg har ikke krefter til å ta denne beslutningen. Jeg vil ikke ha det lenger. Jeg sier det høyt. Jeg vil ikke ha det slik. Jeg ser meg rundt på intensiven, føler meg litt latterlig. Jeg tviler på at noen av de andre ødelagte folka som er her inne, er særlig begeistret, de heller.
Kroppen min var ikke borte fra intensiven særlig lenge. Noen timer under selve operasjonen. Litt tid på oppvåkningen. Jeg vet ikke akkurat hva de har gjort med meg, og for første gang i dag bryr jeg meg ikke noe særlig. Jeg burde slippe å bry meg. Jeg burde slippe å ha det så vanskelig. Nå skjønner jeg at det er lett å dø. Å leve er vanskelig."

Skrive av: Aud Søyland Kristensen, Time bibliotek

39 spor

The 39 clues bok 1: Knokkellabyrinten av Rick Riordan

Av og til har du bare lyst å bli underholdt. Da er denne boken perfekt! Her er mange hemmeligheter. Det er mange sleipe, grådige og onde familiemedlemmer. Det er overraskelser, livsfarlige situasjoner og ikke minst mange gåter.

Grace Cahill dør. Den store Cahill-slekten møtes i begravelsen, de fleste for å få del i en enorm arv. De foreldreløse søsknene Amy (14) og Dan (11) Cahill er nok de eneste som virkelig savner sin mormor. Da advokaten presenterer testamentet blir de som arver gitt et valg. Enten å ta en sjekk million dollar eller få et spor i en skattejakt på en skatt av uante dimensjoner. Det viser seg at Cahill-slekten har hatt en finger med i ganske mye som har skjedd i verdenshistorien. I bok 1 er det Benjamin Franklin som viser seg å være en Cahill.

Dersom du liker å løse gåter og pusleri er det mer på seriens nettside. Det følger også med samlekort i bøkene. Selv i boken er det oppgaver du kan løse (se fra s 129-152, her er sidetallene er byttet ut med tall mellom 1-29, så dersom A=1, B=2 er det et spor der).

Liker du dette kan du glede deg over at det er ni bøker til som skal gis ut.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Ungdommens råhet

Nebelgrad blues 1-3 av Sigbjørn Lilleeng

Bernard bor i Utkant-Norge, han spiller (dårlig) gitar i ”Grim Obsession”, blir dumpet av dama på grunnlag av en SMS-test og han bor hjemme hos sin mor. Lystig lesing? I alle fall realistisk.

Ungdom og unge voksne sin hverdag blir her vist ganske usminka. Bernard sin konflikt med rånere, alenemødre på 18, fester og frustrasjon over å ikke komme noen vei. Her er drikking, banning, slossing og seksuelle aktiviteter. Nok et sannere bilde på ungdommen enn du leser i avisene eller ser på TV.

Slangeringen 1: Døden er her

Romerriket, år 239 e.Kr. Dette er historien til Are, Sirona og Bothwar.

Are er sønnesønn av en stor høvding i det som nå er Østfold. Han og hans familie er frie folk, men uten noen lover er det den sterkestes rett som gjelder.

Sirona er datter av en slave og en romersk centurion i den romerske hær. Hennes mor er personlig slavinne til en Romersks adelskvinne, de er bosatt i en romersk provins nær den nordre grensen til Romerriket. Hun er selv slave og har begynt å frykte for sin egen sikkerhet.

Bothwar, sønn av Gavin, var høvdingsønn. Så kom romerne, nå er han slave, lavest i samfunnet, dømt til et usselt liv med kun døden å se fram til.

Dramatiske hendelser fører de tre sammen. Og det er mye dramatikk og sterke følelser her. En spennende historie i en spennende tid. Dette er den første boken i det som skal bli en serie på fem.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek