Søk i denne bloggen

fredag 4. september 2015

Soledad av Tor Arve Røssland

Utsira ligger i havgapet utenfor Haugesund. På denne forblåste øya er Soledad på 14 år på sommerferie sammen med sin far som er maler. Hun selv er fargeblind. Så våkner hun en dag og er den eneste på øya.

Har du noen gang vært alene en plass det burde være mennesker? Jeg kjørte en stund taxi i Bergen og husker jeg kjørte gjennom byen tidlig en sommermorgen. Solen var oppe og ga inntrykket av at det var høylys dag. Men byen var helt folketom. Det var på en måte skummelt og på en annen måte fredelig. En spesiell opplevelse

Soledad betyr ensomhet. Og ensom er hun på Utsira. Hun finner en hund, hun hamster mat. Dagene flyr fort i denne boken. Så finner hun ut på den harde måten at det er flere som har overlevd. Det går fort fra en til få til flere personer i verden. Soledad blir tvunget til fastlandet og der finner hun ut hva som skjer med folk når livet har gitt dem et slag, men ikke slått dem ut.

“Soledad” er mer handling enn beskrivelse. Men dette er Utsira, Karmøy, Haugesund. Vi vet hvordan det ser ut.
Den har skrekk. For hvem vil være alene?
Den har spenning. For hvem vil være med gærninger?
Den har kjærlighet. For noen vil være med Soledad.

Gaiateorien er en teori som kom på 70-tallet at jorden, Gaia, kan ses på som levende organisme. I denne boka har definitivt jorden en fri vilje. Dette er en bok som setter tankene i sving og lar dem fortsette å svinge lenge etter boka er ferdig. Tenk om du våknet opp som den eneste på plassen du bor...


Dette er en lettlest bok på 194 sider gitt ut av Aschehoug. Den er med i årets tXt-aksjon. Du finner den som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

onsdag 26. august 2015

De som ikke finnes av Simon Stranger

Kom bak overskriftene og bli kjent med en av de mange millioner flyktninger i verden.

Hver dag hører vi om flyktningtragedier. Om overfylte ferjer som synker i Middelhavet, om uverdige forhold i flyktningleirer, om folk som blir drevet på flukt av nød og krig. Vi leser om ulovlige flyktninger som blir sendt ut av landet, familier som splittes, barn som blir sendt tilbake til en ukjent fremtid. Alle disse skjebnene blir for mange til å ta innover seg, det blir bare tall, bare bilder på en skjerm om noe som ikke angår oss.

Denne romanen viser deg hvordan det er. Hvordan det er å være en av flyktningene som krysser havet, som sniker seg inn landet. Den forteller hvorfor en slik reise gjøres og den viser hva et slikt liv gjør med deg. Denne historien er Samuel sin. Den er ikke sann, men den kunne vært det. I denne boka får du vite hvordan det er å komme uønsket til et annet land. Hvordan det er å ikke ha en fremtid.

Vi møter igjen Samuel og Emilie fra bøkene “Verdensredderne” http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/07/verdensredderne-av-simon-stranger.html og “Barsakh”. Men det er en annen Samuel og en annen Emilie enn de vi traff da. De har fått nye erfaringer siden de kysset foran flyktningmottaket på Gran Canaria. Så når Samuel plutselig står utenfor huset til Emilie tidlig en morgen er det ikke duket for et gledelig gjensyn. De er begge redde, redde for hva som skjer nå.

For i virkeligheten er ikke slutten alltid lykkelig. I virkeligheten kan selv den sterkeste knekke. Livet er ikke alltid rettferdig. Det er en vond bok, men en viktig en. Den lærer deg at bak tallene finnes mennesker med ansikt og navn. Mennesker som er noen sin sønn, noen sin datter. Gode mennesker og dårlige mennesker. Du vil få dårlig samvittighet av boka, slapp av, du kan leve med det.

Forfatteren selv leser her et utdrag der Samuel ankommer Oslo:

Les mer om papirløse flyktninger her: http://www.papirlose.no/

Her er to andre flyktninghistorier. Disse to har litt mer håp i seg:
Fabio Geda: I havet er det krokodiller: Der kan du følge en flyktning fra Afghanistan til Italia:
Chris Cleave:Little Bee:  Noen fortellinger er sanne, men vi vil ikke at de skal være det. Dette kan være historien til en flyktning i Europa, til ei du gikk forbi i dag mens du fiklet med din nye iPhone. 

De som ikke finnes er med i årets txt-aksjon, den er174 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 20. august 2015

I morgen er alt mørkt: Brages historie av Sigbjørn Mostue

Da jeg var yngre leste, spilte og så jeg mange historier om verden som gikk under. Det fascinerte meg å oppleve den verden som jeg kjente ødelegges, å vandre gjennom ruinene av noe kjent, å oppleve det som hadde vært trygt nå ble spennende og farlig. Jeg er ikke alene, verdens ende har fascinert mennesket siden tidenes morgen. De fleste religioner har en versjon av den, kristendommen med Armageddon og åsatroen hadde Ragnarok. Nå som menneskeheten har satt sitt definitive preg på jordkloden har det vist igjen i de siste årenes dystopier, De har beskrevet verdener oppstått fra vår verdens aske: Verdener med unger som dreper hverandre for underholdning, samfunn som deler inn mennesker etter egenskaper, samfunn som opererer vekk kjærlighet eller lar unger jages i labyrinter som eksperiment. I morgen er alt mørkt er også en historie om et samfunn som går i stykker. Vårt samfunn.

Det hele begynner som en vanlig norsk ungdomsbok. Brage er en vanlig fyr som gjør vanlige ting. Han spiller fotball, går på skolen og drømmer om Frida, den peneste jenta på skolen. Men det blir fort mørkere i denne boken. Noe driver mennesker til vannvidd. Det begynner i Japan der flokker av rasende mennesker går amok og dreper uskyldige mennesker. Gjennom nyhetene følger Brage og kameratene med på sykdommen som sprer seg. Det går fra nysgjerrighet og fascinasjon til frykt og desperasjon. Vi er avhengig av verden rundt oss og etter hvert som sykdommen kryper nærmere merkes det godt. Først blir det mindre varer i butikkene, så mindre utvalg i matbutikken, internett går ned, minibanker slutter å virke, strømmen forsvinner. Hva skjer med en vanlig norsk ungdom når verden rundt ham kollapser? 


Vårt samfunn er basert på samarbeid og regler, på tillit til andre. Men det finnes mye grums i mennesket, vi får et lite inntrykk når vi ser folk trolle på nett, kommentarfelt i aviser kan være ganske ufine. Tenk da en hverdag uten regler, der det sikkerhetsnettet som vi er vant med er borte vekk. Handlinger som er tankeløse i vanlig hverdag blir katastrofale i en verden uten sykehus, uten politi, uten regler. Handlinger som ingen ville ha drømt om å utføre vil i en slik verden bli dagligdagse. Se bare på de samfunn som herjes av krig. I denne boken får vi vårt samfunn. Norge 2015, revet i fillebiter. Er du klar for det?

Denne boken vant Uprisen i år og er Norges beste ungdomsbok. Juryen sier: «Forfatteren har skapt en sterk hovedperson som skiller seg ut. Han tar mye ansvar, må lære seg om livet, ta vanskelige valg og ta vare på sine egne i kampen for å overleve. […] Gjennom boka måtte vi le, gråte, og noen måtte til og med kaste den i veggen når det gikk dårlig med hovedpersonen.»



Og slutten. Hjertet slår raskere og boksidene flimrer forbi. Så er plutselig slutt. Men, men, men!!!! Dette var Brages historie, oppfølgeren vil være Marlen sin historie, den vil være annerledes: http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/04/i-morgen-er-allting-mrkt-marlens.html

I morgen er alt mørkt: Brages historie er med i årets txt-aksjon, den er 238 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS: Her er noen få tips for videre lesing: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/11/verdens-ende-og-videre.html

PPS: Og hva skjedde min fascinasjon? Jeg leste Veien av Cormac McCarthy og innså at jeg likte verden som den var.

onsdag 12. august 2015

Sjansespill av Simone Elkeles

Don’t judge a book by its cover, på norsk er ordtaket: Ikke sku hunden på håret.
Det er et godt ordtak. Du vet ikke nok til å dømme noen med kun ett blikk. Men i dette tilfellet får du akkurat det bokomslaget lover.

Vi befinner oss i USA med en skikkelig kjekk ung mann og en skikkelig fin ung dame. Derek er en badboy fra Sørstatene som har blir kastet ut av skolen. Ashtyn en villkatt som spiller amerikansk fotball. Hun er en skikkelig flink kicker som blir valgt til kaptein for laget sitt, på bekostning av kjæresten. Deres første møte går virkelig galt og ender med at hun spidder foten hans med en høygaffel. Men en gnist blir tent. Så bruker de store deler av historien krangle mens de inni tenker på lyst de har på hverandre. Begge to har har opplevd vonde ting i fortiden som gjør dem vare for sterke følelser. Kan det bli de to til slutt?

De forteller historien sin annen hvert kapittel. Så du får lese både hvordan de opplever seg selv og hvordan andre opplever dem. Det er ikke alltid det er likt. En som virker overlegen kan egentlig bare være blyg. En som prater mye kan egentlig være usikker. Dette er en av bøkers store styrker, du får både et blikk inn i hodet og et blikk utenfra på samme person.

Du liker denne boken best om du ikke har lest enormt mye. Det er ingenting i historien du ikke har lest eller sett før. Boken innholder slåsskamper, sex og drikking. Men bare på en “filmkul” måte, uten virkelighetens skyggesider. Du lærer heller ikke mye om amerikansk fotball her. Men av og til er det flott å bare lese en historie der det meste er perfekt. Å drømme seg vekk fra en kjedelig hverdag.

Jeg likte nok bedre Perfekt kjemi-boken hennes, denne var litt for lik i hvordan fortellingen ble fortalt, to stykker som egentlig vil ha hverandre, men mener de er for ulike. En lignende bok om umulig kjærlighet satt i Norge, Maja Lunde sin Battle som handler dansing, en enda drøyere bok er Din vakre jævel! av Arne Svingen og Helene Uri.

Fra Ålgård kommer youtubefenomenet Kickalicious. Håvard Rugland, Han er en kicker som Ashtyn. Se hva han kan her:


Sjansespill er med i årets txt-aksjon, den er 308 sider lang og er gitt ut av Gyldendal. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

fredag 7. august 2015

Apefjes 3: Flammetenner av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng

Flammetenner, som i å starte en brann, ikke som en munn full av bål. Hva tenner flammer i denne tredje boken om Apefjes? Kjærligheten. Det blir gjort mye rart for kjærligheten.

Bok tre fortsetter nøyaktig der bok to sluttet med Martin på taket over den endevendte leiligheten der han og moren bodde i. Det siste han gjorde i bok to var å presse sin del av smykket sammen med den delen apen Whitey hadde hatt rundt halsen. Nå får du se hva han har funnet.

Martin står igjen helt alene etter oppgjøret på båten. Moren er forsvunnet og Whitey er ikke den allierte han håpet på. Han blir tatt vare på av politionkelen til Oda og må stå til ansvar for all taggingen ovenfor politiet. Han går tilbake til skolen. Dermed får han også mer med Oda å gjøre og han innser at han ikke trenger støte alle vekk, han slipper henne inn og opplever kjærligheten. Alt er bra en stund. Men alle de ubesvarte spørsmålene river i Martin. Hva har blitt gjort med ham og apen Whitey? Hvor er moren? Og hva er de merkelige tegnene han så i smykket?

Martin kommer nærmere sannheten for hver bok. I denne får han vite hva foreldrene gjorde i Afrika i form av et gammelt brev faren har skrevet til Martin! Gamle spøkelser dukker opp, nye blir skapt. Martin er en einstøing, men det han har gjort til nå har inspirert andre. 2mas skaper Apeflokken, et taggecrew, mens Lalli har satt i gang Fritt vilt, en dyrevernaksjonsgruppe. Noen har en plan mål, andre gjør det for kult.

Som i Apefjes og Ulvehjerte blir historien fortalt med tekst og tegning.  Korte tekster som glir over i tegneserie og tilbake til tekst uten du tenker over det. Det gjør lesingen til en lek. Tegningene har fått en renere strek. Jeg liker de. Det er noen fantastiske klatre- og hoppescener her, som i åpningskapittelet, og scenen på flyplassen på flyplassen var helt rå.

Det mest frustrerende med denne serien er at det går lang tid mellom bøkene. For Martin har det ikke gått noen tid mellom bok to og bok tre. For oss lesere er det gått to år. Det mest fasinerende er at hver gang det skjer noe utenom det vanlige, som Geniacorp, om den snakkende apen, som fortellingen til faren så blir jeg litt paff. Det er til tider så realistisk at når det blir fri fantasi hadde jeg glemt hvor vill denne fortellingen kan være. Hovedpersonen Martin er nå definitivt blitt ungdom, han sliter med ensomhet og følelsen av og ikke passe inn. Og det gjør han virkelig ikke

Det er en historie dette, så om du ikke har lest de to andre har du noe å glede deg til. Tradisjonen tro slutter også denne boken med en skikkelig cliffhanger. Hvordan kommer du deg ut av dette Martin?

Boken er på 300 sider, den leses i en fei. Cappelen Damm. Støttet av Leser søker bok.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

torsdag 9. juli 2015

Zweet av Marit Kaldhol

Folk som skiller seg ut irriterer. Som en stein i skoen. Som et myggstikk som ikke vil slutte å klø. Hvorfor må de være så spesielle? Hvorfor kan de bare ikke være som alle andre? Hvorfor kan de ikke bare forsvinne?

Sånn begynner mobbing.

Men sånt tenkte jeg også da jeg begynte å lese Zweet. Den irriterte. Hvorfor må det alltid være så himla spesielt? Hvorfor kan boken ikke bare fortelle en god historie som alle andre? Hvorfor må jeg pine meg gjennom nok en smal norsk ungdomsbok?

En skole blir evakuert. Hva som har skjedd vet vi ikke, men alle elever og lærere rømmer. Alle utenom Lill Miriam som gjemmer seg på loftet. Lill Miriam er ikke som andre, det legger hun heller ikke skjul på, hennes tanker er så annerledes at det ikke er like lett å forstå hva hun forteller. Hennes kapitler er skrevet nesten som dikt, avsluttet med korte Wikipedia-artikler. Hun kan for eksempel enormt mye om bier og når du har lest hennes del kan du også mye om bier Det er ikke vanskelig å lese dette, men verre å forstå. Det er som du er så nært et bilde at du ikke klarer å se hva det er. Det irriterte, jeg ville vite hva som skjedde, ikke lese om lange utledninger om bier. Så avsluttet Lill Miram sin del av boken med kapittelet, Havet. Det fikk meg til å støkke:
Ein ring av kvite lår
Ein ring av bikinibukser, trekanta spissar. Haitenner.
Havet var ein munn eg var fanga i. Den store kjeven
lukka seg omkring meg.
Pressa salt ned gjennom halsen min.
Den grøne munnen slukte meg.
Kjeven låste seg.
Klikk -- kroppen borte. Klikk -- tankane borte
Klikk. Livet. Slutt
Så er det Susan sin tur å fortelle. Hun er en av de normale, hun gjør det de andre sier hun skal gjøre, Gjør det mor sier, det far sier og det Andrine sier. Andrine bestemmer i gjengen. Og de har ikke vært nådige mot Lill Miriam. Gjennom Susan får vi sett mer av hva som har skjedd på skolen, og hva de har gjort med Lill Miriam. Susan bærer på en tung hemmelighet. Hennes historie kaster også lys over hva som har skjedd på skolen.

Sistemann ut er Ruben. Han har en far som er norsk og en mor fra Cuba der de også bodde lenge. Her i Norge står han på utsiden. Det han trodde var å fortelle sannheten var for de andre å sladre. Ruben er en gutt som lært Lill Miriam å kjenne på en annen måte enn noen andre. En mann av handling denne Ruben, heldigvis.

En annen god tittel på boka er Zoom. Det føles at historien begynner ekstremt nært, så blir det tydeligere når det zoomes ut. Det som er helt sikkert er at du kan lære noe her, og da snakker jeg ikke bare om alle småfakta boken er proppfull av, jeg snakker om å gi folk, og bøker, en sjanse. Se forbi det som irritere og heller prøve å forstå ikke umiddelbart støte i fra. Det er ikke alltid lett, men det er vanskeligere å være den som er helt alene.

Zweet er med i årets txt-aksjon, den er 190 sider lang og er gitt ut av Samlaget. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS! Dette stod i kommentatorfeltet til bokmeldingen i Groskros verden (http://groskrosverden.blogspot.no/2015/04/zweet-av-marit-kaldhol.html)
”Visste du at Lill Miriam er hovedpersonen i novellen "Alle vi" fra flere år tilbake? Novellen slutter brått, så vi vet ikke om hun dør eller ikke. Før nå. Kaldhol forteller i et intervju at hun har fått så mange henvendelser om å avsløre hvordan det gikk med henne at hun bestemte seg for å skrive henne inn i boken.” - Lena (http://lesmye.blogspot.no/)

tirsdag 7. juli 2015

Blodspor i Klondike av Johan B. Mjønes

Mellom villmarken sine største farer og sivilisasjonen sine verste sider står 16 år gamle Leif som bare prøver å overleve.

Det hele begynner med Leif som skal delta i verdens tøffeste hundesledeløp, Iditarod i Alaska. Det går fra Anchorage i sørøst til Nome i nordvest. Underveis i løpet blir han og hundene overrasket av en vanvittig storm som driver dem av sporet og nesten i graven. Der ute i villmarken, med vinden ulende rundts seg og snøen som blinder øynene finner Leif ut hvor lite mennesket egentlig er. Og fremdeles er boken knapt kommet i gang. Videre får du, spionasje på miljøødeleggende oljeselskap, forelskelse, brutal tortur, hopping fra isflak til isflak for å unnslippe droner, forfrysninger og en spennende dragkamp mellom det ville og det tamme.

Boka har flotte naturskildringer, naturen er kanskje den egentlige hovedpersonen i boken. Den beskriver kampen mot naturkreftene, som stormen, kulden og ville dyr. Men også kampen for naturen, mot firma som ødelegger miljøet, forsterker klimatrusselen og hjelp til de som lever i pakt med landet.

Denne boka har mer spenning per side enn de aller fleste ungdomsbøker jeg har lest. Det skjer noe konstant.. Det er imponerende hvordan du blir sittende med hjerte i halsen, helt ytterst på stolen og febrilsk blad deg fra side til side gjennom hele boka uten å bli lei.

Leif og søskenbarnet hans Paul var også med i forrige års tXt-aksjon i boka Død manns kiste. Da handlet det om dykking og hemmeligheter. I denne boka treffer vi bare Leif. Dersom du som jeg lurer på hvor Paul er, så tipper jeg at vi finner det ut i neste bok, Kaptein Nemos testamente til høsten.

Blodspor i Klondike er med i årets txt-aksjon, den er 177 sider lang og er gitt ut av Aschehoug. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

PS:  Nome var målet til en av de mest legendariske hundespannturene i 1925. Difteri brøt ut i den vesle byen og den eneste måten å få inn serumet var med hundespann. Nordmannen Gunnar Kaasen med lederhunden Balto i front var den som ankom Nome med serumet, etter mer enn 150 hundespann hadde deltatt for å få fraktet det fram. Blant dem var Leonard Sappala med sin lederhund Togo som gjorde en kjempeinnsats. Leif har to hunder oppkalt etter disse to lederhundene og en spesiell hund til, kalt Buck etter hunden med samme navn i Villmarkens kall av Jack London.

fredag 3. juli 2015

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

En lillesøster er borte, en storesøster er igjen. Igjen med mange tanker, med alt hun ikke fikk sagt, alt de ikke fikk gjort sammen og hun klarer ikke gå videre.  


Denne boken er storesøster Eli Anne sine innlegg til lillesøster Amalie på Amalie sin Facebookside. Det er høst, og faren har gitt beskjed at Facebookprofilen til lillesøsteren skal slettes innen jul.  Innleggene er Eli Anne sitt forsøk på å akseptere at lillesøsteren er borte. Hun skriver til søsteren om hvordan det er å ikke lenger å ha henne der. Hun skriver om oppveksten, deres felles glede over musikk, og etter hvert kommer det også fram hemmeligheter som skilte dem. Dagen går og julen nærmer seg. Klarer Eli Anne få sagt alt hun ville til sin kjære søster før profilen må slettes. Klarer Eli Anne å godta en hverdag uten Amalie?

Dette er en bok om tankene etterpå noen er døde.  Etter begravelsen, når hverdagen banker på, men alt er ikke som før. Om sorg, minner, kjærlighet, og om å la noen gå. Døden er et tema som setter i sving de store tanker, det slo meg hvor bra det ble i denne boken det når digitale ble satt opp mot døden. Det som skjer på skjermen, det være Facebook, Snapchat, Vine osv. skjer her og nå. Så er det borte, erstattet med en ny oppdatering. Døden derimot er evig og endelig. Så når strømmen av innlegg og bilder stopper for den som eide kontoen er død blir alle disse digitale sporene øyeblikksbilder fra fortiden. Jeg ser at det kan være vanskelig å slette dem, å se at den døde forsvinner fra hverdagen også  virtuelt.
Det kan virke som det er kun på nynorsk en kan skrive kort og klokt. Alle bokmålsbøkene er så ordrike, det skildres side opp og ned, setning etter setning uten tanke på pause.  Nynorsken har mer tyngde, den har bedre tid, den tåler en pause. Så om du MÅ lese nynorsk, eller har LYST å lese nynorsk, så er dette et utmerket valg. Andre korte kloke nynorskbøkene er: 

Fuck off, I love you av Lars Mæhle: http://tinyurl.com/o2fkmew
Bebe av Bente Bratlund: http://tinyurl.com/pxwouzx
Saiko av Linn T. Sunne: http://tinyurl.com/nummghv
Så vakker du er av Brynjulf Jung Tjønn: http://tinyurl.com/q8af2gk

Kjære søster er med i årets txt-aksjon, den er 95 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Alf Kjetil Walgermo har også skrevet  Mitt bankande hjarta: http://tinyurl.com/p8vhpda

Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek