Lykkeravnene av Paul Durham

Denne boken ville jeg lese på grunn av omslaget. Det er natt over en gammel byen, og noen kappekledde skikkelser hopper fra hustak til hustak i skyggen av en vannspyer. I bakgrunnen strekker en stor skog inn i tåken, og på himmelen er månen i ferd med å slukkes. Alt tilsier at her er eventyr å finne og hemmeligheter å utforske. Og det hele begynner med en vill jakt over hustakene i Svartlågsbyen. Ellisiv, Folly og Kasper er i trøbbel. De har en forbudt bok i hendene og en illsint bokhandler i hælene. Boken er forbudt av Jarl Morgenparykk Langsjanse, det må bety at den inneholder noe spennende. Bli med Siv og de andre og utforsk denne byen fra hustak til underjordiske ganger. Svartlågsbyen skjuler mange hemmeligheter.

I boken finner de noen svar, men mange blir bestående ubesvart. Og da Folly kommer med ryktet at det er folk på Vertshuset ”Daufisken” som sier de har sett en Myrslask, da må Siv bare vite mer. De voksne sier ingenting, så da er det ingen annen måte å finne svar enn å snike seg ut på natta, på selveste Svartmånenatten. Og om de ikke har lov, vel:

“Hva med deg, Kasper?” spurte Folly

“Jeg tror ikke faren min ville like det noe særlig”

“Det er meningen at foreldre skal mislike det vi gjør.” sa Folly. “Det er jobben deres”

Boken er perfekt for å drømme seg bort en regnfull ettermiddag eller to. Du ler av ungene som lurer Konstabel Bylle, du blir opprørt over den urettferdige Jarl Morgenparykk Langsjanse, du grøsser når Myrslasken dukker opp og du undrer deg over Lykkeravnene. Hvem var de, og hvor forsvant de hen?

Dette er ikke et unikt snøfnugg av en bok. Boken er mer som en valp, snill, litt vimsete og veldig rampete. Den befinner seg i samme gate som Septimus Heap-bøkene eller Begynnelsens bøker, (Smaragdatlaset og Ildkrøniken), med sin kombinasjon av morsomheter og spenning. Det går kanskje vel fort i svingene til tide, men jeg lar meg absolutt underholde. Jeg likte og godt de mange flotte svart/hvitt tegningene i begynnelsen av mange kapittel.

Boken fikk jeg av Aschehoug forlag. Den er på 412 sider. Etter boken var ferdiglest så jeg at helt bakerst var det forklaringer på ord som ”virredyr” og ”flomtunnelltraktaten”. Skulle ønske noen hadde sagt det til meg før jeg begynte å lese boken, men nå vet iallfall du det.

Du finner den også som ebok i eBokBib (finn appen i Appstore eller Google Play, den er gratis)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek