Husker noen Darlah?

Fram frå det gløymde: Johan Harstad si skumle SF-bok Darlah.

Darlah ble gitt ut til alle 9. klasser i Rogaland 2008, og den var med i tXt-aksjonen 2009. Den er skikkelig, skikkelig skummel. Den blir nå blir lansert i USA. Se her for video og annet nettnips:
http://www.forlagsliv.no/bokdamaatwork/2012/04/17/johan-harstads-darlah-lanseres-i-usa/

Ungdomsboka sin mening om boka ligg her:
http://ungdomsboka.blogspot.com/2009/09/grss-i-verdsromet.html

Fikk du ikke lest boken da, les den nå. Og ha denne på som bakgrunnsmusikk:
http://www.youtube.com/watch?v=q8kgu6rf0Ek

Bjørn "Jeg vil ikke til månen" Veen

Oppdatering. Boka er kåret til tidenes ungdomsroman av ubok.no og Dagbladet. Det er et hederstegn det. http://www.ubok.no/blogg/tidenes-ungdomsroman

Min tid kommer av Nina Vogt-Østli

Hva ville du gjort dersom mobbingen begynte igjen etter du hadde fått gått i fred i flere år?

Hva ville du gjort om moren din ble kjæreste med læreren din?

Hva ville du gjort om du fikk kontakt med noen som sa de var fra fremtiden?

Min tid kommer er både tittel på boken og hovedperson Hans Petter sin trøst. Ungdomsskolen nærmer seg slutten, snart skal han vekk fra elendigheten. Mellomtrinnet var et helvete for ham. Han ble kraftig mobbet, og i spissen var Andreas. Til nå på ungdomsskolen har han fått gå i fred, han har gjort minst mulig ut av seg, ikke svart på spørsmål, ikke fått gode karakterer, holdt seg for seg selv. Men så starter Andreas igjen…

 Alene hjemme grubler Hans Petter på hva han skal gjøre for å komme seg unna mobberne. Han sitter foran datamaskinen og spiller da en ukjent jente som kaller seg Fera begynner å chatte med han helt ut av det blå. Hans Petter er skeptisk. Er det Andreas som spiller et spill? Er det noen voksne som prøver å lure ham?  Men han chatter med jenta av ren nysgjerrig og fordi det er kjekt å ha noen andre enn moren å snakke med. Fera er rar, profilbildet hennes er sært og hun vil i begynnelsen ikke si noe om seg selv eller hvorfor hun vil ha kontakt med Hans Petter. Og rarere skal det bli, etter hvert som de snakker sammen sier Fera at hun skriver fra fremtiden. Fra år 367 etter katastrofen.  Og hun har funnet navnet til Hans Petter på en liste, sammen med Anders sitt.

Kan Hans Petter stole på Fera?

Kan Hans Petter og Anders ha noe til felles?

Kan fremtiden forandres?

De mange spørsmål får du svar på om du leser boken. Og det er verdt det. Den er spennende, og det er en stor overraskelse som venter på slutten. Fara og Hans Petter har noen interessante samtaler om ondskap, og den verden Fara forteller om er ganske forskjellig fra vår. Og viktigst av alt er at gjennom sine opplevelser, gode og vonde, lærer Hans Petter like mye om seg selv og sine nærmeste som om en ukjent fremtid. Og det er det som er god science fiction, den sier noe om i dag, ikke bare om i morgen.  

Boken har en skikkelig, skikkelig, skikkelig god ide, men utførelsen er bare helt ok. Det vil si at boken er bra, men kunne vært bedre? Jeg kjøper ikke fremtidsverdenen helt, og samtalene om ondskap kunne ha stukket dypere. Men dette er ting jeg sier for de jeg likte ideen så godt, boken vil underholde og utfordre deg. Så du kan gjøre mye verre ting enn å lese denne boken, dog ikke kanskje ikke så fæle ting som Hans Petter kanskje vil gjøre.

CappelenDamm sin Bokbloggturne har siden august 2009 fått vist fram mange gode barne- og ungdomsbøker. Hver uke får du sju bloggere sin mening om en og samme bok. Denne uken var en av de bloggerne meg. I går var det Aud Jorunn (http://audjh.blogspot.com) som sa sitt og i morgen skal Kine (http://abbandono.no) gi hennes mening om boken.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Giftige hjerter av S.B. Hayes

Dersom jeg kun skulle brukt ett ord for å beskrive denne boken ville jeg brukt dramatisk. 

Den er satt i en småby i USA, der Katy bor. Katy går på videregående, hun syr og designer klær og bor sammen med sin mor. På overflaten ser alt bra ut, men hun er usikker på seg selv, på egne evner og på vennskapet hun har med Nat og Hannah. Selv når drømmegutten Merlin viser interesse er hun usikker. Og det hjelper ikke at moren ligger hjemme kronisk deprimert. Så når en ukjent jente begynner å følge etter Katy, en jente med noen intense grønne øyne, blir Katy nervøs. Og når jenta, Genevieve, hvisker i øret hennes ”Jeg skal gjøre livet ditt til et mareritt” begynner en særs dramatisk historie for Katy.

Hvem er Genevieve egentlig? Og hvorfor dette hatet mot Katy? Det er mange tråder å nøste opp i her med tragiske ulykker, hekseprosesser, fosterhjem og forbannelser. Det er en jentebok, men en spenningsjentebok, og det liker jeg. De første sidene var litt mye dilldall for meg, men det tok seg skikkelig opp og etter hvert fløy sidene av gårde. Les denne som det den er, ren underholdning. Sett deg i yndlingsstolen din, lukk verden ute og følg med Katy etterforske gåten Genevieve.

Aschehoug forlag sendte ut spørsmål om det var noen bloggere som ønsket å skrive om denne boken, det gjorde jeg, og jeg fikk boken tilsendt.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Boken har ingen ting med Arthur-legenden å gjøre dette. Merlin (Kong Arthur sin trollmann) og Genevieve (Guinevere) er bare brukt som navn.

Salamandergåten av Jørn Lier Horst

Årets påskekrim?

Boken sløser ikke med ord, den går rett på sak: Cecilia Gaathe finner en død mann i sjøkanten ved hotellet faren driver og de begge bor i. Cecilia mistet mor sin året før, hun forsvant og ble funnet druknet. Mens hun står der forstenet av det grufulle synet kommer Leo, mor hans er nyansatt på hotellet. Han ringer politiet, men ikke før han har tatt noen bilder av liket. Politiet kommer, og de to blir jaget vekk, de går ned til Une og hunden Egon. Une bor her i Skutebukten sammen med faren som er fisker. Faren har sett at det ligger et båtvrak på skjæret og mener det er en ulykke, snart mener alle det. Det vil si alle utenom Cecilia og Leo som har sett fotsporene som gikk rundt den døde mannen. Noe har vært der før dem og ikke sagt i fra!

Det er en glede å lese en godt skrudd sammen krimgåte. Det er mange gjester på hotellet Perlen, og det er ikke alle som er de de utgir seg som. Og hvem kan de stole på? Spennende er det hele tiden, og på slutten er boken umulig å legge fra seg. Og selv om denne gåten blir løst er det en enda større gåte, hva skjedde egentlig med mor til Cecilia?

Jørn Lier Horst som har skrevet boken er politimann, han har skrevet mange krimbøker for voksne, og fått mye skryt for dem. Dette er hans første bok for et yngre publikum, og den første i en serie. Jeg tenker at jeg skulle ønske at jeg hadde denne serien å lese da jeg var yngre, og ikke Hardy-guttene, dette var mye bedre. Og jeg tenker at jeg leser for lite krim. Ta denne med i påskeferien, og trenger du flere gode krimbøker? Les da bøkene om Afrodite: Afrodite og døden, Afrodite og sviket og Afrodite og ulykkesfuglen 

Finnes også som ebok i  eBokBib (finn gratis appen i Appstore eller Google Play)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Song for Eirabu 1: Slaget ved Vigrid av Kristine Tofte

Høgnorsk er den beste beskrivelsen for språket denne boken er skrevet på, det høytidelig og vakre språket i boken viser nynorsken fra sin aller beste side. Det er et språk som tar deg med inn i en annen verden, Eirabu, men og samtidig bak i tid, til våre røtter. 

Fantasy for voksne er denne blitt kalt. Jeg tenker vel at det er en fantasybok som ikke trenger et kart, slektstre eller et leksikon for å lese. Det har tatt lang tid å lese boken ferdig og lang tid å skrive om den. Boken gledet meg stort til tider, men den holdt meg ikke oppe til langt på natt, jeg kunne fint legge den fra meg.(Sånn sett var boken veldig sympatisk.).For meg er hva det handler om og hvem det handler om det viktigste, uavhengig om det er en bok, tegneserie eller film. Liker jeg historien eller folkene i historien liker jeg boken. I Song for Eirabu var historien og personene bare helt ok, men det var en glede å lese den.

Landet Eirabu har en lagnad, det skal oppstå og gå til grunne i en evig sirkel. Sånn er det, sånn skal det være, men sånn er det ikke nå. Og det starter historien, med volva Ama våkner i myren der hun har sovet i tusen år og ser at verden har ikke gått videre som den skulle. Hovedpersonene er søstrene Ragna og Berghitte. De vokser opp  i en hard hjem, med sverdsmeden Sakse som er mannevond og folkesky, moren som er en redd skygge av en kvinne og en lillebror som er en bytting. Men de er blitt lovd at noen skal hente dem, at noe stort vil skje. Og det gjør det. Til de grader. Når jeg sier historien var helt ok er det nesten sant, det er noen kapittel her som helt tar pusten fra meg.

Det som var en glede med denne boken var å bli tatt med til Eirabu gjennom et fabelaktig språk. Jeg ble litt høgtidsstemt av boken og stolt av røttene i kulturen vår her nord. Bruken av norrøne myter og kultur gjorde at Eirabu føltes ekte uten å verken bli en blåkopi av Vår gamle gudelære eller en historielærebok.  (Det at den ble lest på turne oppover Vestlandet hjalp nok også på denne .) Det at jeg har vært på laiv gjorde også at det var lett å se for meg folket i Eirabu og landet selv. Nyårsblotet kunne jeg for meg som jeg var der. Jeg vil takke forfatteren for å få lov å komme inn i denne verdenen og selv om jeg hadde tenkt at det ble med dette besøket til Eirabu, gjorde den siste linjen i boken det umulig å ikke lese neste bok. Jøje meg!

Så alle dere nynorskhatere der ute, les denne og bli overbevist. Og alle norsklærere, kopier et lite kapittel (det er lov) og gi ut til elevene deres (eller kapitler fra Bli Bjørk av Mette Karsvik eller bøker av Frode Grytten som eksempel på flott nynorsk).

Det har vært en flott aksjon der internett skulle redde Song for Eirabu nå som bok to kommer ut. Det har vel internett med Ida Jackson i spissen gjort. Så nå er det bare å vente på Song for Eirabu 2: Vargtid.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Å kritisere innhold direkte i bøker synes jeg egentlig er litt frekt. Det er ikke min bok, jeg må skrive en selv om jeg skal få det som jeg vil. Men jeg klarer ikke dy meg: Du kaster ikke sverd! Du kan være så flink du bare vil, sverd kan ikke kastes. Økser, kniver og spyd er utmerkede kastevåpen, sverd er ikke. Bare prøv selv.

PPS: Det burde blitt skrevet på nynorsk dette. men eg skriv ikkje så godt som eg snakker, så diverre.

PPPS: På Facebook: Song for Eirabu 2: Vargtid

Ungdommens kritikerpris 2012

Fra Foreningen !Les:

Vinneren av Ungdommens kritikerpris 2012 er Gjennom natten, av Stig Sæterbakken.

Juryens begrunnelse 2011/12
Det er en ære for oss å få være med på både å bestemme og å dele ut prisen til vinneren av Ungdommens kritikerpris 2011/2012.

Juryen har bestått av ni forskjellige klasser fra ni forskjellige videregående skoler spredd ut over hele landet. Å lese åtte bøker på tre måneder har både vært en utfordring og en opplevelse av mestring.
Storjuryen har brukt en hel dag på å komme fram til årets vinner. Mesteparten av denne tiden brukte vi på to bøker, som lå veldig tett i tet dette året. Det var stor intensitet på storjurymøtet, og det har vært vanskelig å peke ut en vinner.

Begge bøkene er veldig gode på hver sin måte, og begge har vekt stort engasjement både i de enkelte klassene, og hos storjuryen. Bøkene var lette å kjenne seg igjen i. De handler begge om familieverdier, sorg, og om det å miste noen. Bøkene var samtidig veldig forskjellige i skrivestilen.  Den ene boken fenget veldig mange, og skapte stor leselyst, mens den andre skapte stort engasjement. Boken som nesten nådde helt opp, var Ismannen av Anders Bortne. Den måtte gi tapt for en sterk bok som lærer en om livets verdier.
Vinneren av Ungdommens kritikerpris i år er en bok som skildrer alt fra den bunnløse sorgen og den store forelskelsen, til de minste detaljer, med stor presisjon. Boken tar en med storm, og forfatteren har valgt hvert ord med omhu; det virker som at de er håndplukket og perfekt plassert. Dette gjør alle avsnitt i boken vakre, ikke bare sammen, men også enkeltvis.

Boken åpner sterkt, og griper leseren med en gang. Forfatteren greier å holde fast i leseren ved at boken bygger seg mer og mer opp før den ender i en hårreisende, gripende, tragisk og samtidig vakker avslutning. Boken er både realistisk og til tider uvirkelig. Men nettopp dette uvirkelige fenget elevene og juryen, ettersom vi kjenner oss igjen i en uvirkelig verden.

Juryen la vekt på at boka var både spennende og at den skapte rom for ettertanke. Det er et litterært verk som får oss til å erkjenne at lykke er vanskelig å holde fast i, at lykke er flyktig. Det gjør tidvis vondt å lese boken, nettopp fordi avstanden mellom lykke og sorg virker så kort.

Vinnerboken setter tankene i gang, og får en til å stoppe opp underveis for å reflektere over sitt eget liv. Slik vi leser det, skiller boken seg spesielt fra de andre bøkene ved at den starter i sorg, og ender i håp. Dette håpet avslutter leserens og forfatterens mørke reise på et tankevekkende vis. Håp kommer i så mange former. Det er som et lys som slås av og på.

Ungdomsboka sa dette om boken: http://ungdomsboka.blogspot.com/2012/01/gjennom-natten-av-stig-sterbakken.html

Tegn av Anne Ch. Østby

Da er jeg ferdig med mitt voksenbokstunt, nå er det tilbake til ungdomsbøkene. Nytt år, ny bokbloggturne. Jeg leste ikke skikkelig omtalen om boken Tegn av Anne Ch. Østby da jeg skulle velge ut hvilke bøker jeg ville lese så jeg trodde at det var en overnaturlig bok som skulle dukke opp i posten, men det var ikke det. Og det var en god ting.

I boken er det høst på Stormyra og det nærmer seg slutten av fotballsesongen. Det siste som gjenstår er cupen og knivingen om plassene på jente- og guttelaget burde vært hovedbekymringen til de du møter i boken. Men det er det ikke. På et mørkt gutterom sitter Espen alene og ser etter tegn. Han ser etter tegn på at han og de andre Bærerene skal utføre Oppdraget. Og når Espen setter i gang vil det få konsekvenser for mange.

De dras inn i de dramatiske hendelsene er gutter og jenter i fotballmiljøet rundt Espen:

På jentelaget treffer du: Sofie, en jente som får mer ansvar enn en tenåring burde ha, men som også får truffet kjærligheten. Bestevenninnen hennes Julie, med to hemmeligheter som hun ikke klarer snakke om. Og treneren deres Karine, en ung jente som legger veldig mye på seg selv og bare vil være god.

På guttelaget treffer du: Jonna, som ikke er god nok til fast plass på laget, men får uventet sjansen til å spille ving. Og han får også andre sjanser. Bestekameraten Kasper, som kom til Stormyra da han gikk i fjerde klasse, som alltid kommer med en morsomhet og som aldri har nevnt faren sin med ett ord. Og Espen, en av lagets beste spillere og sikret plass, når han kommer på trening. Men Espen kommer ikke så ofte på trening, han sitter alene i mørket og forsvinner mer og mer inn i hodet sitt.
Miljøet rundt fotballbanen er godt skildret gjennom spillere, trenere og foreldre. Det er også skildret godt hvordan folk reagerer på merkelige og uventede ting skjer. Ser du en annen vei eller prøver du å hjelpe? Kan du hjelpe?

Denne historien var så mye, både glad, trist, sint, redd og ikke minst spennende. Ungdomsbøker er ikke kjente for å være skånsomme, så jeg var redd på slutten, redd for Espen og redd for toåringen Kristoffer. Hadde jeg grunn til det? Det får du finne ut selv.

Jeg leser ikke så ofte historier fra virkeligheten. Hverdagen kan jeg oppleve hver dag, jeg ser ingen grunn å lese den. Men her ble det mimring tilbake til mine første forelskelser og mange fotballtreninger. Og der er lite forandret siden 90-tallet; fotball og forelskelse er det samme nå som før.

Dette er siste innlegg for denne boken i turneen. I går var det Elliken som skrev sin mening, og første innlegg finner du hos Ingaplinga

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

Song for Eirabu av Kristine Tofte

Denne har jeg ikke lest. Jeg begynte såvidt, men ble distrahert. Nå kommer nummer to, men dessverre for forfatteren solgte bok en for lite til en skikkelig satsing. De fleste utgavene går til bibliotekene (der boken skal få det godt), så kun 2-300 utgaver forventes solgt. Dette har fått Ida Jacobsen giret på å få opp antall forhåndsbestillinger og vise forlaget at norsk fantasy, det vil vi ha!

Jeg liker sånt, og selv om jeg vanligvis vil oppfordre folk å låne bøkene sine gjør jeg her et unntak og oppfordrer til kjøp av denne.

Selv om få ting er så drepende for leselyst som å måtte lese en bok (tro meg, jeg vet godt hvordan det er etter to måneder med Kulturfondbøker og kun det) vil jeg oppfordre ungdommer som må lese nynorsk i skolen om å plukke opp denne. Så plutselig er kanskje ikke nynorsk så vanskelig dersom innholdet er bra?

Jeg skal ut å reise de neste to ukene, og nå er min reisebok funnet. Forvent skriveri om denne boken i slutten av måneden.

Bjørn Veen

Glad i norsk fantasy (Sagaen om det siste nattekriger er fremdeles høyt på listen av fanatsybøker lest og likt) og er nokså blind om det er nynorsk, bokmål eller engelsk jeg leser, så lenge det jeg leser er bra.