Beatrice var et
underlig barn, og er en underlig voksen. Hennes oppførsel er en merkelig
blanding av å være veldig følsom og veldig frekk. Hun passer liksom ikke helt
inn. Heldigvis for henne liker hun seg godt alene. Beatrice har en god venninne
som nettopp har dukket opp igjen, Charlie, da er hun også mer frempå, mer
interessert i verden rundt seg. Beatrice går på kunstutstilling, hun er selv
kunstnerisk, og treffer der en kjekk kunstner. Noe tennes i dette møtet. Men
det er noe som skurrer. Det er noe som ligger under det sære, følsomme og
frekke.
Samtidig med denne fortellingen kommer
stadige tilbakeblikk til en annerledes barndom med en far som var høyt oppe og
langt nede. Med disse to fortellingene nærmer det seg kanskje en løsning på
gåten Beatrice. Hva skjedde med henne? Og hva skjedde med faren?
Å ikke like en
hovedperson. Det er kanskje meg og ikke henne, for det var noe med “veldig
sårbar” og “veldig spydig” trekkene til Beatrice som irriterte. Kanskje liker
jeg ikke veldig dramatiske hovedpersoner? Kanskje jeg kjente igjen trekk med
meg selv jeg ikke likte? Jeg vet ikke. Men selve historien var spennende, vond
og overraskende. Andre vil like denne godt, noen kan like den veldig godt, les for eksempel tilbakemeldingene på uprisen her: https://uprisen.no/tekst/a-lage-en-snoengel/ Det
er uansett kjekt med lokale stemmer.
Boka er på 122 sider
og er gitt ut på Forlagshuset Publica.
Mer om sære og
sårbare hovedpersoner? Les Krystal Sutherland sine bøker:
Gjesdal
folkebibliotek
Bjørn Veen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar