Cinder av Marissa Meyer

Når du anbefaler bøker til ungdom, så anbefaler de jammen bøker tilbake. Denne ble jeg tipset om for noen år siden. Denne er for Mariell.

Det skal bli en gang, om mange, mange år en ung jente kalt Linh Cinder i New Beijing. Hennes far vil dø når hun er liten og hun vil vokse opp med en slem stemor og to stesøstre. Hun vil bli behandlet som en tjener, satt til å reparere hver eneste dings som går i stykker, bli tvunget til å tjene penger for familien i en liten mekanikerbod på markedet. Så en dag vil hun få besøk i boden av den kjekke prinsen for Cinder sitt rykte som mekaniker har nådd langt og slik begynner dette eventyret.

Denne historien gjør en vri på eventyret om Askepott. Her sitter hun ikke ved peisen med aske i fjeset, men skrur androider med oljeflekker på kinnet. Det er en fantastisk ide! Og original omslaget med en mekanisk fot i en høyhælt ballsko er helt genialt. De tre første sidene og jeg så det hele for meg, Cyberpunk-Askepott i en dyster storby. Men så ble det aldri bra. Dette var en skikkelig kul ide utført helt middelmådig.

I denne verden finnes kyborger, mennesker med kunstige deler, og androider, menneskelignende roboter. På månen bor lunarene som kan styrke tankene dine, styrt av despoten Levana, Hele verden er truet av en grusom sykdom som ingen er trygg for, hverken fattig eller rik. Men fremtiden her er for lite eventyrlig og eventyret har for mange detaljer. De to særtrekkene fra eventyr og science-fiction slår hverandre i hel istedenfor å utfylle hverandre.

I en bok må det være en balanse mellom språk og handling. For mange beskrivelser og handlingen stopper opp, for få og du klarer ikke se for deg hva som skjer. Denne boka tenker jeg er som en pitch til en film. Dersom den blir godtatt får de noen til å tegne et bildemanus med illustrasjoner som skal vise deg alle kule fremtidstingene, hvordan folk ser ut og byen sin atmosfæren for ordene klarer det ikke:

“Netthinnedisplayet var helt ute av kontroll og viste en kaotisk remse med uforståelige tegn”, Dette er noe du kan ha sett på film. Men Cinder har hatt implantater siden hun var 11 og vil gjenkjenne hva som skjer. Det kan være en oppbooting eller en systemsjekk. Det er i det hele tatt lite bra med å være kyborg. Cinder sine maskindeler gir henne ingen fordeler utover hun har et hulrom i leggen til verktøy. Chipen gir henne hodepine og får henne til å besvime og hun skammer seg konstant over den mekaniske foten?

Det er ingenting ekstra med språket i fortellingen, ingen elegante ord eller vittige setninger. Ingen skildringer som drar deg inn i verdenen, ei heller halsbrekkende handling som etterlater deg kortpustet. Litt eventyr, litt dyster fremtid og mye kjærlighet. Rett fram og lett å lese. Denne er for deg som likte Kiera Cass sine bøker, “The Selection”.

Boka er gitt ut av Vigmostad/Bjørke og den ble plukket fra bibliotekets bokhylle. Boka er på 409 sider. Dette er den første boka i Månekrøniken, den neste handler om Rødhette, kalt Scarlet.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Skal dette bli intergalaktisk, da bør det komme noen fra andre planeter enn jorda og dens måne, de er begge i samme solsystem og galakse.

Z for Sorry av Marit O. Kaldhol

Susan vakner opp på sjukehus.

Susan flytter til byen for å byrje på skule.

 

Det er no og det var då og etterkvart som dei to historiene nærmar kvarandre vert spenninga om kva som eigentleg skjedde med Susan denne hausten. Ho som endeleg skulle stå på eigne bein og bu på hybel. Draumen hennar som vert sann, å gå danselinja på vidaregåande. Alt såg så lyst ut, kvifor ligg ho nå på sjukehus?

 

Det handlar om å stå utanfor og prøve å sjå inn, men berre sjå seg sjølve. Det handlar om å prøve å stå på egne spinkle bein, feile og tenke spørsmålet om det er verdt å prøve å reise seg igjen. Det handlar om det ønskje ein alle har om å verta sett.

 

“Eg ville at noko skulle få lys på seg, noko som fanst langt der inne i auga hans. Noko som fanst ein stad langt inne i meg. Noko ingen kunne forklara med ord. Eit ope landskap, ein møtestad for vindar”

 

Hadde Susan berre hatt nokon å snakka med. Men ho har ingen lengre, foreldrene har aldri hatt tid til henne, ho har sjølv brent brua til heimbygda og han ho ville ha svarer ikkje. Så ho tenkjer ho klarer seg sjølv, treng ikkje hjelp av nokon. Men å vere heilt åleine kan få deg å gjere mykje som før var utenkeleg.

“Novella var snål, eg forstår meg ikkje på litteratur. Forstår ikkje kva som skjer i slike forteljingar der folk ikkje snakkar saman. Skjøner ikkje vitsen. Eg vil leve sjølv, ikkje lese om andre sine liv”

Det er mykje her i denne korte boka: Mykje luft på sidene. Mykje som ikkje vert sagt. Mykje fint. Historia om Susan har mange tankar, nokre som er ønske, nokre som er minne og nokre som beskriv det som har skjedd. “Z for Sorry” er ei spanande bok, men der er og ei slik bok du les for opplevinga. Der er inga rett-fram bok, det er ei snirklete bok, på same måte som livet ikkje er ein bein veg mot mål, men heller ein kronglete sti. Det er ikkje alt Susan har rett i, du får lyst av og til å be henne reise seg og prøve litt meir. Men det er ikkje berre henne, du får og lyst å ta tak i foreldrene, klassekameraten Zlatan som strekkjer grenser, guten som ikkje svarer, alle saman og sei: “Snakk saman! Sei noko!” .

 

Susan kan du ha lese om før i boka “Zweet”. Dersom du lurar på kvifor ho ikkje lenger har venninner i heimbygda står svaret der.

http://ungdomsboka.blogspot.no/2015/07/zweet-av-marit-kaldhol.html

 

Eg fekk boka tilsendt frå Samlaget, ho er på 142 sider. Ho er og tilgjengeleg som ebok på eBokBib

 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Jag är Supermann av Lars Mæhle

I en dal på Vestlandet er det klart for årets første skikkelige sommerdag. På denne dagen skal en lillebror skal begraves, en svensk jente finnes, en sommerjobb startes, en jente imponeres og et nytt liv begynnes.

“Så stod dei der, langt borte frå alt og alle, og viste kjærleikens teikn til kvarandre, to utskot i verda som hadde hamna her, midt inne i svartaste skogen i denne vesle, rare, storslåtte dalen.”

Men: Hvordan lillebror døde er en hemmelighet, farfar fra Aleppo er dement, noen blir plutselig besøksvenn, en lommebok skifter eier og den svenske jenta har et ukjent mørke i seg.

“La meg fortelje dykk om bror min. Han var ein svart engel dei 14 åra han levde.”

Denne sommerdagen gir deg mange små glimt av andre sine liv. “Jag är Superman” er fem fortellinger som glir inn i hverandre. Det begynner med Bjørn som lapper sykkelhjulet og slutter med Tuva som treffer en skjebnevenn i skogen etter en lang natt. Da har du også lest om Anders som vil vekk, om Aya sitt første møte med dalen og Karl som har gravlagd broren.

Det handler om å lengte og ikke få, om følelsen av at ingenting nytter, men også om de små glimt av lykke som livet gir. Noen av historiene er kjapt over med et overraskende poeng mens andre etterlater deg med en stemning som varer. Når du har lest alt sitter du igjen med minner om en helt spesiell sommerdag i Sunndalsøra.

“Men slik er det jo med alle skapningar på jorda. Alle blir slyngt ut i livet utan vi veit kvifor, og berre for å vente på å døy. I mellomtida gjeld det å gløyme best som råd -- og utrette så mykje faenskap som mogleg”

Det som for meg er minner er for deg neste sommer. Voksne kan lese denne for å minnes sine somre mens de unge kan lese den for å korte ned ventetiden fram til sommeren.


Denne novellesamlingen er utgitt av Samlaget, er på 126 sider og finnes også som ebok i ebokbib.Jeg fikk forespørsel om jeg ville lese den, og siden jeg har likt godt Lars Mæhle sine bøker takket jeg ja. Det angrer jeg ikke på, denne sommerdagen, med sitt lys og sitt mørke, vil leve lenge i meg.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek