Primitive pungdyr av Arne Svingen

Rikard, best kjent som Dick, har en ting han er veldig god til. Å være negativ. Han skaper en sur stemning i klasserommet ved kverulering med læreren og brakfising. Han er slem med lillesøstre, storsnutet med foreldre og har bare en venn. Men Dick er ikke fornøyd. Han vil ta negativiteten til et nytt nivå, han vil inn i Guinness Rekordbok som den mest negative personen noensinne.

Han varmer opp til rekordforsøket med å skape kvalm hjemme, før han sier ja til å komme i fest hos en klassevenninne. Han blir invitert dit for han lager baluba, og han har planene klare. Men på festen, før all negativiteten kan spres, treffer han Vilde og alt går i vasken. Hvordan kan Dick være negativ når han er forelsket?

Dette er ingen gladhistorie om en sur 15-åring som blir forvandlet til et nytt og bedre menneske av kjærligheten. Vilde har allerede kjæreste. Men når du er en fryktløs, vandrende ulykke lar du deg ikke stoppe av det. Dick bestemmer seg for å bruke sine negative ideer til å overvelde Vilde, han vil lage en så sinnsyk hjemme-alene-fest at Vilde glemmer sin kjæreste.

- Det står på Facebook at alle er invitert? sier gutten. 

- La meg gjøre det helt klart for deg: Vi tar fotballhuene, alle konsollgutta, datanerder som deg, de Twilight-lesende jentene, folk som rir på hest og esel og sauer, med sminke, uten sminke, vi tar gothere, de med brunkrem, gutter med for mye gelé, de som aldri dusjer etter gymmen, folk i hijab, de som drikker, de som ikke drikker, men vi prøver å holde det på vår alder, hvis ikke kunne man jo invitert lærere, og det vil vi ikke, da blir det jo en helt annen fest…

Jeg må puste inn.

Og det blir alle hjemme-alene-festers mor. Den er episk, kapittel 6: DET GÅR MOT DRØYE TIDER! er verdt hele boken. Herre-min-hatt så galt det går. Det var hysterisk å lese hvordan det hele bare skeier helt ut. Du hører bråket, ser for deg ødeleggelsene, aj aj så bra! (Ikke for Dick og hans stakkars familie, men for oss som lesere selvsagt)

Her er en bok med store, store følelser, den var mer om kjærlighet enn jeg først trodde, og mindre om sære rekordforsøk. Det er jeg glad for. Denne vippingen mellom å gå på rosa skyer eller under svarte regnskyer gjør Dick til en mer spennende fyr. Det er morsomt dette, og til tider svært pinlig.

Boken er med i årets txt-aksjon og er utgitt på Gyldendal og er på 294 sider. Du finner den også som ebok i eBokBib. Den ble funnet i bokhylla etter anbefalelser av Nina Aalstad under IBBY foredraget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Tittelen: Dick leser en artikkel om at primitive pungdyr, som pungrotter, koalaer og wombater, er svært tilpasningsdyktige. Han lar seg inspirere av dem til å kunne tilpasse seg enhver situasjon. Noe han får vist til de grader i boken. Etter å ha lest mange anmeldelser på Uprisen var jeg ikke alene om å lure på den: http://uprisen.no/tekst/primitive-pungdyr/

Mobilmelding fra Helvete

Jeg fikk en SMS fra Helvete fredag ettermiddag. Jeg stokk skikkelig av den. Meldingen begynte med en bønn om hjelp. Hvem var dette? Hva hadde skjedd? I løpet av fredagen og lørdagen kom det flere meldinger med skildring av dette virkelig varme stedet der sjeler ble pint i all æve. Etter hvert kom det også fram hvem avsenderen var, en kjent skikkelse, han har virkelig levd, men er mer kjent fra filmer og bøker. Lørdag kveld var det slutt, mobilen var funnet og det ble slutt på SMS-ene fra Helvete.

Fredag formiddag takket jeg til å få tilsendt en SMS-novelle. Den var kalt Helvete og var skrevet av den danske forfatteren Kenneth Bøgh Andersen. Den foregikk i hans univers fra serien Den store djevelkrigen, en serie jeg ikke har lest. Jeg tror jeg hadde satt større pris på novella om jeg hadde lest bøkene. Men det var en kul måte å lese, å få fortalt en historie på meldinger som ble sendt ut med noen timers mellomrom. Spennden å gå å vente på å få lese hva som skjedde videre.

Synes du det hørtes spennende ut? Det er ingen gode lånemuligheter på SMS-noveller, så de må kjøpes her: http://smspress.no/. De forklarer det hele selv godt her: http://smspress.no/om-smspress/

Jeg hørte om dette og fikk tilbudet om en gratis novelle gjennom Nordisk barnebokskonferanse i Stavanger 2. - 4. februar

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Battle av Maja Lunde

I det første kapittelet i Battle møter vi Amalie som øver på en lang adagio. Nei, jeg visste ikke heller hva "adagio" var innen dans før jeg leste boken, men jeg gjenkjente øyeblikkelig gleden over å ha øvd og øvd og øvd på noe til det sitter. Det kan være en fotballfinte, en umulig level i spill, å komme over det hinderet, ned den bakken, rundt den banen eller her gjennomføre den koreografien. Det er en dypt tilfredsstillende følelse det å mestre noe!

Amalie bor i Holmenkollen sammen med sin far og er en av fiffen. Hun har de riktige klærne, de riktige vennene og den riktige kjæresten. Men det viktigste av alt er dansen. Så rakner hverdagen. Faren går konkurs, og de må flytte fra den fasjonable villaen til en nedslitt leilighet på Stovner. Amalie forsøker febrilsk å holde fasaden, hun forteller ingen om hva som har skjedd. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å holde skjult. Og vanskelig er bare fornavnet på hva som skjer når hun treffer Mikael i et nedslitt forsamlingshus. Han er en gatesmart ung mann med et enormt dansetalent. Hun danser klassisk, han hip hop og når de danser snakker de samme språk, men når musikken stopper er kløften stor. De har en ting til felles og tusen ting som skiller dem,. Klarer rytmene bygge en bro de kan møtes på, de to?

“Brått fikk jeg et glimt av oss i speilet. Det rammet oss inn, som om vi var på scene. Vi var omtrent like høye, og jeg oppdaget til min forbauselse at på avstand var vi likt kledd -- jeg hadde også hvit singlet og blå jeans.

Han møtte blikket mitt i speilet og holdt det. Dønn alvorlig nå. Og bevegelsene våre var helt samkjørte. Jeg var andpusten fra før, men nå måtte jeg trekke pusten enda en gang. Øynene hans var så åpne, store og mørke. Og han holdt blikket mitt altfor, altfor lenge”

Denne historien er ikke ny. Jente møter gutt. En er rik, den andre fattig. Hindringer må overkommes. Men det er en historie du ikke blir lei av. Boken er kanskje mest interessant for jenter, men gutter, det er mye å lære her.

Boka er på 232 sider. Jeg leste den på mobilen som ebok på Ebokbib, det fungerte som alltid utmerket.

Blir film. Premiere september:

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Uprisen: Nominerte bøker

Uprisen,  http://uprisen.no/, er ungdommens egen litteraturpris. På nettsiden kan du lese ungdommens egne meninger om ungdomsbøker. En jury har lest gjennom alle meningene, diskutert og kommet fram til disse fem nominasjonene til årets beste ungdomsbok:

Vinneren ble: http://uprisen.no/i-morgen-er-alt-morkt-er-arets-ungdomsbok/

Her er hvorfor: http://uprisen.no/juryens-bergrunnelse-for-uprisen-2015/

Les mer om juryens arbeid her:  http://uprisen.no/uprisen-dystopi-og-politikk/

Ungdomsboka sin mening om 1957:  http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/10/1957-av-jon-ewo.html


Fjorårets vinner var Den onde arven. Les Ungdomsbokas mening her: http://ungdomsboka.blogspot.no/2014/08/den-onde-arven-av-thomas-enger.html

En deltidsindianers fullstendig sannferdige dagbok av Sherman Alexie

Dette er ingen pingles dagbok. Denne boken er for deg som både takler både klump i halsen og krampelatter.

Du griner ikke når du er av hankjønn. Det blir du lært opp til fra du er liten. Vondt i kropp eller vondt i sinn, alt skal tåles uten tårer. Jeg forstod ikke selv som liten at far ikke grein når han slo seg, som voksen kan jeg også det trikset. Kanskje det ville være sunnere om det var greit å grine uansett alder og kjønn. Men sånn er det ikke enda. Og det er ikke bare i Norge det er sånn, i hele verden gjelder denne regelen. Så når du er en lettrørt 14 år gammel indianer oppvokst i reservat i USA kan du banne på at du har et problem.

Å være indianer i dag er langt fra våre tanker om tapre krigere og naturfolk. Å være indianer i dag er å leve i et reservat og bli fortalt at du ikke duger til noe, og tro på det. I generasjoner er alle indianere blitt fortalt at de er tapere, og har blitt det. Alle er fattige, de slår, de drikker og ingen kommer seg ut av den vonde sirkelen. Så også Junior, et vanlig navn i Spokane reservatet, som han selv sier 

“Jeg hadde ingen anelse om at Junior var et rart navn. Det er et vanlig navn i reservatet mitt -- i ethvert reservat, for den del. Hvis du går inn på et hvilket som helst reservat og roper “Junior!”, kommer det minst søtten menn.

Og tre damer.”

Han er attpåtil født med hjerneskade, ser rar ut og er reservatets punchingball. Han griner lett og for å gjøre det enda verre, han er smart, veldig smart. Smart nok til å innse at det er ingen vei ut. I frustrasjon over å få sin mors lærebok på videregående kaster han den på sin lærer og brekker nesen hans. Da senere samme læreren kommer på besøk får Junior en oppvåkning. Han satser alt på ett siste forsøk for å bryte den onde sirkelen. Han skal begynne på videregående i Reardan. Byen der alle er vakre, hvite og med en framtid.

Dette høres kanskje nitrist ut, og det balanserer hele tiden helt på kanten til å bli helsvart. Men for hver trist episode, som der faren må skyte hunden til Junior for de har ikke råd til dyrlege, har du episoder som da den hvite millionæren Ted som plutselig dukker opp i en begravelse og skrifter, hysterisk! Og basketballkampene mellom Spokane reservatet og Reardan er pur spenning.

Dersom du hadde tatt ”En pingles dagbok” sin form med små dagboksinnlegg og masse tegninger og helt opp i den ingrediensene til  ”Faen ta skjebnen”, sorg, håp og masse svart humor, så kunne du fått noe som ligner på dette.  Dette er en lettlest bok som sitter i deg lenge etter den er ferdig lest. Så om du synes det er flaut å få tårer i øynene får du lese boken alene. Det gjorde jeg.

Boka er gitt ut på Orkana forlag (litt mindre hvitfarge neste gang på papiret takk) og er på 239 sider med mange tegninger

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Snatch av Tor Arve Røssland

Penger. Hva ville du gjort om du trengte penger, og det fort som fy? Arbeidet hardt dag og natt? Spilt Lotto og krysset fingrene? Eller er du mer typen til å rane en bank, bryte deg inn i et hus eller kidnappe noen for løsepenger?  

I denne boken trenger Henrik penger. Mora drikker og han ønsker å gi lillesøsteren sin Sarah en skikkelig plass å bo, en skikkelig oppvekst, en skikkelig start før barnevernet kommer. Kompisen Martin trenger også penger til å betale for hærverk han har gjort i fylla som han ikke tør tilstå til foreldrene sine.  De går for siste alternativ, kidnapping. Henrik vet at Sarah sin bestevenninne Henriette sine foreldre er veldig rike.

“Ytterdøren smeller.

Jeg ser raskt bort på Martin som blunker nervøst.

Jeg sniker meg rolig ut og gjemmer meg bak en busk.

Tar finlandshetten nedover ansiktet.

På med hanskene og solbrillene.”

Så er det i gang.

”Snatch” setter deg i den som kidnapper sin situasjon. Sånn føles det å bryte loven, sånn smaker desperasjon. Jeg syntes boken var ekstra spennende fordi jeg vet hvor nådeløse ungdomsbøker er, hvordan de plutselig hogger til og biter seg fast Så når ting så svart ut her var jeg redd. Svært redd. Og bare for å toppe det hele får vi en særs snedig slutt.

Tor Arve Røssland har også skrevet Gamer. En bok de fleste ungdommer som ikke vil lese har blitt introdusert for.

Kort. Kjapt. Konsist. Alle 129 sidene. Utgitt av Mangschou forlag.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS

Gamer og Snatch er begge bøker i serien ”Skumring”, intense bøker som er lette å lese.

Og hjertet mitt bare av Elen Betanzo

“Fin”. Det er dette boken føles som. Ordet “fin” kan virke sart og snilt. Det er ikke denne boken. Emma på 10. trinn sin historie er også stygg og opprørende. Det å våge å åpne hjertet sitt er en riskosport. Det å vise seg sårbar når du er ungdom er direkte farlig.

Dette er historien om Emma som plutselig finner ut at sønnen til Rita, morens venninne, er søt. Grei. Snill. Fin. Sexy. Og han synes det samme om henne, og i noen uker en sommer i Stavanger er alt fantastisk. Så er det ikke det lenger. Hester reiser til USA, og Emma blir igjen. Hun savner Hester, hun savner nærheten, det å elske og bli elsket, det å være noen spesiell for noen andre. For som det heter i sangen: “You can’t put your arms around a memory”, hun vil finne en ny kjæreste. Men å finne noen som kan erstatte minnet er en risikosport. Spør enhver single en halvtime før stengetid, det kan fort bli stygt.  For det finnes mange kjipe folk der ute. Mange redde folk som må trå på andre for å føle seg sterke. Det er heller ikke alltid lett selv å holde hodet klart når det bruser i kroppen. Kanskje du bare lar bestevenninna gå da, kanskje du blir igjen i et håp at det skjer noe. Kanskje det skjer noe, bare ikke det du hadde håpet.

Dette er historien om å ønske noen så sterkt at du gjør ting som ikke er så lurt. Om å glemme de rundt seg i jakten på den følelsen. Om å glemme seg selv. Om svik, om fester, om leting etter noen verdt å holde fast i, noen som holder deg fast tilbake.

Og slutten. Det er jul det.

Jeg liker så godt hvordan boken er skrevet. Den glir så lett som sommervind, men det er handling tung som vintermørket. Det er der “fin” kommer inn, fint skrevet, fine folk og en fin historie.

Les denne.

Om du er ei jente som vil feste, har lyst på kjærest eller bare har lyst.

Om du har vært innefor.

Om du har vært utenfor.

Om du har rota med feil fyr

Om du har savnet noen virkelig, virkelig mye.

Les denne.

Om du er gutt som vil feste, har lyst på noen, vil tøffe deg.

Om du har lyst å lære hvordan jenter tenker.

Om du har rota med en ukjent jente.

Om du har sneket øl på en fest.

Om du noensinne har hatt kjærlighetssorg.

Les denne. Du kan lære noe.

Boken er på 161 sider. Jeg leste den som ebok, den kledde det. Du finner den i eBokBib (finn appen i Appstore eller Google Play, den er gratis)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS Nå har jeg jammen lest alle bøkene til Elen Betzano (Vel, ikke lettlestboka) og de er alle flotte. Men denne var bare…

PPS: Julesang. Drunke angel av Thea Gilmore. Hele albumet Strange Communion er fint

Populær: en selvbiografi: vintagetips for nerdete jenter av Maya van Wagenen

Av alle ungdomsbøkene presentert på det fabelaktige IBBY-kurset var det denne jeg fikk mest lyst å lese. Jeg kan litt om alt, også mote, da jeg har en svært lav terskel for å plukke opp noe for å  lese på. Det jeg kan om mote har jeg lært av månedlig lesing av bladet Costume. Populær er en selvbiografi skrevet av Maya, en 15 år gammel jente som bor i Texas, helt på grensen til Mexico. Hun vil bli populær på skolen. Slik som dette står det til med henne i begynnelsen:

Popularitetsskalaen på skolen min

10. Volleyballjentene

9. Fotballfraksjonen

8. Rike gjengmedlemmer (inkludert populære jenter som kler seg utfordrende)

7. Korpsnerdene

6. Kornerdene

5. Emojentene

4. Litt mindre populære jenter som kler seg utfordrende

3. Gravide tenåringer (akkurat nå har vi to, en i sjuende og en i åttende)

2. Datanerdene (det er nesten ingen)

1. Bibliotekflinkisene (de leser konstant og elsker japanske tegneserier)

0. De ubetydelige (sjetteklassingene)

- 1. Utskudd

- 2. Lærere

- 3. Vikarer  

[...]

Jeg er et utskudd, og ligger dermed så langt ned på skalaen det er mulig å komme uten å få betalt for å være på denne skolen.

Så, hvordan bli mer populær? Av alle ting Maya kan gjøre så velger hun å bruke en bok fra 1951: Betty Cornell’s glamour Guide for Teens. En bok tilfeldig kjøpt av faren en gang på loppemarket. Det er morens ide, og Maya blånekter selvfølgelig til å begynne med. Det er jo tidenes dårligste ide! Men så leser hun litt i boken, og noe der treffer henne. Hun bestemmer seg for å gjennomføre det. Hver måned tar hun for seg et kapittel og følger rådene. Så gjennom et år bruker forfatterens sminketips, klesråd, holdningstips og så videre, alle tips fra 1951. Det blir morsomt, pinlig og overraskende bra.

Popularitetsstatus ved nyttår er:

“Ti!” Sminkemåneden er over, og jeg er fremdeles ikke populær.

“Ni!” Det var nesten ingen som registrerte sminken i ansiktet mitt (bortsett fra Kenzie).

“Åtte!” Men jeg tror det er en større endring på gang.

“Sju!” Jeg er liksom mindre redd nå.

“Seks!” Og fra nå av skal jeg bli mer selvsikker også

“Fem!” Jeg skal bli populær!

“Fire!” Og det er ikke så farlig om jeg snubler litt på veien.

“Tre!” For jeg kommer meg på beina igjen, jeg skal ikke gi opp.

“To!” Og uansett hva jeg gjør, kommer det til å bli kjempebra!

“EN!”

[...]

Rakettene blusser opp i mørket og geværskuddene runger gjennom natta.

Godt nyttår, Betty!

Dette er en sann historie, en dagbok Maya skrev det året hun gjorde popularitetsforsøket sitt. Mye her er episoder fra skolen i forbindelse med prosjekt popularitet, men her er også glimt fra det virkelige livet til en 15-åring som vokser opp på grensa mellom Texas og Mexico. For her finnes og andre problem, som narkosmugling og skuddvekslinger utenfor skolen. Kontrasten er stor mellom beskrivelsen av Maya som tar på seg perlekjede, hatt og hvite hansker på skolen og når hun forteller om gutten på 15 som er skutt i narkorazzia, på skolen! Vi får også høre om privatlivet til Maya, gode og vonde ting som skjer med venner og familie. Det er en ærlig bok dette. Til slutt har Maya lært mye, ikke minst om seg selv:

“For å bli virkelig populær må du ta deg tid til å bry deg om andre, være åpen og aldri være redd for å være den første på dansegulvet.

HUSK JENTA MED PERLEKJEDET”

Du finner ikke så mange klestips her. Jeg lærte nok mer om klær i motebladet. Men du får derimot tips om å bli et litt bedre menneske, om hva det vil si å være populær. Du lærer at anstendighet og godvilje ovenfor folk faktisk lønner seg. Som Costume ville sagt:

Les og bli inspirert!

Boken er på 258 lettleste sider, den er rikt illustrert med bilder og krydret med sitat.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek