Bouvetøya 2052 av Lars Mæhle

Dyster klimathriller fra fremtiden.

– Det er heilt essensielt at alle menneske blir klimavaktarar, sa John mens han fekta med hendene. -- No. Og ikkje om ti eller tjue år. Handlar vi ikkje straks, vil temperaturauken på 2000-talet bli 6 gradar før hundreåret er omme. Og veit du kva som skjer da?

–  Nei?

John drog fingeren over halsen.

–  Game over, Gaia. Finito. Kaputt.

Roland hugsa korleis nakkehåra hadde reist seg.

Jorden 2052: Vi har ikke klart å stoppe miljøutslippene, verden opplever stadig hyppigere ekstremvær, havet stiger, snøen smelter. Klimaflyktningene søker mot tryggere land. I nord har Norge, Danmark og Skottland gått sammen for å danne Oljetrianglet. Med korrupte politikere i lommen på store selskap satses fremdeles på oljeutvinning. Klimasaken er forbudt å diskutere her. Ikke alle respekterer forbudet, en politisk gruppe kalt Klimavoktere jobber mot regjeringen og mot videre oljeutvinning og klimagassutslipp. I Oslo treffer vi Roland Makowski, en Klimavokter hektet på syntetiske minner. For i 2052 er menneske og maskin enda nærmere hverandre, folk har skjermer operert inn i hånden, VR-teknologien kan gi deg opplevelser bedre enn virkeligheten. Nettet den eneste kanal som når hele verden og det eies av kineseren Wu Lo. Han har snart premiere på sitt nye realityshow, “Bouvetøya 2052”. På denne øya, det mest øde stede i verden, skal fem deltagere fra fem verdensdeler samles. En smart, en sterk, en sosial, en som ser og en ukjent. Fire av dem er kjente, hvem er den siste, hvem er jokeren?

Hjernen. Kathrina Qog frå Filippinene.

Goliat. Samuel Briggs frå USA.

Strategen. Manuela Traore frå Mali.

Auget. Greg Marshall frå Australia.

Jokaren. ? frå ?

Hele Nettet, hele verden, vil se dem kjempe om en gigantisk pengepremie foran kamera plassert over hele øya. Men de må også samarbeide. Dette skal speile verdens situasjon. Du må være sterk nok til å overleve et stadig vanskeligere klima.  Men for hele menneskeheten sin del må du også kunne samarbeide. Så showet blir en spennende blanding av dueller og lagarbeid. Du går fra scener med issverddueller med den siste isen fra Arktis til rapportskriving om mulige løsninger for klimavennlig boligbygging. I tre dager skal showet vare, så er det slutt. Det blir fort tydelig at alt ikke er som det skal være på showet…

Boken balanserer mellom å underholde med en spennende historie og å undervise i klimautfordringen. Jeg synes det blir for mye faktastoff. Dette kunne blitt med litt omarbeiding blitt en fantastisk faktabok. Det kunne blitt et drivende dataspill som lærte deg om klima og hvor galt det kan gå. Men som fortelling brytes historien for mye av alt det viktige forfatteren vil si. Men den er på ingen måte mislykket som roman. Den har for eksempel mange flotte, korte setninger som setter scenen, som du tenker over et øyeblikk ekstra før du leser videre. Den har bare ikke tatt den formen som ville løftet den fra bra til fantastisk.

Boken er på 328 sider og er gitt ut av Samlaget. Den fikk jeg på det fantastiske arrangementet ”Fagdag om ungdomslitteratur og formidling”. Den finnes også på eBokBib som ebok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS

Klimaproblematikk er vanskelig. Når det virker umulig å melde nøyaktig hvordan været skal bli om en uke, hvordan kan da forskere klare se 50-100 år inn i fremtiden? Det er så mye tall, så mange tolkinger at det er vanskelig for vanlige folk å forstå materialet. Det finnes en liten gruppe som hardnakket påstår at det ikke er menneskeskapte klimaforandringer, mens det store flertall av forskere mener det bevist. Av og til har et mindretall rett, av og til har en person en ide som snur oppned på verden. Men som oftest viser det seg at flertallet har rett

Det kan også ses på denne veien: Dersom det skulle vise seg at mennesket sine utslipp ikke har så mye å si for miljøet, vel, så har vi brukt en del ressurser på å forurense mindre, vi kan føles oss litt lurt, men verden har ikke blitt en verre plass. Men dersom det så er slik at vi skiter i eget rede, at våre utslipp gjør vår klode mindre beboelig, og vi ikke gjør noe med det, vel, da venter harde tider.

Les mer om klimaproblematikken her

http://larsmahle.no/nyheter/bouvetoya-2052-framtidsthriller-om-klima/

Kire 2: Forbannet av Tonje Tornes

Kire-universet utvides. I bok en møtte vi huldre og nøkker, nå kommer det ”nyere” guddommelige vesen til Sirdal. Noen har inngått en pakt. Noen er blitt forbannet!

Jeg ble engang spurt av en venninne om å finne noe fantasy som lignet “Sagaen om isfolket” med det mente hun fantasybøker som også hadde litt erotikk. Våre gamle eventyr var fulle av kåtskap, mange var slett ikke for barn. Men eventyrene nå til dags, den fantastiske litteraturen, er ganske tørr når det gjelder lyst og kåtskap. Det gjør Tonje Tornes noe med. For det er ingen tvil om at det er en 15 år gammel gutt som forteller.

I sist bok, Hulder, fant Erik ut han hadde magiske evner og kunne sanse den magiske verden sånn som moren. Han fant forbundsfeller i de tankelesende tvillingene Trine og Tore, den plagede Lena og ikke minst hulderen Flora. De fikk seg en lærer som kunne forklare dem om den magiske verden. Så nå er de klar for alt! Men det går så sakte, alt Flink forklarer om magi på sin engelsk-norsk er kjedelige greier fra gamle dager, det er ikke nyttig her og nå. Erik sin største glede med magitimene er å treffe Flora. Det kan til tider virke som om alt Erik vil er å ligge med Flora og at hele verden prøver å hindre dem. Kanskje verden gjør det med en grunn, hver gang de har vært nær hverandre går det galt.

Gamle farer er ikke borte og nye trusler dukker opp i bok to. Rosalin, sjefshulder, sjefsslemming og mor til Flora er fremdeles innesperret i Sirdal, hennes måte ut er fremdeles å drepe sin datter. Flora selv møter mer familie og Doktor Fjeldberg, mor til Erik sin lege, viser sin sanne natur. Den magiske verden utenfor er stor og ukjent, nye eksotiske folk kommer til bygda. Hvem er hvem og hvem kan stole på hvem? Det er vanskelig nok med vanlige folk, med magi er det nesten umulig å vite.

Dette var en bok som kanskje var kjekkere å gjenfortelle enn å lese. Boka føles litt for lang, det er så mange linjer med retoriske spørsmål (les mer om dem her) som gjør at det rett og slett stopper litt opp. Og de samme tingene gjentas så ofte at de mister litt effekt, dette ønske om å ligge med Flora, denne sorgen med moren som er innlagd. Jeg ble nok ikke så bergtatt som av bok en. Så både plusser og minuser for bok to. Men kudos til forfatteren ikke bare for å få inn litt kåtskap og faenskap i fantasy-sjangeren, og for å ha en helt i Erik som ikke bare er snill og grei. Erik er absolutt ingen Espen Askeladd. Blir det som i eventyr at det er med det tredje skal det skje? Forbannet slutter i all fall med en skikkelig cliffhanger!

Denne boka dukket plutselig opp i posten fra forlaget. Takker og bukker. Den er gitt ut av Gyldendal, er på 338 sider. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

De4 Anonym og De 4 Hevnen av Vera Voss

“Det var et typisk jenterom, en merkelig blanding av barn og voksen, med henslengte blonde-bh-er, sexy g-strenger og eksklusiv sminke blandet sammen med et gammelt kosedyr i senga, et barnslig innrammet bilde av en hest på nattbordet og en eldgammel plakat av en boyband-gutt man syntes var søt da man var elleve”

Eieren av et sånt rom er målgruppa til boka. Med en fot igjen i barndommen og en fot på vei inn i voksenverdenen. Denne midt-i-mellom-greia kalt ungdommen. Det kan være fantastisk. Det kan være forferdelig. Det går ofte fra det ene til det andre på kort, kort tid.

Det handler om mobbing. Mobbing er noe de aller fleste får kjenne på kroppen i løpet av livet, men noen har det verre enn andre. I “Anonym” møter vi Julie som er 15 år, hun har blitt mobbet de siste to årene på skolen. Et nytt skoleår begynner og Julie prøver nok en gang å komme inn i varmen, men det ender i en ydmykelse som på toppen av det hele filmes og legges ut på nett. Julie er knust. Så, nesten som en ettertanke, skriver hun et svar til alle de grusomme kommentarene på videoen av henne anonymt, hun undertegner “AnonymGirl”. Det gir henne en ide. Bloggen “AnonymGirl” skal bli hennes stemme. For uten ansikt tør hun endelig være seg selv. Og det virker. Hun skriver kloke ting, sterke ting og bloggen blir fort populær. Så populær at selv sjefsmobberen på skolen, Charlotte Velde, sender venneforespørsel. Så går Julie over grensen. Hun tar hevn over mobbere. Det gjør henne til et forbilde for andre som blir mobbet og hun får en video der en ungjente trygler om hjelp. Denne videoen får henne sammen med tre andre toppbloggere, sammen blir de “de4”. Bella, Darling, Dragolina og AnonymGirl. Kan disse fire jenter gjøre en forskjell?

“Det luktet akrylmaling, trelim og leire, men verst av alt, man hadde null dekning der nede. Det vil si null mobilaktivitet som kunne hjelpe dem til å få tiden til å gå. Det var som å være innestengt i en ubåt som beveget seg hundrevis av meter under overflaten i dypeste mørke”

I neste bok “Hevnen” skal mobber Charlotte og mobbeoffer Julie bli venner. Foreldrene og lærerne synes det er en kjempegod ide. De to jentene det gjelder er ikke så fornøyd der de blir tvunget å tilbringe tid sammen. Hvordan går det når to fiender settes sammen? Samtidig fortsetter jakten på Jenny som forsvant i den første boken, men alt er ikke som de4 tror det er. Julie finner ut på den harde måten at det er ikke lett å være 15 og ha et hemmelig liv. Og jammen er det ikke plass til litt kjærlighet også.

Vi får i bøkene et innblikk i en ungdomshverdag i Norge 2015 som er litt mer dramatisk enn virkeligheten, men ikke mye. Dette er underholdning med litt alvor. Her er mange kjappe kommentarer, som:

“Det var umulig å skjønne om dette var alvorlig eller ikke. Randi var en sånn som sikkert ville smile mens hun ga deg beskjed om at hele familien din var omkommet i bilulykke.”

Her finnes noen fine skildringer, dette er mest skildringen av det Norge som finnes utenfor storbyen, i alle de mange tettsteder og småbyer.

“For hver meter bussen slukte av veien, jo mindre kaotisk føltes det inni hodet. Hun lukket øynene og lente hodet mot den kalde ruten, bare ante landskapet som flimret forbi som skygger. Tettsteder, togstasjoner, bensinstasjoner, bondegårder, skogholt.”

Og jeg liker ironien i at hun hater at noen blander seg inn i hennes eget liv, men hun blander seg lett inn i andres liv. Det er så ungdom, det er så menneskelig. Dette er boken for de som har en storesøster som likte 4 venninner eller Tusen biter.

Franklyn W Dixon (Hardy-guttene), Carolyn Keen (Frøken detektiv) og nå Vera Voss. Ett navn, mange forfattere, for bak navnet Vera Voss skjuler seg et forfatterkollektiv som sammen skriver bøkene. Det vil si at det vil komme mange bøker og de vil komme fort. Så det er bare å henge på.

Den første boken “Anonym” er en introduksjon til serien, det er her det hele begynner. Du kan lese den her: Anonym

I bok to “Hevnen” fortsetter og avsluttes den historien “Anonym” begynte på. I den tredje boken, kalt “Modellene”, er det Bea vi blir kjent med. Det handler om hennes drøm om å bli modell og hennes møte med den skitne virkeligheten. Heldigvis har hun sine tre medbloggere og støtte seg på.
Bok 4 heter "Hyper", og ungdomsboka sin mening leser du her:http://ungdomsboka.blogspot.no/2017/02/de-4-hyper-av-vera-voss.html

Bøkene finnes også i eBokbib:

Anonym: http://open.ebokbib.no/cgi-bin/sendvidere?mode=ebokbib&tnr=3535

Hevnen: http://open.ebokbib.no/cgi-bin/sendvidere?mode=ebokbib&tnr=3491

Modellene: http://open.ebokbib.no/cgi-bin/sendvidere?mode=ebokbib&tnr=3501

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS

Jeg krever mer av bøker enn for eksempel tv-serier og filmer. Det jeg leser skal holde vann. Det er litt glipper her, ingenting ødeleggende, det går fra smårusk til irriterende. For de som bare vil ha en god historie vil dette ikke komme i veien, dersom du er en pirkeleser kan det stå litt i veien.

Tegnehanne av Hanne Sigbjørnsen

Å le høyt når du sitter alene er flaut. Du skal le sammen med andre, ikke sånn plutselig av deg selv. Denne tanken slo meg da jeg igjen fniste høyt, alene, i sofaen. Rare blikk ble sendt i min retning. Men da andre i huset plukket opp Tegnehanne og selv lo høyt innså jeg at av og til er det greit å le høyt alene.

I Tegnehanne tegner Hanne Sigbjørnsen sine innfall. Det er utrolig modig. Og utrolig morsomt. Hun deler barndomsminner som er mer forstyrrende enn søte, skriver om det å bli mobbet av barnehage barn (og mobbe tilbake), bindreklame (nei, den er ikke realistisk), jobben som sykepleier (fordeler og ulemper), hennes forsøk på å være snill (og feile, katastrofalt) og imaginære kjæledyr. Denne boka lar deg le av ting som du kanskje ikke burde le av. Men det er aldri stygt, bare tidvis helt på kanten.

Tegningene passer humoren som hånd i hanske, det er nærmere South Park enn Michelangelo. Michelangelo var aldri særlig morsom uansett.

 

Med bøker er det gjerne gjenkjennelsen som selger boken. Det å kunne leve seg inn i historien, bli kjent med stedet eller identifisere seg med hovedpersonen. Det gjenkjennende med denne boka er at vi alle har disse rare, flaue tankene, selv om de aller fleste holder dem skjult. Dersom du ikke kan fortelle dem like morsomt som Hanne kan det er det greit at de forblir skjult.

Boken kom plutselig i posten fra forlaget. I medfølgende ark sier Hanne:

 “...jeg blir fornøyd om bare en person føler hun kan le høyt av boken min..”.

Jeg kan bevitne at iallfall to stykker har ledd høyt av boken. Flere ganger. Nå havner den på skolebiblioteket der den nok skal få lokket fram noen latterkuler. 

I rekken av alle plusser denne boken får er det enda et pluss for første side som så flott forklarer at ikke alle tegneserier er for barn. For det er de ikke. Jeg leste Jodorowsky sin “Inkalen” som 10-åring for den stod sammen med Donald og Asterix. 10-åringer skal ikke lese (eller se) noe Jodorowsky har laget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek 

Les mer her: http://tegnehanne.no/

Slipp Hold av Heidi Sævareid

Dette er en bok om å våge. En bok om å trekkes mot noe uvanlig. Om det å bli voksen nok til å godta hele deg, også de ukjente sidene dine.

Mari går på videregående. Hun syr klær selv og vil gjerne gå videre med klesdesign. Hun bor i kollektiv og virker som en selvstendig jente. Hun er sammen mer Torger, en veltrent fyr med klare fremtidsplaner som virker glad i Mari. Men den Mari vi møter i første kapittel er en annen enn den vi forlater i siste. Mari møter nemlig et helt annet miljø gjennom en ny fyr som flytter inn i kollektivet. Gjennom nye opplevelser får hun ny innsikt i hvem hun er, hva hun vil og hvem hun vil ha rundt seg.

Det er også en bok om suspension, om det å henge etter huden i kroker. Men det er så mye mer enn det. Jeg likte svært godt det å lese om Mari sitt møte med dette nokså smale fenomenet. Å få hennes tanker om å sveve, å kjenne dragningen mot å våge å gjøre det var helt fantastiske. Jeg har ingen drøm selv å henge etter kroker, men jeg kan gjenkjenne det å være fascinert av noe sært og farlig. Det er en sterk følelse, en vill blanding av gru og glede som spinner i magen.

En annen sterk følelse er seksualdrift. Det er en del sex her. Men den er skildret som en naturlig del av livet til en ung voksen, som sex gjerne er. Blant annet er det en god passasje der vi får sammenlignet sex i virkeligheten med pornofilm. Det er ikke det samme. Boka er realistisk, troverdig, og allikevel drivende. Jeg er imponert.

Jeg gir ikke bøker aldersgrenser. De bildene du får i hodet av å lese kommer av egne erfaringer, av ting du har sett og opplevd. Men denne boka passer nok best for 10. trinn og elever ut i videregående. Den er ikke farlig å lese for yngre, jeg tror bare ikke de synes den er så interessant.

Det fascinerende med bøker er hvordan de kan hente frem minner. ”Slipp Hold” brakte frem minner om en jeg var før. Hvem vet hva boken vil hente fram fra dine minner? Kanskje den vil si noe om deg hvor du er akkurat nå i livet? Kanskje den kan vise deg valg du slipper og ta. En bok lever i deg, det er din lesing som vekker den. Du, med dine minner, dine opplevelser og dine tanker gjør leseopplevelsen til bare din.

Jeg liker så godt hvordan samtalene er skrevet i boken. De glir så uanstrengt, det er som å bli kjent med noen i virkeligheten.

Slipp Hold er med i årets txt-aksjon, den er 230 sider lang og er gitt ut av Mangschou.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Nådegaven 1: Katsa av Kristin Cashore

Det var en gang syv små kongeriker som ble styrt av syv konger som alltid kranglet. I disse kongerikene ble noen få født med såkalte nådegaver. Det var en egenskap de kunne mye bedre enn noen andre, litt som superkrefter. Alle født med det de kalte nådegaver hadde øyne med forskjellig farge. De fleste kongene krevde å få disse barna brakt til seg for å finne ut om de hadde en nyttig nådegave, som tankelesing, eller en unyttig, som å kunne løpe fort baklengs. Vanlige folk var redde disse menneskene med sine nådegaver, som folk alltid er redde ting de ikke forstår.

Selv om dette er en eventyrverden følger historien ikke ”reglene” i eventyr. Her er det for eksempel ingen prinsesse som skal reddes. Her redder prinsessa andre. (Super)heltinna vår i denne historien heter Katsa, hun er niesen til en av de syv kongene og bøddelen hans. Hennes nådegave er nemlig å drepe! Mindre kjent er det at hun leder Rådet, en hemmelig forsamling som jobber for fred og rettferdighet i de syv kongerikene.

Boka begynner med en redningsaksjon der Katsa gjør kort prosess med vaktene, så kommer hennes medhjelpere inn og henter ut den som skal reddes. Katsa sikrer så området utenfor da hun treffer en mørkkledd mann som viser seg å ha en nådegave som involverer slåssing. Han er nesten like god som Katsa. Disse to hendelsene viser seg å være begynnelsen en fartsfylt og dramatisk historie. For bak denne kidnappingen ligger en djevelsk plan som truer alle de syv kongerikene og som vil kreve alle Katsas krefter og all hennes kløkt for å stoppes, og kanskje er det ikke nok. Hennes sparringspartner i mørket, Po, blir etter hvert hennes venn, og kanskje noe mer?

Til tross for mye slåssing er det ingen brutal bok, kampene føltes aldri farlige, bare moro. Det var noen flotte villmarksskildringer i boka og forholdet mellom Katsa og Po vil helt sikkert glede de som liker dramatisk kjærlighet. Jeg syntes det var litt rart at de alltid badet med klær på i denne boka, men ellers anbefales boka til de som liker eventyr, superhelter, kjærlighet og spenning. Og det er vel de aller fleste?

”Katsa” er med i årets tXt-aksjon, den er på 468 sider og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib. Den er med i årets tXt-aksjon. Det har kommet to til bøker i denne serien, nemlig “Flamme” og Blålind”

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Soledad av Tor Arve Røssland

Utsira ligger i havgapet utenfor Haugesund. På denne forblåste øya er Soledad på 14 år på sommerferie sammen med sin far som er maler. Hun selv er fargeblind. Så våkner hun en dag og er den eneste på øya.

Har du noen gang vært alene en plass det burde være mennesker? Jeg kjørte en stund taxi i Bergen og husker jeg kjørte gjennom byen tidlig en sommermorgen. Solen var oppe og ga inntrykket av at det var høylys dag. Men byen var helt folketom. Det var på en måte skummelt og på en annen måte fredelig. En spesiell opplevelse

Soledad betyr ensomhet. Og ensom er hun på Utsira. Hun finner en hund, hun hamster mat. Dagene flyr fort i denne boken. Så finner hun ut på den harde måten at det er flere som har overlevd. Det går fort fra en til få til flere personer i verden. Soledad blir tvunget til fastlandet og der finner hun ut hva som skjer med folk når livet har gitt dem et slag, men ikke slått dem ut.

“Soledad” er mer handling enn beskrivelse. Men dette er Utsira, Karmøy, Haugesund. Vi vet hvordan det ser ut.

Den har skrekk. For hvem vil være alene?

Den har spenning. For hvem vil være med gærninger?

Den har kjærlighet. For noen vil være med Soledad.

Gaiateorien er en teori som kom på 70-tallet at jorden, Gaia, kan ses på som levende organisme. I denne boka har definitivt jorden en fri vilje. Dette er en bok som setter tankene i sving og lar dem fortsette å svinge lenge etter boka er ferdig. Tenk om du våknet opp som den eneste på plassen du bor...

Dette er en lettlest bok på 194 sider gitt ut av Aschehoug. Den er med i årets tXt-aksjon. Du finner den som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

De som ikke finnes av Simon Stranger

Kom bak overskriftene og bli kjent med en av de mange millioner flyktninger i verden.

Hver dag hører vi om flyktningtragedier. Om overfylte ferjer som synker i Middelhavet, om uverdige forhold i flyktningleirer, om folk som blir drevet på flukt av nød og krig. Vi leser om ulovlige flyktninger som blir sendt ut av landet, familier som splittes, barn som blir sendt tilbake til en ukjent fremtid. Alle disse skjebnene blir for mange til å ta innover seg, det blir bare tall, bare bilder på en skjerm om noe som ikke angår oss.

Denne romanen viser deg hvordan det er. Hvordan det er å være en av flyktningene som krysser havet, som sniker seg inn landet. Den forteller hvorfor en slik reise gjøres og den viser hva et slikt liv gjør med deg. Denne historien er Samuel sin. Den er ikke sann, men den kunne vært det. I denne boka får du vite hvordan det er å komme uønsket til et annet land. Hvordan det er å ikke ha en fremtid.

Vi møter igjen Samuel og Emilie fra bøkene “Verdensredderne” http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/07/verdensredderne-av-simon-stranger.html og “Barsakh”. Men det er en annen Samuel og en annen Emilie enn de vi traff da. De har fått nye erfaringer siden de kysset foran flyktningmottaket på Gran Canaria. Så når Samuel plutselig står utenfor huset til Emilie tidlig en morgen er det ikke duket for et gledelig gjensyn. De er begge redde, redde for hva som skjer nå.

For i virkeligheten er ikke slutten alltid lykkelig. I virkeligheten kan selv den sterkeste knekke. Livet er ikke alltid rettferdig. Det er en vond bok, men en viktig en. Den lærer deg at bak tallene finnes mennesker med ansikt og navn. Mennesker som er noen sin sønn, noen sin datter. Gode mennesker og dårlige mennesker. Du vil få dårlig samvittighet av boka, slapp av, du kan leve med det.

Forfatteren selv leser her et utdrag der Samuel ankommer Oslo:

Les mer om papirløse flyktninger her: http://www.papirlose.no/

Her er to andre flyktninghistorier. Disse to har litt mer håp i seg:

Fabio Geda: I havet er det krokodiller: Der kan du følge en flyktning fra Afghanistan til Italia:

Chris Cleave:Little Bee:  Noen fortellinger er sanne, men vi vil ikke at de skal være det. Dette kan være historien til en flyktning i Europa, til ei du gikk forbi i dag mens du fiklet med din nye iPhone. 

De som ikke finnes er med i årets txt-aksjon, den er174 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek