Aleksander den store av Peter F. Strassegger

«My son, ask for thyself another kingdom, for that which I leave is too small for thee»

- Phillip II av Makedonia til sin sønn Aleksander den store

Er det ikke deilig å ha noen å hate
Føles det ikke godt å ha noen å hate
Er det ikke herlig å slå dem flate
Er det ikke deilig å ha noen å hate

            - Raga Rockers

TL;DR: Om vold, men for de som ser skaden, ikke de som gjør skaden.

    

Vi blir ikke styrt av den sterkeste i flokken lenger. Vi løser konflikter med ord, ikke never. I 2020 kan du ikke bruke fysisk makt for å få viljen din, da reagerer samfunnet. Men det ligger i oss å like styrke, og mislike svakhet, som ved mobbing. Det å være sterk er noe vi beundrer, du skal være sterk og tøff i idretter, på scenen og «alle» går på helsestudio for å bli sterkere. Vi liker godt historier hvor den sterkeste vinner.

Aleksander den Store var en stor hærfører i antikken. Aleksander i boka har lenge vært den usynlige, den som holdt hodet lavt, den flinke som har fulgte reglene. Det hjalp ikke. Familien flytter nå tilbake til morens hjemland. Hun vil at lillesøster til Aleksander skal bli født i Norge. Og Aleksander flytter fra å ha sendt mobberen sin på sykehus med ett øye mindre.

Ny plass, nye regler. Aleksander står igjen alene, men han trenger ingen, han skal ikke bøye seg for noen, han skal ikke bli en dilter som den andre innvandreren her Aman. Norge liker ikke utlendinger. Han skal ikke bli et offer som Arne. Norge liker ikke svake. Han skal slåss.

    Aleksander sin kamp blir mer hærfører enn kriger. Hans strategier og planer for å vinne er mye mer beskrevet enn hans kamper. For vold er skremmende, men også fascinerende. Og den siden av volden, den ville, instinktive kampen med alle sine store krefter, den er ikke med her.  

Det er så nakent dette, så få skildringer. Aleksander er en stri og sta ung mann alene med sine tanker i bart landskap. Det er nesten som et skuespill, med en mørk tom scene og en alvorlig fyr i vanlige klær som sier replikker som ikke er helt sånn som folk snakker til vanlig. Det gjør det vanskelig å leve seg inn i boka.

    Boken sin styrke er tema. Den kan få samtalen i gang og tankene i sving. Det treffer gutter godt, gutter som vokser opp i et samfunn der styrke snakkes ned, men med filmer og spill som hyller den. Best bruk av denne boka vil være å få i gang en samtale om vold. Selges den kun som en oppbyggelig historie i obligatorisk bok som må leses er jeg redd de som trenger den aldri vil se den. For hvordan kan du hevde deg dersom du kommer til et nytt land der du ikke kan språket, kjenner ingen? Med å være sterkest. Dersom de ikke respekterer deg, vel, så får de frykte deg. Logisk det. Men det skaper jo MYE støy.

Andre bøker om vold:

Om hvordan det er å bli banket opp:

http://ungdomsboka.blogspot.com/2019/10/kampklar-av-nina-rossing.html

Om å ville banke andre:

http://ungdomsboka.blogspot.com/2019/04/alt-jeg-skylder-deg-er-juling-av-arne.html

Om jaget etter å være den sterkeste, alfahannen:

http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/02/alfahann-av-jan.html

Om gleden og faren med å måle styrke:

http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/10/slagside-av-heidi-svareid.html

Boken ble gitt ut på Samlaget, ho er på 122 sider. Du kan og låna og lesa ho som ebok, på Allbok. https://allbok.no/ Appen finn du i Google Play eller Appstore. Nominert til Uprisen 2021! https://uprisen.no/

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek