Snart Halloween

Bilde tatt av Michael Wilson, hentet fra flicr

Halloween er en katolisk høytid basert på gamle hedenske høstfester. Det er en skrekkfilm og ikke minst en gyllen anledning til å lage lister. Bibliotekarer (og andre bokelskere) elsker lister.

Først gode, skumle bøker for ungdommen:

Tore Aurstad Trettenkloa,

noe har våknet i krypten.

Heine T. Bakkeid Hjerteknuseren,

hvem er stemmen som hjemsøker Belinda?

Arthur Conan Doyle Hunden fra Baskerville,

en skikkelig skummel klassiker.

Yngve Frøyen Forfedrene.

Blod er tykkere enn vann.

Johan Harstad Darlah,

hvem trodde at månen skjulte sånne hemmeligheter

Grete Anne Hollup Skyggene lever sitt eget liv.

Allis har en stalker

Lene Kaaberbøl Skuggeporten.

Gjennom Skyggeporten. Der finnes det et mørket en kan dø av..

Geir Moseng Sølvstøv og hvitløkpulver.

”Pappa hadde noe rødt på leppene, noe rødt som lignet på størknet blod!”

Mikael Niemi Djevelen i kirken.

Ord blir tamme i beskrivelsen av ondskapen.

Edgar Allen Poe Levende begravet,

noveller fra grøsserens mester

Nick Shadow Midnattsgrøss: Blod og sand.

Hvem skulle tro at sandslottkonkurranse skulle være skummel?

Darren Shan Demonas

”En verden full av mareritt og frykt. Av lik og blod…”

Peder Skou Vandrehistorier.

Historier fra virkeligheten

Andre skumle bøker i de voksnes rekker:
Charlaine Harris

Om Sookie Stackhouse, grunnlaget til serien True Blood

John Ajvide Lindqvist La den rette komme inn

En underlige vampyrbok, også filmatisert

Anne Rice En vampyrs bekjennelser

Forrige vampyrbølge stratet med denne

Alan Moore From hell.

Tegneserieroman om Jack the Ripper, filmen var en blek kopi

H.P. Lovecraft Call of Cthulu.

Dypdykk i galskap

Nicolaj Frobenius Jeg skal vise dere frykten.

Fryktens mester, Edgar Allen Poe, er selv hovedperson boken

Den skumleste boken jeg, Bjørn, har lest er kun utgitt på engelsk og er utrolig sær. Den heter House of leaves av Mark Z. Danielewski, ordet house er printet i blått i hele boken. Ordet minotaur i rødt. Den handler om en tattovør som finner et manus til en film som ikke eksisterer. Filmen beskriver et hus som er større inni enn utenpå,. Boken må leses for å forstå omfanget av galskapen.

Hva er den skumleste boken du har lest?

Noen kommer, noen går

Someone comes to town, someone leaves town av Cory Doctorow

Vi har kjøpt ebokleser i Gjesdal folkebibliotek og etter å ha lest Veslebror ser deg var det naturlig å prøve ut en annen Doctorow bok som test av leseren. Så denne boken finnes ikke i biblioteket, kun på nett. Den er lest på skjerm, og det var ikke noe å tenke over.

Boken startet med oppussing av et hus, og jeg har nettopp pusset opp et hus, så jeg var lite motivert. Men med linjen ”Alan’s father, the mountain, had many golems that called him home” ble det mer interessant. Etter hvert som nyinnflyttede Alby gjør seg kjent i sitt (nesten) normale nabolag kommer det drypp fra en heller sær oppvekst: Hans far er et fjell, hans mor en vaskemaskin. Jepp, det blir ikke særlig særere enn det. Nerven i boken er gåten om Albert og hans sære families opphav og at den eneste som vet noe om det er Adam sin bror Dave. Hans bror David er en blodtørstig, hatefull psykopat. Hva som skjer med Allan sin første kjærlighet er opprivende, jeg ble forbannet!

Så kan jeg friste med en bok som veksler mellom i et nesten normalt nabolag (se bokcover for hint) iblandet mye teknologi og en riv, ruskende gal oppvekst? Den er ikke for alle, men definitivt for noen!

(Om du tror jeg bommer med navnene, så gjør forfatteren akkurat det samme gjennom hele boken.)

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Det skjøre i oss

Jeg elsker deg av Hilde Hagerup.

Jeg elsker deg handlar om tenåringsjenta Ellen. Mora til Ellen har blitt sjuk, ho har kreft. Men Ellen bagatelliserer: "Jeg husker ikke hva som feiler henne. Lus eller blindtarm eller kreft i lillefingeren" (s 6). Ho er irritert over at mora ikkje orkar noko, at ho bare sit i stolen, at ho ikkje klypper bort hårtufsene under parykken. Ellen er sint, men eigentleg redd.

Tittelen viser til Ellen sin strategi for å finna nye bein å stå på. Inst inne skjønar ho at mora skal døy, men klarer ikkje tenkja tanken ut. For kven skal elske henne etterpå? Derfor leitar ho, aktivt, prøver å finna erstatning, peikar nøye ut fleire kandidatar som ho i tur og orden - med påfølgande avslag - deklarerer sin kjærleik til: "jeg elsker deg!" Klisjéen som rommer det viktigaste i verda: at du er til for nokon. For denne innsikta har Ellen: " Du kan dø hvis du blir glemt. Hvis ingen elsker deg og ingen kommer og spør etter deg, kan du dø. Skulle jeg tro. Ja, sånn er det." (s 61)

Redninga kjem frå uventa hald.

Hilde Hagerup har på ny klart å skildra det såre i unge menneske og råskapen som livet ofte bringer, heilt utan førevarsel. Teksten er nærast poetisk, korte setningar og dialogar med mykje undertekst. Boka er på bare 69 sider, inndelt i fem kapittel tilsvarande dei fem vekedagane mandag til fredag.

Ei lita perle, vond og fin på same tid. Passar for alle aldrar.

Aud Søyland Kristensen, Time bibliotek

Gangstere møter Gandalf

Løgneren Locke Lamora av Scott Lynch

Denne boka her var som en blanding av Lock, stock and two smoking barrels og Ringenes herre. De veloppdragne kjøterne, ledet av Lock Lamore, er ganske veloppdragne, men også noen riktige kjøtere til tider. Med hjelp av smarte forkledninger, en kjapp tunge, en kjappere tanke og en enorm mengde frekkhet lever de det gode liv i byen Camorr. Her er deres unnskyldninger hvorfor de stjeler:

”Jeg stjeler bare fordi den kjære familien min trenger penger til mat og klær!”

[…]

”Løgner!” skrek de i kor.

”Jeg stjeler bare fordi denne onde verden ikke gir meg en sjanse til ærlig arbeid!” ropte Calo og hevet sitt eget glass.

”LØGNER!”

”Jeg stjeler bare fordi jeg må forsørge min stakkars dovne tvillingbror, som var så lat at han knuste mors hjerte!” Galdo kjørte albuene i siden på Calo i det han sa dette.

”LØGNER!”

”Jeg stjeler bare,” sa Jean, ”fordi jeg helt forbigående er havnet i dårlig selskap.”

”LØGNER!”

Omsider var det Billes tur til å ta del i ritualet; gutten hevet glasset, aldri så lite ustø på labben, og skrek: ”Jeg stjeler bare fordi det er så innerst i helvete gøy!”

”KJØTER!”

Men de gode tidene kan ikke vare, og da den grå kongen erklærer krig mot underverdenen finnes det ingen mulighet å holde seg nøytral. Av med silkehanskene og på med panserhanskene!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Olav Sleggja

Dette er en tegneserieroman fra vikingtiden. Jeg synes videoen de har lagd for å promotere den sier det meste. Nyt.

Skrubbsår på sjela

Bitching. En bok om jenter og mobbing
Av Liv Skotheim og Anna Holm Vågsland


Mobbing. Det skjer de fleste plasser, tiltross for de mange kampanjer mot det. Følelsen av å høre til i en gruppe er en sterk drift i mennesket, sammen er vi sterke, så da å bli støtt ut er tungt og vanskelig.

Jenter mobber annerledes enn gutter, på bakside teksten av boken står det: Og er "et skrubbsår på sjela" mindre skadelig enn et blått øye?

I boka får du historier fra folk som har blitt mobbet, men også folk som har mobbet. En sterk historie var en jente på 23 år som fortalte om at hun med sin mobbing på ungdomsskolen hadde bidratt med til at to jenter fremdeles sliter med opplevelsene fra ungdomsskolen.

Det er også intervju med folk som har forsket på mobbing. Det nevnes mange eksempler på bøker, med små utdrag, og filmer som handler om mobbing I boka blir det også sett på ulike typer mobbing typisk for jenter: Utfrysing, baksnakking og ryktespreding foreksempel.

Denne boka kan gi en liten vekker. Både til deg som blir mobbet, du kan se gjennom spillet, få et verktøy til å komme deg ut av situasjonen. Men også til deg som mobber, kanskje du forstår mer av hva du gjør mot andre mennesker.

Bjørn Veen, Gjesdal folkebibliotek

Lågmælte, men intense forteljingar frå 2.verdskrig

Eg var der av Gudrun Pausewang.

Då tsjekkisk/tyske Gudrun Pausewang den 30.april 1945 høyrde meldinga i radioen om at Hitler var død, gret ho fortvilt. Ho, og mange med henne, hadde aldri lært å tenkja kritisk om Føraren. Tvert om, dei hadde lært å stola på alt han sa: at jødane var ute for å svekkja den nordiske rasen, at det tyske folket var eit spesielt edelt, tappert og sterkt folk, at meininga med livet var å tene fedrelandet og ofra alt for det. Og dei lærte å syngja nasjonale songar med liv og sjel - ja, heilt til "Det tredje riket" gjekk under. Dette skriv forfattaren Pausewang i etterordet til boka. Ho var 17 år då krigen slutta, og opplevde at alt ho hadde trudd på fram til då, fall i grus.

Boka er sett saman av 20 små forteljingar som alle er tilbakeblikk på korleis born og unge opplevde kvardagen under 2.verdskrig. Dei er skrivne som eg-forteljing, i intervjuform eller i tredjeperson. Alle forteljingane er sanne, seier forfattaren, nokre av dei er sjølvopplevde. Ho viser på ein enkel, men tydeleg måte fram naiviteten, den umedvitne lydnaden og lojaliteten. Slik åtvarer ho unge i dag mot å gå i dei same fellene. "Å erkjenne, etter at krigen var slutt, kor skammeleg NS-regimet hadde utnytta og misbrukt den unge idealismen vår, gjorde vondt. Regimet hadde loge og forrådt oss! Nazitida etterlét oss, barna, ein tung arv. Minna frå den tida la skuggar over livet vårt etterpå" skriv ho til slutt i etterordet.

Me får høyra om foreldre som tok ungane sine med seg inn på kjøkkenet til naboane - som nyleg var slept bort fordi dei var jødar - for grådig å eta den ennå varme maten på bordet. Om musikklæraren som trollbatt elevane med kjærleiken sin til Mozart og Beethoven, men som mista både kjærleiksevna og evna til å undervise etter eit "besøk" i Gestapo sitt torturkammer - fordi han var kommunist. Om fjortenåringen som vart rasande på bestefaren som prøvde hindra han frå å gå inn i hæren vintaren 1945, ei mobiliseringsordre og siste krampetrekning frå Hitler. Bestefaren redda livet hans ved å knusa tærne hans "ved eit uhell" - mens han sjølv måtte avgarde, trass i at han innsåg det gjekk mot slutten for Hitlers Tyskland. Bestefaren kom aldri tilbake.

Pausewang har eit mål med boka: ho vil - som sanningsvitne - fortelja, så me ikkje skal gløyma.

Men er det lenger interessant å dvela ved 2.verdskrig? Veit me ikkje nok nå? Viss me svarer ureflektert på desse spørsmåla, så kan kanskje svaret verta ja. Men viss me ser ei parallellisering til vår eiga tid, av konsekvensar av mangel på refleksjon og kritisk tenking, av ideologisk retorikk og motvilje å setja fordomar under lupa, så er dei små og enkle kvardagsforteljingane i denne boka veleigna til å også å få auga på vår eiga samtid.

Boka er retta mot ungdom, men kan godt lesast også av vaksne. Den vesle forteljinga "Denazifiseringsattesten" går f.eks. rett inn i den tunge debatten som nå pågår omkring Kjartan Fløgstad si bok Grense Jakobselv (2009), Tore Rem sin biografi Sin egen herre (2009) om Jens Bjørneboe og feiringa av Hamsun-jubileet, som alle rører ved det vanskelege spørsmålet om grensene mellom det å ha nazisympatiske haldningar eller ikkje.

Eg var der er omsett frå tysk til nynorsk, den einaste omsett til norsk av Pausewang. Boka er skriven i ein nøktern stil som på eit vis forsterkar innhaldet. Det betyr at forfattaren stolar på lesaren, noko omsetjinga tek vare på. Men ei lita påpeiking: NS blir brukt om det tyske nazipartiet. På norsk er NS einstydande med det norske Nasjonal Samling. I denne samanhangen får det gå, sjølv om det gir feil signal. At boka som sjanger er flytande i grenselandet mellom skjønn- og faglitteratur, er ikkje eit problem for denne meldaren. Teksten står godt i seg sjølv.

Aud Søyland Kristensen, Time bibliotek

Genesis - framtid og dystopi

Genesis er ei historie eg måtte lesa seint slik at eg fekk med meg alt. Og likevel fekk eg det ikkje med meg! Ein stad i boka kom ein dramatisk vending som gjorde at eg bladde febrilsk bakover. Kva var det eg las? tenkte eg. Det eg allereie hadde lese, tydde plutseleg noko anna.

Neste tanke var at dette er gøy. Eg likar overraskingar, men her blei eg òg utfordra på fordommane mine. I tillegg blei eg stilt framfor moralske dilemma: Kunne eg drepa for å redda eit uskuldig liv? Ville eg opponert mot eit strengt regime med fare for mitt eige liv?

Eg har valt ei forsida til ein engelsk versjon for di ho fortel noko anna om boka enn det den norske gjer. At bøkene har ulike forsider, tyder på at ein kan leggja mykje i teksten. Boka er smart skriven og det beste av alt - ein føler seg skikkelig klok når ein skjønar litt av det som ligg under teksten og mellom linjene. Fleire dager og veker etter eg har lese boka, oppdagar eg artige vriar som gjer handlinga annleis enn når eg las fyrste gongen. Gjennom teksten er det spor som viser mot slutten. Men det diskuterer me når du har fått lese boka. Her kjem eit kort resymmé og utdrag som ein smakebit på det du får oppleva i boka.

Anaximander skal til opptakseksamen på Akademiet. Den nære historia er temaet og ho har valt å fortelja om helten sin, Adam Forde. Ho har brukt tre år saman med rettleiaren sin, Perikles, på å læra alt om han. Dei som står til eksamen blir tatt opp på akademiet. I denne tenkte framtida, er det Akademiet sine tenkarar som styrer landet og berre eit fåtal kan komma inn. Me får lesa om Anax sine tankar og draumar og når ho fortel, får me greie på det som skjedde ein gong. Adam Forde blei ein opprørar og samfunnet straffa han med å la han vera saman med Art(ificial intelligence) - ein prototyperobot med kunstig intelligens. Adam samtalar svært motviljug med Art og Art syg liksom klokskap og menneskeleg tenkeevne ut or han.

"Så hva er det du har som jeg ikke har?" sa Art utfordrende. "Bortsett fra en tendens til å forfalle?"
"Jeg lever," sa Adam. "Noe jeg er sikker på du ville satt pris på hvis du visste hva jeg snakket om." "Definer å leve," sa Art, "før jeg fastslår at du er for dum til å snakkes til." "Nå frister du meg," svarte Adam. "Du klarer det ikke, sant?" [...] "Livet er å lage orden av kaos. Det er evnen til å ta opp energi fra verden utenfor for å skape form. For å vokse. For å formere seg. Dette kan du ikke forstå."

Bokbloggturnéen er Nina i Cappelen Damm sitt påfunn og eg er veldig glad for at eg fekk vera med. I går skreiv Aud her på bloggen. I morgon skriv Kristine Kaizer på http://kristinekaizer.wordpress.com/.

Du kan ta del med kommentarar på bloggane. På facebook kan du bli med på ein konkurranse og vinna ein bokpakke. Har du lyst til meir, til dømes å bli med i neste bokbloggturné, kan du ta kontakt med Nina.