God jul og godt nyttår

Jeg vil ønske alle lesere god jul og godt nyttår. Og ønske velkommen Kjersti Torbjørnsen i Hå folkebibliotek avdeling Ogna som bidragsyter.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Virkeligheten i dobbel hastighet

Jakten av Baroch Tendler

En klok kvinne sa en gang at å lese en bok er som å gå i noen andre sine sko. Skoene i denne boken tilhører Johan Frantzen, tiende klasse, Grønland ungdomsskole, Oslo.

Skolestart, og alt er kjedelig. Men den trauste skolehverdagen blir brått avbrutt da moren til Mounir, en palestinsk gutt på skolen, blir funnet drept. Media og myndigheter mener at det er faren som har gjort det. Mounir blir boende hjemme hos Johan og moren, hun jobber i barnevernet. Johan får dermed høre en annen side av historien enn den media forteller og blir nysgjerrig på både saken og på Mounir.

”Tror du han har gjort det!”. Quasim ga ord til den nysgjerrigheten vi begge følte.

”Hvem da?”

”Faren til Mounir, vel?”

”Aner ikke. Hvorfor skulle han drepe kona si?”

”Kanskje hu ville skilles?”

” Men det er ikke grunn til drap, det det da?”

”Veit da faen, jeg. Men det er jo litt rart å dumpe ’a i sin egen bil.”

”Jeg tror vi skal la bævusj finne det ut.”

”Ja, særlig om de bryr seg. Særlig hvis de allerede mistenker en svarting.”

Og hvordan er Johan sine sko å gå i? Vel, litt trange kanskje.

Jeg likte språket i dialogene, det var tøft. Ingen kjære mor der, gitt. Og det er en fin skildring av hvordan uventede følelser for det samme kjønn kan oppstå. Men det ble litt mye. Sigøynere, homoseksualitet, nynazisme, gravende journalister og flere flerkulturelle enn FN. Alle tingene hver for seg er realistiske, men at alt skjer på en gang? Det blir virkeligheten i dobbel hastighet. Eller kanskje det bare blir litt for mye Oslo. Oslo er ikke fjernt nok til å være eksotisk og ikke nært nok til å være kjent for oss utenom Oslogryta (Som er gode trefjerdedeler av befolkningen). Og utenom den gryende forelskelsen, som var en nye opplevelse å lese om, var det hele ganske daft. Jeg ble ikke interessert i karakterene eller plottet, så dette var ikke en bok jeg vil huske.

Så hvorfor skrive om boken i det hele tatt? Boken ble ikke skrevet for meg. Kanskje det er der skoen trykker? Jeg har lest min andel tøff-i-tryne-storbyungdoms-romaner. Og jeg er ikke lenger 15. Jeg mener også at dersom jeg skal tipse om bøker, da må jeg av og til ta med bøker jeg ikke liker. Samt jeg er med på fjerde runde av bokbloggturneen, i går ble det hele satt i gang på Myldretid og i morgen er det Miriel sin tur å gi deg et annet blikk på boken.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Tepper av Craig Thompson

En vakker kjærlighetshistorie om å finne og miste sin første kjærlighet. Dette er en tegneserieroman som viser de som ikke leser ”sånt” hvor flott det kan være når tekst og bilde samarbeider.

Tegneserieromanen er delvis biografisk, jeg-personen vokser opp sammen med sin bror i en religiøs familie. Han tenker på å bli prest og på kirkeleir møter han Raina. Den vare og vakre skildringen av disse to sin forelskelse er noe av det flotteste jeg har lest (og sett) om kjærlighet.

Jeg tror denne traff meg ekstra godt på grunn av tidsperioden den er satt, tidlig nittitall. Kjente meg igjen som ung mann og kjente igjen tidsånden. Men kjærlighet er noe som alltid er aktuelt, og denne historien forteller det så nydelig.