Søk i denne bloggen

onsdag 3. juli 2019

Nagel av Sigbjørn Lilleeng

“Amuletten” og “Nordlys” har banet vei for en ny bølge av tegneserier. Det finnes mange kjekke serier å lese når du er ferdig med disse to seriene: “Poptropica”, “Zita”, “Hilda”, “Hilo”, nyutgivelsene av “Bone” og nå Nagel, første bok i FNRZ-serien.

I en mørk fremtid har en usikker fred lagt seg over en villere verden enn vår. Bare noen få store byer gjenstår av sivilisasjonen etter krigen mot skrømtene. I en av disse byene, Nordheim, begynner historien med Brage, Farah og Nagel. 
Farah er ny her, hun er kommet med en delegasjon fra byen Aradan. Brage er en einstøing og bråkmaker. Nagel er en helt, helt spesiell fyr og alltid i trøbbel. Brage har inngått en avtale med Nagel. Han redder Nagel når han er i trøbbel og han fikser ting som Brage har ødelagt. 
Så havner Nagel i mye mer trøbbel enn noen gang, og det på utsiden av Nordheim sine trygge murer. Brage og Farah reiser ut etter ham og oppdager akkurat hvor vill verden er blitt der ute. Dyr og planter ser ikke ut som de gjorde, ikke alle skrømtene er borte og en ny trussel venter. Er en ny krig uunngåelig? Hva eller hvem er den ukjente trusselen Fenris?  Og hva er egentlig Nagel?

Der “Nordlys” ser Disney-aktig ut, og “Amuletten” henter inspirasjon fra manga er FNRZ mer undergrunns-aktig i tegningene. Forlaget selv kaller den “underground comix for kids” Det gjør den absolutt røffere i kantene. Stilen kler den frodige, ville og farlig verdenen og fargene får virkelig fram at dette er en fremmed plass.

Jeg lot meg sjarmere av de to skrømtene på slutten, de minnet meg om rottenikkene i «Bone». Ikke alle monstre er like skumle. Fin blanding av alvor og humor, norske historier er flinke på det. Litt blod og gørr og vold, men ikke mer enn som må til. For lesere på ungdomsskolen og oppover.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Liker du denne kan du like disse tegneseriene:





torsdag 27. juni 2019

En nesten endelig liste over verste mareritt av Krystal Sutherland

Som ungdom vil du gjerne være litt spesiell, være en som andre legger merke til. Men du vil ikke stikke deg for mye ut slik de peker deg ut. Det er en vanskelig balansekunst det der.

Esther Solar prøver ikke å balansere, hun har falt ned på rar-siden. Hun kler seg ut som noen andre hver eneste dag (Rødhette, Eleanor Roosevelt, en Stormtrooper). På East River High School holder hun seg for seg selv og har med seg skriftlig beskjed om at hun aldri må tvinges til å snakke høyt i klassen. Familien hennes er ikke så mye bedre: Broren Eugene frykter mørket så mye at huset er fullt opplyst hver natt, hennes far gikk ned i kjelleren for seks år siden og ble der, Moren spiller vekk alle pengene deres. Esther sier familien er rammet av en forbannelse etter farfaren traff Døden under Vietnamkrigen: Alle sammen frykter noe så mye at det dreper dem. Esther kjemper mot denne forbannelsen ved å føre en liste over ting hun frykter. Hun lar nummer en på listen stå tom, da tenker hun at så lenge “hennes” forbannelse er ukjent, kan den heller ikke ta livet av henne. 
Så blir hun ranet av Jonah Smallwood, hennes første kjærlighet (de var åtte år). Han kom inn i livet hennes like brått som han forsvant. Men nå er han tilbake og han lar ikke Esther gå. Han finner nemlig listen hennes og gjennom sjarm og list får han Esther med seg på å utfordre hver frykt på listen, de begynner på nummer 50 (hummere) og tar for seg punkt for punkt (broer, gjess, kirkegårder) på vei mot nummer 1.

Dette er fint skrevet om å være sær. Både de morsomme sidene, for Esther vet godt at hun og familien er sære, og hun har mye selvironi. Men det er også sårt skrevet. Å se faren sin visne vekk for han ikke tør å komme ut, å se broren forgå hver kveld i frykt for mørket, å måtte drikke deg til mot for å treffe andre. Det er ikke alltid sær er et valg du tar, men noe du er. 
Og utover boka må Esther finne en annen form for balanse: Balansen mellom å være rar og å være syk. Du hadde gått til sykehus med en brukken fot, men når det er tanker og følelser som har gått i stå er det vanskeligere, men like viktig, å få hjelp. Noen ganger kan du løse opp et låst hode med å snakke med venner, voksne eller familie, andre ganger må du ha profesjonell hjelp. Det er mange som vil hjelpe deg:

På skolen vil det være en helsesykepleier du kan snakke med og mange kommuner har en egen helsestasjon for ungdom (i Gjesdal blir det i Veveriet til høsten). 
På nett finnes sider som kan gi deg råd:
Les om psykisk helse her:

Så du som er helt normal, ta en kikk på å være sær. Du som er litt sær, her er en du kan kjenne deg litt igjen i. Og hadde dere kunnet lese tanker hadde dere oppdaget at normal ikke finnes, dere er alle litt sære.

Boken er gitt ut på Gyldendal. Den er på 366 sider. Den finnes som ebok i Ebokbib. Boka er med i årets tXt-aksjon: https://txt.no/

Les gjerne Krystal Sutherlands første bok: Kjemiske hjerter: http://ungdomsboka.blogspot.com/2018/12/kjemiske-hjerter-av-krystal-sutherland.html

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 18. juni 2019

Kelestriel av Torbjørn Øverland Amundsen

Husker du «Bian Shen».? Denne bokmeldingen går ut fra det. Har du ikke lest den, eller det er lenge siden sist anbefaler jeg sterkt at du leser den på ny. Jeg gjorde det. Her er kort oppsummering:

«Bian Shen» var en fascinerende fortelling om barn som ikke levde lenger enn til 14, men så ble stadig gjenfødt med alle sine minner fra tidligere liv i behold. De levde evig uten noen gang å bli voksen. I førsteboka ble ett av barna, Arthur, voksen for å stoppe et annet barn, Pablo, fra å utslette menneskeheten. Og i bakgrunnen jobbet enda større krefter …

Det var en eksplosiv slutt på den første boken og oppfølgeren “Kelestriel” går rett på sak. Ett år er gått, Pablo er borte, men planen hans er ikke. Barna, med Arthur i spissen, nøster og nøster i det verdensomspennende terrornettet Pablo etterlot seg i håp om å få forstå og stoppe alle planene lagt for å gjøre slutt på menneskeheten. Arthur bruker Nathaniel sitt program for å finne barn enda ikke i nettverket og tilby dem plass, det er noe meningsfylt å gjøre mens han venter på at Pablo skal bli født igjen. Klokken tikker, det er en vulkanen under Yellowstone som vil gå av, men når? Hvilke grusomme planer ble lagt for å ta livet av hele menneskeheten? Hvem er den ukjente “...”, og hvor er hen? Hvor blir Pablo av? Disse spørsmålene vil bok to gi deg svar på, svar som vil sjokkere. Det tar, som ventet, helt av!

Å lese denne boken er som å danse til en ukjent sang med mange melodier og komplisert rytme. Noen kapittel er ren spenning, noen bånn gass action, og du sitter med hjertet i halsen når du leser dem. Andre kapitler er lange samtaler som forklarer deg om hvordan verden her er bygd opp. Videre finnes her filosofiske samtaler, etiske dilemmaer og så er det noen få hjerteskjærende vakre avsnitt som griper deg rundt hjertet og klemmer. Jeg tenker at å lese “Kelestriel” er som å snakke med et av Barna: Mye hjerne, noe hjerte og litt galskap.

Jeg fikk litt følelsen når jeg leste denne som jeg får når jeg leser om Metal Gear Solid-spillene (som jeg ikke har spilt, men synes er enormt fascinerende), en blanding av realisme og vill fantasi . Kanskje dataspillsjangeren JRPG forklarer “Bian Shen” og “Kelestriel” best: Ville plott, naive personer og mørke tema.

Den storslagne historien er hovedpersonen i «Kelestriel». De forskjellige fortellerstemmene, Arthur, Emma, Raven og en til, veksler på å fortelle, men føles det mer som ulike kameravinkler enn synsvinkler, historien forandrer seg lite uansett hvem som forteller den.

Dette er en bok som noen dedikerte lesere vil elske, og en god del andre vil legge fra seg boka etter de første sidene og se ut som et spørsmålstegn. Jeg er glad bøker som ikke absolutt skal nå alle finnes.

Boken er gitt ut av Gyldendal, den er på 544 sider. Forfatteren, en Gjesdalbu, spurte om jeg ville lese boken, og det ville jeg jo gjerne. Det er gjevt med lokale forfattere, det er gjevt med norsk fabelprosa, så takk for boken. Den finnes også som ebok i Ebokbib

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS!
De som liker denne leser garantert allerede engelsk. Vulkanen som truer med utbrudd i Yellowstone minnet meg om boken “Fifth Season” av N.K. Jemisin. Anbefales!

torsdag 13. juni 2019

Forelskede & andre bortkomne av Johanna Lindbäck

Å forelske seg er helt fantastisk, bare synd du ikke kan velge hvem du forelsker deg i.

Det er begynnelsen på sommerferien. Julia er akkurat ferdig med 10. klasse og sitter i bilen på vei ut til sommerhytta. Det har alltid vært sånn, tur med familien til feriehytten i skjærgården når skolen er slutt. Men to ting har forandret seg siden sist. Bestevenninna Karin er ikke med og Julia har fått seg kjærest. Disse to tingene henger nøye sammen. Så Julia har ikke noe imot flere uker med familien uten mobildekning, hun trenger denne tenkepausen.

Rasmus og moren hans har sin første dag på leid hytte i skjærgården. Endelig ute av storbyen og bygården under oppussing, nå venter tre uker med, noe? Rasmus har aldri vært på hytteferie før og er usikker på hva han skal gjøre. Rasmus har det helt greit i hverdagen, men når han tegner, da har han det fantastisk! Han er en bygutt og er noe skeptisk til denne turen, men moren gleder seg sånn, så han prøver å gjøre henne fornøyd.

Så treffer Julia Rasmus, og Rasmus Julia, og sommerdagene blir perfekte. Julia får ikke så mye tid til å tenke, Rasmus får masse inspirasjon til tegning og alt er flott. Sommer, sol og hjerter som slår. I sommerferien settes hverdagen på pause, men en dag må de hjem til det som venter dem, hva skjer mellom dem da?

Tilbring sommerferien i Sverige i år, sammen med Julia og Rasmus. Forelskelse er fantastisk når begge er det, trøstesløst når bare en er det. De to forteller historien sin i annethvert kapittel, så du får høre begge sider. Det er ikke alle situasjoner som oppfattes likt, bøker er fabelaktige til slikt, å vise en historie fra flere sider. Her er også mye fint om hvordan vennskap forandrer seg etterhvert som du blir eldre.

Denne fine og kloke boken er på 293 sider, den er gitt ut av Mangschou forlag. Den er med i årets tXt-aksjon.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 28. mai 2019

Utegym i minusgrader av Øystein B. S. Tjentland

Det finnes mange bøker om å begynne på 1. klasse på barneskolen. Det noen bøker om å begynne på ungdomsskolen (som 1000 dager). Men bøker om å begynne på videregående skole? De er sjeldne. Nå finnes det iallfall en.

På barneskolen gjør det ingenting om du ikke kjenner noen, unger er både skikkelig flinke til å ta kontakt og åpne for å få kontakt, så de finner hverandre lett. På ungdomsskolen har du ofte noen du kjenner fra før i klassen eller på skolen. Men videregående, da kan du fort bli stående alene. Ingen liker å bli stående alene. Denne boka handler om å begynne i 1. klasse videregående skole. Paul, 16 år, ny i byen, ny på skolen. Mor engelsk, far norsk, en ung mann med skilte foreldre og ingen “special skills”. Hvordan skal dette gå?

Denne boka er mer hjerte enn hode. Tittelen “Utegym i minusgrader”, den gir mer en reaksjon enn en mening. Så boka viser mer hvordan ung voksen føles enn forteller hvordan det gjøres. Fortellingen er ikke så viktig. Utenom skolestart handler det om å ha nyskilte foreldre, om å få sjans på drømmedama og en absurd sjekkekonkurranse. Å lese boka var som å være ung voksen på en ny plass, med nye mennesker og med ønskene vi alle har: Å passe inn og å bli sett. Det er flaut, rotete, kjedelig, men også veldig morsomt og sjarmerende. 

Prøv selv, her er hele kapittel 26:
Kapittel 26 - SkriftegnålEtter daten tenkte jeg mye på at det var noe naturstridig over det hele. Det rimte ikke. En laus likning som ikke skulle gå opp. Skillsmissebarninnflytter uten special skills dater, og blir kysset av overjordisküberdritfin dame med alle skills i verden. Det er urealistisk, ingen opplagt match, snø i juli lissom. Men noen ganger funker det som ser rart ut ved første øyekast. Vi er sjokolademelk med havsalt, vi er pølse i vaffel, vi er pepperkaker med blåmuggost, jeg vet ikke, vi er utegym i minusgrader. Noen ganger klaffer det som virker som umulig, noen ganger lykkes det for taperen som tar sjansen når den byr seg eller hva det heter. I blant vinner underdogen. Jeg satt alene på rasteplassen. Selvtilliten kokte så intenst at jeg nesten ikke tenkte på at jeg også var dritredd.

Det er skrevet fra en gutt sitt perspektiv, det er det ingen tvil om. Så gutter kjenner seg fort igjen og jenter! Følg med, her får dere et lite blikk inn i hodet til gutter. Det er mye rart som foregår der.
Du kan lese denne for å irritere læreren din, den er skrevet med et muntlig språk spekket med engelske ord som nok ikke er godkjent av Språkrådet.

Jeg ble spurt om å lese boka, sa ja, og fikk den tilsendt. Denne boka er gitt ut på Fair forlag, den er på 160 sider. Bøker gitt ut på små forlag er spennende å lese. De er råere og villere enn temte bøker fra etablerte forlag. Det lugger litt og stokker seg av og til, men det kler for så vidt boka.

Boka er ganske annerledes enn amerikanske high-school-bøker, som det derimot finnes en del av. Som “Tims tragedie”, “Perfekt kjemi”.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 22. mai 2019

Vei av Sara B. Elfgren og Karl Johnsson

Du tror kanskje du kjenner vikingene, mandige og ærerike. Du kjenner æsene, Tor (Thor fra Marvel teller ikke!), Odin, Frøya og de andre æsene. Og du ser for deg deres fiender jotnene, dumme, trege og slemme.  Vel, dette er en tegneserie som snur opp ned på det.

En kvinne blir funnet flytende i havet av et Langskip. Ombord er Prins Eidyr som leder en ekspedisjon som skal finne Jotunheim og erobre den. Mannskapet derimot begynner å tvile på lederen og bare Dal, prinsen sin dødelige livvakt, holder dem i sjakk. Da kvinnen viser seg å være fra Jotunheim utløses all frustrasjon, og snart er erobrerne skipbrudne i et fremmed land. Hva vet de egentlig om Jotunheim og de som bor der?

Vi vet mye om Jotunheim, om jotner, æser og andre fra vår gamle gudetro. Vi kjenner vikingene, stolte forfedre og ser dem for oss. Men det gjelder ikke i denne historien. Det er derfor vi forteller historier, for å se ting fra flere sider. Så det å gjøre mennene vakre og mer feminine er en måte å ta historiene om vikingene som vakre og forfengelige videre. Å gjøre damene til heltene spinner videre på sterke sagaskikkelser. Og det å gjøre Æsene til de slemme og Jotnene til de snille, vel det er nytt, det er en kul tanke.

Men, det er jo ofte et men når det vanlige verdensbilde veltes. Det kule med Æsene, med hele det norrøne verdensbilde, er jo at de ikke bare er en ting. Tvert om, selv om Odin er en grim skikkelse til tider, Frøya er forfengelig til det latterlige og Tor kan være ganske dum er også Odin en bekymret gud, Tor en rettferdig gud og Frøya omsorgsfull. Det er det som gjør historiene om Æsene så bra, de er som oss mennesker, på godt og vondt. I denne historien blir de bare GRIMDARK-slemme, og det gjør dem mindre interessante. Der Jotnene i sin nye takning som de snille utvider vårt syn på dem, snevrer den samme historien Æsene inn til en gjeng dumme og dårlige skurker.


Jeg leste tegneserier fra jeg var liten av. I mitt bibliotek, Bjerkreim folkebibliotek, var alle tegneseriene samlet en plass, fra “Donald” til “Inkalen”. Så jeg leste “Inkalen” av Jodorowsky som 10 åring og vel var jeg en sart sjel, men 10-åringer er ikke de den er skrevet for. Grunnen til jeg nevner det er at denne tegneserien inneholder masse nakenhet og knuste skaller, så den er for litt eldre ungdommer. Jeg likte godt at den ikke la to fingre imellom hverken i skildringer av flotte sex, eller grusom vold. Det er kjekt med tegneserier som tar den helt ut og det gjør denne.

Liker du dette kan du like Sigfried-tegneserien:
Sara B. Elfgren skrev også Eldfors-trilogien, den er bra den!

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

lørdag 11. mai 2019

Djevelen vil alltid finne deg av Lars Mæhle

Woe to you, oh earth and sea
For the Devil sends the beast with wrath
Because he knows the time is short
Let him who hath understanding
Reckon the number of the beast
For it is a human number
Its number is six hundred and sixty six

Djupt inne i Storskogen, i nordenden av Storsjøen, ligg ei bygd så liten at ungdomskulen består av berre tre stykkjar: Irmelin, Alex, og Onu. Dei tre er saman mest for det ikkje er andre ungdommar der, sjølv om både Uno og Alex drøymer om Irmelin.

Så kjem Familien Korp til bygda i sine rare, grøne kler. Regine Korp byrjar på ungdomskulen. Ho er lita, stille og snakkar ikkje, skriv berre små beskjeder på engelsk. I den fyrste skuletimen hennar kjem Seamus frå det lokale Sagbruksmuseet og fortel om ei grotte i Storskogen tilknytt mange segn og mytar, gode og vonde. Det har vore pilegrimsferder hit lange tider. Men mange har og frykta grotta, ho har vorte kalla Djevelens hole og det seies ho inneheld ei svartebok med instruksar om korleis Djevelen sjølve kan hjelpast tilbake til jorda.
-       For Gud har aldri gløymt denne staden. Den er tvert om hans mareritt.
Irmelin, Alex og forteljaren, Onu bryt forbodet om å gå til hola. Kva dei finn der inne og kva konsekvensar det får? For å få vete det må du lese boka.

Til ei lita isolert bygd flyttar ein merkeleg familie med ei gravid mor og ein spådom at Djevelen skal kome tilbake. Det er skrekkfilm dette og det er ein god grøssar. Eg likar bruken av naturen, korleis det kjennes aude. Ingen kjem å hjelpar deg her, du må klare deg sjølve. Alle som har vore ute åleine i mørke langt frå folk vil kjenne att redsla:

Etter kvart blei stien så attgrodd at vi måtte brøyte oss fram. Motet mitt frå berre få minutt sidan var som blåse bort. Dei bladlause greinene fekta som veivande fingrar. Gjorde det vanskeleg å puste. Kvist og flis. Susande sveip. Tett. Skodde. Dryss av yr. Alt sausa saman.
            Vi bana oss vidare, stadig lengre inn i tettvaksen krattskog, gjekk og gjekk, føtene stampa mot grus og prikkregnet stakk, og greiner og buskas trengde seg mot oss frå alle kantar.”

Men det vert ikkje betre med folk rundt seg for heile bygda kjennes truande, folket som bur der opplevast merkelege. Du får ikkje ro, du kan ikkje stola på nokon. Kven er dei gode? Kven er dei vonde? Kan dette gå godt?

Eg tenkte på “The number of the beast” når eg las denne. No er denne songen trollgamal, men historia kjentes og gamal ut, ikkje utdatert, meir at den kunne vært sann. Frykter de djevelen? De bør dykk!

Boka er gitt ut av Samlaget. Ho er på 198 sider, du kan og lese ho som ebok i Ebokbib og er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 9. mai 2019

Smadra av Brynjulf Jung Tjønn

Ho slår.
Først ein gong.
Så ein gong til.
Eg dreg handbaken over munnen.
Eg klarer ikkje skilje kva som er tårer,
og kva som er blod.
Ho plar slutte no.
Når eg græt, skjønar ho at det er nok.
Eg ser på henne.
Dei mørke auga.
Snart vil ho snu seg og gå.
La meg vere i fred.

Men så slår ho igjen.
I magen.
Eg sig saman.
Klarer ikkje puste.
Når eg dett, blir det heilt stilt.

Og i all stilla, medan eg prøver å få tilbake pusten,
tenker eg:
Dette har mor aldri gjort før.”

Dette er fyrste side i boka om Oda som har ei mor som slår. Kva kan eg seie? Det er vondt å lese om ei jente som saknar den mora som strauk ho over håret og kviskra fine ord, men som no slår. Det er vondt å lese om fortvilinga til Oda, mora si sjukdom og ein far som ikkje forstår. Men Oda har ein bestevenn, Milad, som og har opplevd fæle ting. Kanskje det er håp?

Og eg som forelder tenkjer med gru på alle tankar eg har hatt når eg har vært stuptrøtt og maset frå ungane så altfor mykje. Ikkje alle tankar trenger seiast, og enno viktigare, ikkje alt tankar må gjerast. Det er ALLTID den vaksne sin feil om noko vert gjort mot barn og unge som ikkje skal gjerast mot barn og unge. Den vaksne er nettopp det, vaksen, og skal ta dei rette vala.

Boka har korte setningar med mykje luft. Ho let deg pusta sjølv om historia er mørk og tung.

Tjønn har skreve fleire korte, såre bøker, som «Så vakker du er». Boka er utgitt på Flamme forlag, er på 112 sider, kan og lesas som ebok i Ebokbib og er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek