Vegandi 1: Galderstjerna av Asbjørn Rydland

“Galdrane er bakdører og cheat codes til verda!”

Dataspill blir virkelig. Virkeligheten blir hacket. Noe tyder på at hverken vi eller vår verden er alene.

Eirik sitter foran pcen og spiller Reborn i t-skjorte og bukse, i neste øyeblikk står han inne i selve spillet. Der er det natt, det regner og blåser og han er fremdeles kledd i t-skjorte og bukse. Hvordan hadde du klart deg i en dataspillverden ikke ulik Skyrim? Hvordan får du fyr på bål uten fyrstikker? Hva gjør du når du vet det er game over om du dør her inne?

“Eg er ikkje noka pingle. Eg har berre vore i nok dungeons og gravhaugar til å vita at det aldri er nokon god idé. Vi er ikkje akkurat høg nok level til det, for å seia det sånn.”

For Eirik begynne skillet mellom verdener å brytes ned da han havner inn i Promethean sitt nye spill Reborn, et spill inspirert av alt norrønt. Han innser fort at dette klarer han ikke alene. Han trenger hjelp til å overleve her inne, hjelp til å komme tilbake til sin verden og hjelp for å finne ut hva som foregår. Eirik har gode venner i sin verden, Maria og Khalid, begge ivrige spillere av Reborn, men han trenger også venner i spillverden. Fra spillet kjenner han til

“Arandil, dotter av Jarnil. Alvisk jeger og krigar, boge- og langknivspesialist som kan læra vekk desse og andre skogsferdigheiter. Potensiell følgesvein for alle rolletypar og partnar for begge kjønn.”

Det er ganske annerledes å treffe Arandil når hun ikke er en npc, men en alv av kjøtt og blod. Heldigvis stemmer det som sies om bue- og sax-kunnskapene hennes. Men stadig flere spørsmål dukker opp. Hvor er han havnet her og hvem kan han stole på? Hvordan henger verdenene sammen? Og hvordan kommer han hjem?

“Ho stirer mot himmelen, hiv etter pusten og grip handa mi som det stod om livet, og eg smiler frå øyre til øyre og veit at det gjer det ikkje lenger”

Rydland kan skrive action. Hele den delen av boka der de er i Gjallarvik er glitrende. Det er stemningsfullt der de glir inn fjorden med byen som stiger opp på hver side. Her blir det sitrende spenning der de sniker seg i tussregnet gjennom byen og prøver å finne målet sitt. Det ender med heidundrende handling når de finner målet, eller målet finner dem. Det tar av! Det er fabelaktig!

“Maria held opp ei skjelvande hand og flirer som ein tulling. “Å fy faen”, kviskrar ho. “Det var det villaste adrenalinkicket ever!”

Det er en bolk i boka der det blir dumpet litt for mye info på leseren, du kjenner det sikkert igjen fra spill, det er masse lore som skal fortelles. Og den grå hverdagen hjemme blir litt kjedelig, det var jo så mye mer spennende på den andre siden! Du vil forstå gamere mye bedre etter å ha lest den bolken av boka. Men hold ut! Slutten er alt du ønsker deg og litt til.

Det samme gjelder for samtalene i boka. De lange samtalene blir kjedelige, folk som snakker og snakker er gjerne det. Men de korte setningene, de syrlige svara, korte utrop og kule one-liners koblet til den heftig handlinga, da er skinner boka. Et “Fat chance” står veldig ut mot “Den tapar fort alle slag, som ikkje stillar til strid”.

Les de første 20 sidene av boka her:https://issuu.com/detnorskesamlaget/docs/galderstjerna

Les om bok 2 her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2018/12/vegandi-2-draumsende-av-asbjrn-rydland.html

333 sider lang er boka og den er utgitt av Samlaget. Den finnes også som ebok i ebokbib. Jeg fikk spørsmål fra Samlaget om jeg ville lese boka, det ville jeg gjerne, så godt jeg har likt serien om Drakeguten:

http://ungdomsboka.blogspot.no/2010/08/drageguten-av-asbjrn-rydland.html

http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/kampen-om-kervad-av-asbjrn-rydland.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek