onsdag 1. februar 2012

Song for Eirabu av Kristine Tofte

Denne har jeg ikke lest. Jeg begynte såvidt, men ble distrahert. Nå kommer nummer to, men dessverre for forfatteren solgte bok en for lite til en skikkelig satsing. De fleste utgavene går til bibliotekene (der boken skal få det godt), så kun 2-300 utgaver forventes solgt. Dette har fått Ida Jacobsen giret på å få opp antall forhåndsbestillinger og vise forlaget at norsk fantasy, det vil vi ha!

Jeg liker sånt, og selv om jeg vanligvis vil oppfordre folk å låne bøkene sine gjør jeg her et unntak og oppfordrer til kjøp av denne.

Selv om få ting er så drepende for leselyst som å måtte lese en bok (tro meg, jeg vet godt hvordan det er etter to måneder med Kulturfondbøker og kun det) vil jeg oppfordre ungdommer som må lese nynorsk i skolen om å plukke opp denne. Så plutselig er kanskje ikke nynorsk så vanskelig dersom innholdet er bra?

Jeg skal ut å reise de neste to ukene, og nå er min reisebok funnet. Forvent skriveri om denne boken i slutten av måneden.

Bjørn Veen
Glad i norsk fantasy (Sagaen om det siste nattekriger er fremdeles høyt på listen av fanatsybøker lest og likt) og er nokså blind om det er nynorsk, bokmål eller engelsk jeg leser, så lenge det jeg leser er bra.

tirsdag 31. januar 2012

Jimmen av Øyvind Rimbereid


Dikt! På Ungdomsboka! Nå står ikke verden til 21. desember 2012. Men fra spøk til revolver: Dikt er jammen ikke det letteste å formidle, men Jimmen hadde sine lyspunkt, og da mener jeg spesielt hesten Jimmen som sammen med sin herre forteller sin opplevelse av brytningstiden på 70-tallet da oljå kom til Norge og Stavanger.

Jæren på 70-tallet. Oljå kommer, og det gamle samfunn er på vei ut i minnenes tid. En mann jobber med å tømme “sydra” (skyller, matrester) og en kveld i uken er han nattmann. Med stavangerdialekt forteller han fra sin hverdag der han tømmer avfall for Stavangers befolkning for å levere det til en grisebonde.  Jimmen er hesten hans med sin helt egen stemme, en slags ur-stemme med ord og utrykk i en fabelaktig blanding som blant mye annet gammelt inneholder norrønt. (Det kan være vanskelig å få tak på i begynnelsen dette språket til hesten, men ikke gi opp etter første siden, slik jeg nesten gjord, for det er fasinerende dette talemålet). Hesten opplever og forteller det han sanser uten bekymringer for fremtid eller grubling om fortiden og snakker til verden som om alt han ser er hester.  Det er ganske morsomt når Jimmen alvorlig snakker til Condeepen som taues ut Gandsfjorden som det var en gigantisk, enbeint hest.

Det er flott dette, hvordan en mann og hans hest, representanter for en forgangen tid som møter fremskrittet i form av motorveier og plattformer.  Les også Rimbereid sitt lang dikt Solaris korrigert i diktsamlingen med samme navn. Et Science-Fiction-dikt med et språk som er l33t-speak fra framtiden. Han har en nese for språk, som diktere skal ha, denne Rimbereid.

Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris.  

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

lørdag 28. januar 2012

Samtale ventar av Marit Eikemo


Trist og morsomt.

En journalist har møtt veggen. Fullstendig. Gjennom NAV får hun et oppdrag fra Universitet i Bergen. De trenger en intervjuer for å innhente dialektprøver, og hvem er bedre egnet til dette enn en journalist? Hun blir dermed sendt til bygda Einvik på Vestlandet, en bygd preget av at industrialderen er forbi.

Hun er ikke fornøyd med seg selv den godeste Elisabeth Brenner. Hun er heller ikke fornøyd med noen andre for den saks skyld. Hun er en overkritisk kvinne som etter den mentale smellen sliter med å finne tilbake til samfunnet. Hun sliter med at hun ikke liker folk, men vil allikevel være nær dem. Så det må gå galt når hun nå skal intervjuet et representativt utvalg av beboere i en liten bygd, allerede på ferjen til Einvik havner hun i krangel med ferjepersonellet.

Hun klarer ikke å være distansert og profesjonell under innhentingen av disse dialektprøvene. Hennes instrukser er at opptaket skal være av en samtale, og hun er ikke den som snakker om vær og vind. Så hennes forsøk på å få disse dialektprøvene ender opp med samtaler som får fram det verste i folk, og i Elisabeth. Hun fornærmer folk, hun lover og lyger, og de hun snakker med misforstår til stadighet. Nå skal det sies til hennes forsvar at hun treffer jammen fler skakkjørte folk enn vanlig er. Og alt dette mens det lakker og lir mot jul.

Dette er en dyster sak om kvinne som fortvilt prøver å komme tilbake til samfunnet etter en mental kollaps, men også en morsom bok med mange minneverdige episoder mellom Elisabeth og hennes møter med de mange karakterene som har blitt igjen i Einvik. Det oppstår mange pinlige situasjoner. Det er også i boken en kritikk av sosiale medier som Facebook. Hvordan vi skaper en fasade som må holdes, sann eller ikke, hvordan vi gjerne vil fremstå som mer vellykket enn godt er og hvor ensom du kan være selv med 100 venner på Facebook.

Dette er en komedie og tragedie, som det ble skrevet så treffende i Dagbladet sin anmeldelse: “En bok som får deg til å le så tårene triller”


Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris. 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 27. januar 2012

Dager i stillhetens historie av Merethe Lindstrøm


Livet kan bare forstås baklengs, men det må leves forlengs.
Søren Kirkegaard

Dette er hva Eva gjør i denne historien. Hun er i sitt livs høst og ser tilbake på et liv levd i hemmelighet. Hun er i ferd med å miste mannen sin Simon til stillheten. Han har helt sluttet å snakke, det blir aldri sagt rett fram, men mye tyder på at det er alderen som  gjør det. Som det sies i romanen: «Den har utsikt mot et dystert landskap, alderdommen».  Siden Simon også har begynt å forsvinne fysisk, han tar turer uten mål og mening vil døtrene deres  ha ham på hjem, men Eva selv er lite lysten på dette. Døtrene er også frustrert over at Eva og Simon har latt sin hushjelp gå, Marjia. Hun var en frisk, viljesterk øst-europeisk hushjelp som røsker opp i ekteparet, holdt orden på deres hjem og fikk dem mer i aktivitet.

For det er mye som ikke blir sagt av Eva i denne vare romanen, der hun veksler på se tilbake på et liv levd og fortelle om det som skjer nå. Simon har nemlig en fortid som kun er blitt delt med henne, og Eva\ har selv en hemmelighet som kun han vet. De har skjermet barna sine fra ubehageligheter og nå vet de ikke lenger hvordan de skal fortelle det. Denne hemmeligheten og denne tausheten har gjort ekteparet  private, og barna frustrete. De vil til og med ikke fortelle hvorfor hushjelpen ble sagt opp. Dette er nerven i boken, hvorfor hushjelpen, som de alle var så glad i måtte brått forlate huset.

Det er en veldig privat bok. Dempet og behersket. Den kan leses av dem som er lei krigstyper og sensasjonsjag. For det er en stor hemmelighet som holdes skjult og en mindre god forfatter kunne gjordt hele historien for åpenbar, men Lindstrøm kan antydningens kunst uten at det ender med gåtegjetting. Dette er sakte lesing om spennende tema.

Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris. 

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek


onsdag 25. januar 2012

Imot naturen av Tomas Espedal

This prayer is for you, my love
Sent on the wings of a dove
An idiot prayer of empty words
Love, dear, is strictly for the birds
We each get what we deserve
My little snow white dove
Rest assured
Idiot prayer, Nick Cave & the Bad Seeds


Boken begynner med en himmelstormende forelskelser og dampende sex mellom forfatteren og en dame halvparten hans alder. Den slutter med samme mann helt i kjelleren, bokstavelig talt, der han skriver sin klagesang over tapt kjærlighet og lykke. Og i mellom dette fortelles det nydelig om forfatterens levde liv. Dette er en roman med store ord og store tanker. Det er selvmytologiserende, for selv om Espedal deler rikelig fra sitt eget levde liv er historien en salig blanding av sant og diktet, skal vi tro forfatteren selv. 
Selve boken er delt i i flere bolker:
- Biblioteket: Hvor forfatteren og hans unge kjæreste elsker og krangler.

- Arbeidet, fabrikken: Hvor forfatteren oppdager at manuelt arbeid ikke er det han skal gjøre resten av livet (og hans første store kjærlighet beskrives)
- Kjærlighetsarbeidet: Hvor han treffer sin kommende kone, deres oppturer og nedturer. Her beskrives kjærligheten med minnes gyldne slør seg. 
- Arbeidsrom, laboratoriet: Tilbake til arbeidslivet, til ensomheten, til huset han vokste opp i. En ny hverdag setter seg.
- En liten bok om lykke: Forfatteren er lykkelig.
- Notatbøkene: Det er slutt! De første dagene alene. Forlatt av alle, kjæresten forlatt ham og barna har flyttet ut.


Det er en dannet fortelling, til tross for sine seksuelle skildringer, til tross forholdet eldre mann og yngre kvinne. Det å få delta i de store følelsene, å få vandre i minnene og så til slutt bevitne den nakne sorg forfatteren opplever der han sitter i ensomheten i kjelleren i barndomshjemmet. Det sterkt og det er vakkert. 


Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris.


Dette var flott skrevet om prisen


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek



onsdag 18. januar 2012

Stille natt av Ragnar Hovland

Jeg smilte. Jeg fniste. Jeg lo. Høyt. Og sånn fortsatte det gjennom hele boken. Det var uventet. Min første bok av Ragnar Hovland er lest, og det var en gledelig overraskelse. Denne boken er også nominert til ungdommens kritikerpris.


Den som forteller i boken er “ein forfattar som tidlegare såg ein viss Ragnar Hovland frå same bygd som «ein slags konkurrent», men som no er komen over det”. Det er mye som tyder på at Hovland trekker veksler på sitt eget liv i denne fortellingen, men hva som er selvopplevd og hva som er dikt og forbannet løgn, vel det vet bare Hovland selv. I boka er forfatteren en ensom ulv med mange bekjente, og da særlig kvinner. Han har slitt med en skrivesperre og er i drift i hode og kropp. Om du synes en historie om en middelaldrende vestlandsk forfatter og hans forhold til damer, slekt og venner kan høres litt daft ut, tar du som jeg, feil.

Her er sex, drikking og ikke som nevnt, morsomheter i kø. Jeg har sjeldent ledd så mye av en bok, fra høy gapskratt under sekvensen der forfatteren får besøk av sin onkel Osvald og hans venn Kaptein Hektor, til et jevnt smil av alle småmorsomhetene som tilstadighet dukker opp.

I boken sier fortelleren at han ikke setter pris på dem som tar alt alvorlig, men heller ikke de som ikke tar noe på alvor. Og det oppsummerer boken. Til tross for mine mange gapskratter var det ingen mangel på alvor i boken. For mellom alle kvinnehistoriene og fyllesnakket er det her historier om sykdom, dødsfall, mentale og ekteskapelige problem og ikke minst en skrivesperre. Og nerven i boken er hva som skjedde med den eldste broren, han som plutselig kollapset mentalt uten noen vet helt hvorfor. 

Samtaler tar opp en god del plass i boken, gode samtaler som sier mye om forhold mellom folk. Samtaler mellom far og sønn, mellom brødre, mellom elskede og elskende. En av de mest rørende er samtalen i en drøm der forfatter snakker med sin ufødte sønn. Men også de samtalene han har min sin far som har blitt alvorlig syk er flotte. Kameraten Thomas og forfatteren sin fylleprat er opplysende og morsom på en gang. Han har samtaler med brødre som er sånn samtaler du har med slekt, det blir ikke alltid sagt så mye.

Når han ikke snakker med folk er fortelleren i bevegelse: Fysisk reiser han til sitt elskede Vestland eller er i drift i Oslo. Mentalt tenker han tilbake til tidligere tider og i tenker på sine drømmer. Drømmene blir kommentert på linje med det som skjer i virkeligheten. Og han lar ikke damer fra fortiden bli i fortiden. Han våkner med gamle kjærester i hodet, og lar det ikke bli med det. Jøje meg! Denne forfatteren får sin dose damer. Hadde det vært min kompis hadde jeg ikke trodd på alle damehistoriene, men jeg hadde hørt på ham, for underholdende er det.

Jeg avslutter med utbruddet forfatteren kommer med i sitt stille sinn til en uskyldig barnebokforfatter. Han har akkurat funnet ut at tittelen Katten på sjørøverøya, er allerede brukt, en tittel han har kommet på til en barnebok han har halvveis lovt og skrive:
“Helvetes Karin Bang! tenkjer eg. Du har vore årsak til mykje vondt! For mange!”




Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

tirsdag 17. januar 2012

Nominerte til u-prisen 2011

Fra Foreningen !Les: Nominasjonene er basert på ungdomsanmeldelser av alle norske ungdomsbøker fra 2011. I juryen som nominerte bøkene satt Edith Embla Frydenlund (15), Hou Jin Chan (15) og Ingrid Botslangen Frantzen (15). For mer informasjon: http://www.uprisen.no/

Den-4.-parallell-4-Maria-eksperimentet_hd_image Den 4. parallell. Maria-eksperimentet
Kjetil Johnsen
Gyldendal
Solstorm3 Solstorm 1. Himmelslør
May Grethe Lerum
Aschehoug
Moerketid_hd_image Mørketid
Åshild Moldskred
Gyldendal
hosten Høsten
Jan Henrik Nielsen
Cappelen Damm
dystopiaIII Dystopia III
Terje Torkildsen
Samlaget