Villheks: Ildprøven av Lene Kaaberbøl

Jeg tror den tynneste unnskyldningen jeg har hørt for å komme for sent til skolen må være ”for di at katten spente meg”. Clara Ask, 12 år, har en bedre unnskyldning. Den svære, svarte katten med en eim av hav sperrer veien for henne der hun er på vei opp trappen. Den flytter seg ikke, neida, den dytter henne ned trappen, setter seg oppå henne og klore henne i pannen for så å slikke i seg blodet.

Clara blir syk, hun ligger i flere dager med feber, hun drømmer om havkatten:

«Du er min nå,» sa den og slikket seg om munnen med en lyserød tunge. «Min, min, min… »

Moren er redd, det er bare henne og Clara. Feberen gir seg ikke, og midt på natten tar moren Clara med på en kjøretur langt ut i villmarken. De reiser til moren sin søster, Clara sin tante Isa, som hun aldri har truffet. Tanten bor alene, eller, det bor ingen andre menneske der, men mange dyr. Hun driver ut feberen med urtebrygg og ordløs sang. Så Clara blir motvillig tatt med hjem. Moren er tydelig lite komfortabel med å være hos søsteren. Vel hjemme stopper ikke dette mystiske, og etter et livsfarlig møte med en bevinget skikkelse reiser de tilbake til tante Isa, denne gangen for at Clara skal lære å forsvare seg. Hun lærer om en verden hun ikke visste om. En verden som retter seg etter naturens lover, der en ikke kan gi uten og ta. og Clara lærer hun har krefter hun ikke var klar over. De kreftene vil hun trenge, for i naturen er prisen for å ikke kjempe høy, det står om livet.

Dette er flott om natur og dyr. Jeg likte spesielt godt Villveiene i tåken, beskrivelsen av Ravnegryten og spenningen når Clara gjennomgår ildprøvene. Kimæra var akkurat så fæl arrogant og ond som skikkelige skurker skal være. Og den havkatten, den er så kattete, om det er et ord.

”Ildprøven” er første bok om Clara og er for alle aldre. Den er fengende for de som er glad i natur og liker litt magi i hverdagen. Lene Kaaberbøl er et kjent navn for de som er glad i bøker. Skammar-serien leses og har blitt lest av mange. Denne er kortere og enklere, men fremdeles veldig fengende. Boken gis ut både på nynorsk og bokmål.

Boken er på 146 sider gitt ut av Samlaget. Den er en del av høstens tXt-aksjon.

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Fallen engel av Becca Fitzpatrick

Hele kvelden fortonet seg som et mørkt eventyr jeg hadde snublet inn i, og som jeg ikke fant veien ut av igjen. Et eventyr befolket av falne engler, menneskehybrider og offerdrap. Jeg gned tommelen over fødselsmerket mitt. Jeg forsøkte spesielt hardt å unngå å tenke på at jeg kanskje nedstammet fra en nephil.

Om du skal lese bare en ungdomsbok i år, så trenger du ikke lese denne. Jeg pleier av og til si at alle liker ikke alle bøker, men alle liker noen bøker. Denne boken likte ikke jeg.

Boken handler om Nora og Patch og innholder store følelser, mørke hemmeligheter og intens attrå. Nora er en ung kvinne som bor i Portland, USA. Faren ble drept for et år siden, og moren jobber hardt for å kunne beholde familiehuset, så hun er mye alene. Nora er en streber på skolen og der henger hun og bestevenninna Vee sammen som erteris. Det vil si helt til naturfaglæreren tvinger Nora henne å sitte med Patch.

Patch er en gåte, ingen vet noe om han, og han gjør lite utav seg. Men i det han setter seg med henne oppstår det en tiltrekning mellom de to. Han er helt åpen på at han er tiltrukket, hun fornekter det. Hun blir både fascinert og skremt av denne personen som kommer med hint om at han vet mer om henne enn han burde kunne gjøre, og hun vet ingenting om han. Hun klarer ikke forklare tiltrekningen hun føler til ham, og jeg blir ikke overbevist at den eksisterer. Han er en skremmende type, i en hver annen bok ville han vært skurken.  Ja, han er vissnok kjekk, muskuløs i sine trange t-skjorter og jeans, men selv etter boken var lest og hemmeligheter forklart forstår jeg enda ikke interessen Nora viser ham. Og siden dette forholdet er det som driver boken, vel, så strandet interessen for boken for min del.

Både denne og Demonenes by er blitt lånt mye her på biblioteket, så noe her må det være som jeg ikke ser. De er ganske like disse to bøkene, selv om Nephilimer er slemme her i motsetning til Demonenes by der de er snille.  Og jeg liker temaet, i tegneseriene Hellblazer og Sandman var det flere interessante engleskikkelser, og God’s army, sammen med Himmel over Berlin, er favoritter blant filmer med samme tema. Men englene og deres avkom i Fallen engel var tamme og kjedelige i forhold.

Vil du lese om overnaturlige hendelser og kjærlighet. les Sirkelen. Jøje meg for en bra bok.

Boken er på 441 sider gitt ut av Gyldendal. Den er en del av høstens tXt-aksjon: 

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Amerikanske guder av Neil Gaiman

Jeg fikk denne til skolebiblioteket i dag.  Jeg begynte å bla i den, lese litt her og der. Det var som å treffe en gammel venn og kunne ta opp tråden med en gang. Det er ikke den beste boken jeg har lest, men den kommer så nær som det går an å komme. (Den beste boken, beste musikken, beste spillet, de opplevelsene før  du er i tenårene, etter det setter du ”kun” stor pris på ting, det blir aldri det beste). Jeg leste den første gang da den kom ut i 2001. Den var fantastisk, da jobbet jeg som trucksjåfør og hadde akkurat møtt det som nå er konen min. Jeg leste den igjen i fjor, i en ”authors preferred text”-utgave, jeg var da eldre, jobbet som bibliotekar og hadde to unger.  Den var fantastisk. Og jeg sitter her nå og blar i den norske utgaven, smiler mens jeg leser, den norske utgaven gjør ikke skam på historien. Jeg tror jeg skal spare på denne, lese den igjen senere. Den vil fremdeles være fantastisk

Denne boken er en reise, det vi på godt norsk kaller en roadtrip. Det er en lang reise, så den krever mange sider. Men når den dessverre tar slutt ønsker du at det var flere sider. På en god reise møter du mange spennende skikkelser. I boken møter du Shadow, det er hovedpersonen, Du treffer Herr Onsdag, reisefølget til Shadow. Og du treffer hauger av folk, og andre skikkelser som kanskje ikke er folk men heller entiter, manifestasjoner, ånder og kanskje guder. Men de er hyggelige (utenom Czernobog, selv om han har sin sjarm). På gode reiser ser du også mye. Og det USA som vises her er både det du kjenner, men også helt ulikt noe annet USA du har sett. For om et land er summen av sitt folk, så gjelder det også hva de tror på. Det har vandret inn folk til USA fra alle verdenshjørner, ble gudene også med på reisen?

Det flotte med bøkene til Neil Gaiman er at de ikke er krim eller grøss, eller fantasy eller romantikk eller noen sjanger, de er litt av alt.  Dette er hans første voksenbok, den er for ”den erfarne leser”.

De bøkene jeg liker best er de som er vanskeligst å anbefale, for jeg blir for ivrig, jeg begynner å grave meg ned i detaljer. Men av alle bøker jeg har lest er det denne som har gitt meg den beste metthetsfølelsen. En tilfreds følelse av å ha opplevd noe. Gled deg til å lese den.

Boken er gitt ut på Vendetta forlag. Og de gir ut akkurat min type bøker.

Her er spillelisten jeg hørte på under lesning nummer to:

Bjørn Veen

Og jeg irriterer meg fremdeles at jeg ikke forstod hvem Herr Onsdag var før avsløringen. Ærlig talt, hvor blind går det an å være?

PS: Det er en serie på gang basert på denne boken. Oj så jeg gleder meg!