I morgen er allting mørkt: Marlens historie av Sigbjørn Mostue

"Første leksjon: Med andre tider blir vi andre mennesker"

I den første boken, Brages historie, fikk vi litt tid før smitten brøt ut. Litt tid til å forberede oss. I bok to, Marlens historie, begynner det rett på. Historien er mer kaotisk, mer tilfeldig, mer brutal. Marlen ble så vidt nevnt i den første boken og den jenta du møter på side en er en helt annen enn den du forlater nesten 300 sider senere

"Andre leksjon: Du vet aldri hvordan du vil reagere under ekstreme forhold, før du selv har vært i en slik situasjon"

Marlen oppdager livet er annerledes nå. Hvordan ville du reagere om et menneske plutselig lå over panseret på bilen. Hva ville du gjort om du var alene i mørket med forrykte? Hadde du klart å ta livet av noen? Alt dette, og dessverre mye mer, lærer Marlen på den harde måten.

"Tredje leksjon: Ikke forlat verdifulle gjenstander eller nødvendige ressurser uten tilsyn"

Uten butikker, uten politi og med mengder av forrykte klare til å rive deg i stykker trenges våpen for å forsvare deg og mat for å holde deg i live. Det er få ressurser og det er ikke alltid de forrykte er den farligste fienden.

"Fjerde leksjon: I en krise vil alle tenke først på seg og sitt. Ikke stol på noen!"

I sin stadig skiftende flokk, i krise etter krise prøver Marlen febrilsk å overleve. I et samfunn som er brutt sammen sier og gjør folk helt andre ting enn de pleier. Usikkerhet, frykt, sult, det er ikke lett å gjøre det rette når døden alltid ligger og lurer.

"Femte leksjon: Tror du livet er jævlig? Slapp av, det kan bli jævligere."

Å gå tom for bensin er kjipt nå, det kan bety døden når du blir jaget. Å bli sveket av noen er vondt i det normale liv, det kan bli ødeleggende å stole på feil folk i en verden der den sterkestes rett gjelder. Det kan til tider være kjipt å være jente i dag, å være hunkjønn er enda farligere i en lovløs verden.

"Sjette leksjon: Ta vare på de fine øyeblikkene. De tar tidsnok slutt."

I morgen er alt mørkt heter serien, og det er jammen sant. Det er en mørk fortelling dette, men her er lyspunkt, her er virkelig nydelige øyeblikk der mennesker også får vist alt det flotte som bor i dem.

"Sjuende leksjon: Gi aldri opp!"

Marlen får virkelig gjennomgå denne boken. Det er en kald, nådeløs verden som hun må sloss mot, om og om igjen. Til tross for smerten, til tross for sorgen reiser hun seg gang etter gang.

"Siste leksjon: Gjør hva du kan for å overleve. Uansett!"

På slutten er Marlen sliten, blodig og redd, hun har gått gjennom mye og på mirakuløst vis kommet igjennom i live. Og hun er villig til å gjøre alt for å overleve. Vær forberedt på en ny spennende slutt!

Marlens historie krysser av og til Brage sin, men den står godt på egne ben. Den går også lenger enn Brage sin, du får svar på hva som skjedde på slutten i forrige bok. Denne bok to synes jeg kom enda mer innpå livet i en verden der alt har gått galt. Du blir kastet inn i en verden uten strøm, uten nett, uten regler. Det høres skudd i gatene, matvarebutikkene er tomme. Du er i fare hele tiden. Mat er ikke selvsagt.  Å drepe er ikke lenger et valg. Dusj, do, rent vann er kun luksus. Og som Marlen til stadighet minner oss på gjennom boken. Det skal bli verre.

Boka er på 285 sider og gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Glimt av Tor Arve Røssland

Tor Arve Røssland har skremt deg før. Han har skremt deg med Svarte-Mathilda og speiler. Han har skremt deg med zombier på Bømlo. Han har skremt deg med tanken å være den siste i live på jorda. Nå er han tilbake for å skremme deg igjen.

Grovøy, vår tid: 
Jon er innflytter fra Bergen. han vil gjerne ha en ny start etter år med mobbing, logopeden sier at ved å møte nye folk kan han få bukt med stamminga. Han møter andre på ungdomshuset, blant annet Rebekka, trommis og drømmedame. Han treffer også en annen jente, men bare i glimt, og mer som i et mareritt.

Grovøy, andre verdenskrig:  
Unge Solveig på 15 år står på kaien og venter på båten som skal ta henne inn til byen. Hun er blitt foreldreløs og presten og frøken Eikeland har bestemt hun må på barnehjem. Men istedenfor skyssbåten kommer tre tyske krigsskip seilende. Øya blir okkupert og Solveig blir hushjelp for kaptein Storm og løytnant Steiner i sitt eget hus. Kapteinen er ung og sjarmerende, løytnanten er det ikke.

Mennesket har mye vondt i seg, gammelt eller ungt, før eller nå og Grovøy er ei øy full av historier. Dessverre har historien en tendens til å gjenta seg selv. 

Hva skjedde på det gamle skolehuset under krigen?

Hva er det som skjer nå i det samme huset, ungdomshuset, klokken 1933 ?

Hva har hendelsene under krigen og hverdagen i dag på Grovøy med hverandre?

Beskrivelsene av filmene Jon tar opp på ungdomshuset var virkelig gufne og vi har nok alle stått på toppen av en kjellertrapp og stirret ned i mørket og følt det var noe der. Noe som ville deg vondt. Denne boka er ikke for de mørkredde.

Boka er på 223 sider og gitt ut av Samlaget. Du finner den også som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Vanessa Svartmo av Andrea Bræin Hovig

“Helvete heller. Kapittel én, for svarte 
SATAN! Jeg øver. Jeg øver meg på å si sånt høyt.”

Den begynner heftig denne historien om 15-årige Vanessa Svartmo. Men som vi lesere vet er det stor forskjell på hvordan vi er på innsiden og hvordan vi blir oppfattet fra utsiden. Hele denne tøff-i-tryne-holdningen hun viser er nemlig bare på innsiden, på utsiden er Vanessa stille og rolig. Fra utsiden virker livet hennes dypt tragisk. En vond, vond hendelse har splittet foreldrene. Hun bor hos moren som går opp og ned i humør som en jojo. Faren holder seg mye vekk. Hun har ingen venner, ingen interesser, ingen fremtid. Men på innsiden er det håp, det er pågangsmot, det er humor. Historien er Vanessa sin dagbok. Hun beskriver sin hverdag og hun gjør det med en syrlig penn. Det er ikke slik hun prøver å glatte over alle feil og fremstå som tøff. Vanessa er pinlig ærlig der hun viser fram livet sitt. Det er morsomt, det er tragisk, det er bra!

Vanessa kjører samme strategi som andre barn og unge med foreldre som sliter. Som den operasyngende Bart i Arne Svingen sin “Sangen om en brukket nese” holder hun hodet lavt for å ikke få oppmerksomhet. Tilstanden hjemme er av og til over grensen på forsømmelse, men hun er glad i moren, hun vil bli hos henne. Men skolen vet det er problem i hjemmet:

“Derimot kjenner jeg langt inn i sjela at sosiallærer Brit Jørstad Moen sitter klar til å grafse i livet mitt i dag. Jeg tror hun gleder seg. Hun elsker det. Hun har virkelig ikke snøring, jeg fatter ikke hva hun gjør i tjenesten. Jeg ble sendt til henne første gang i vår, “for en god, liten prat” som det ble sagt, og siden ble jeg sittende fast i klisteret hennes. En gang i uka må jeg innom henne og jatte etter beste evne for å få “humøret opp og fraværet ned”. Milde måne.”

Og verre skal det bli, sosiallæreren BJM har i all hemmelighet opprettet en gruppe med fire stykker som faller utenfor, Vanessa er en av dem. Sammen skal de snakke høyt om sitt indre liv og åpnes seg opp for hverandre og Brit Jørstad Moen. Det blir flaut, det blir morsomt og det blir ganske flott.

Andrea Bræin Hovig får til denne vanskelige balansegangen mellom hylende morsomt og magevondt trist. For de som har lest og likt “Sangen om en brukket nese”, “Himmelen begynner her” og “Faen ta skjebnen”

Boka er på 273 sider og gitt ut av Gyldendal. Du finner den også som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek