Slagside av Heidi Sævareid

Det sies at du skal bøye deg som gresset for vinden, ikke stå stiv som trær til du knekker. Vilde er en som ikke bøyer seg.

Denne boka kan leses som en kamp. Kampen begynner rolig for Vilde. Noen slag komme inn i første runde, vonde minner, savn, små nederlag i hverdagen. I andre runde blir mer intenst da den uberegnelige Fiona dukker opp og setter i gang skremmende følelser og vekker flere vonde minner. I tredje runde skal det roe seg når kjæresten Markus kommer på besøk, men slagene sitter i kroppen og hodet er ørt. Ingenting fungerer ikke, forsvaret sitter ikke, angrepene treffer ikke og til slutt hagler slagene over Vilde. Hun står imot, står imot, står imot til det blir rødt, så svart. Kampen er over. Boka er over, og du sitter igjen måpende.

Vilde er ei jente som har tatt et friår etter videregående. Hun befinner seg i Bristol, England. Her jobber hun på kafe på dagtid og prøver å få seg sosialt nettverk på fritiden.

Hjemme i Norge er Markus og mange vonde minner fra kjæresten hun hadde før ham, Karoline. Vilde har for mange tanker, for mange minner, stiller for høye krav og har for mye uro i seg. Det er som hun konstant er beredt. Best mener hun at hun har det på trening der hun trener Krav Maga, en kampsport satt sammen av mange stiler for å simulere realistisk nærkamp. Hun liker å angripe bedre enn å forsvare seg, hun vil ikke være offeret! Men det er alltid noen sterkere, både i kropp og sinn.

Styrke kan bli til en svakhet, svakhet kan snus til en styrke. I 2016 kan du ikke bruke fysisk makt for å få viljen din, da reagerer samfunnet. Men det å være sterk er noe vi beundrer i en person. Det å få brukt styrken sin, få ut oppsamlet energi i kappestrid mellom likemenn kan i rett sammenheng være fantastisk. Som jeg opplevde da jeg så American Hardcore, en film om amerikansk punk og hardcore og opplevde denne positive aggresjonen mellom musikken og publikumet. Men vold der balansen er skjev, der en sterk tvinger en svakere, da er det overgrep, da er det vondt. Det er ikke mange som vil være den som tvinger, men enda færre vil være den som blir tvungen

Dette er en bok for deg som likte #Alfahann og vil prøve deg på en mer voksen bok. Den har noe av det samme mørket i hovedpersonen, den samme åpne slutten og mange av de samme tankene. Jeg liker så godt de folka Sævareid skriver om, Vilde, Fiona, Markus, det er disse som gjør boka så bra. De føles virkelige, ikke bare karakterer som eksisterer for at historien skal fortelles. Men husk, som i virkeligheten, ikke alle snakker sant. Vilde er en hovedperson du tror du kjenner, men se hva hun gjør, ikke bare hva hun sier.

Slagside kom til meg i en bokpakke fra Gyldendal, den er på 267 sider. Den finnes også som ebok i eBokBib

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Og av Veronica Salinas

Har du noen gang har opplevd å ikke kunne si hva du tenker eller forstå hva som blir sagt?  Det er frustrerende! For å kunne fungere i et nytt land trenger du å kunne snakke med folk rundt deg, for å finne fram, for å handle, for å bli kjente med nye mennesker. Dersom du ikke kan gjøre deg forstått eller ikke forstår noe så blir du igjen som et barn, prisgitt andre.

“Og” handler om en ung jente som har kommet til Norge for å jobbe som aupair. Hun har kommet hit fra Argentina hvor hun følte seg usikker og uten en fremtid. Vi følger henne i jobben med å passe unger, på språkkurs med andre som lærer norsk og tilbake i tid, til hennes oppvekst og liv i hjemlandet.

Boken er lett å lese. Den er skrevet med et enkelt språk, korte setninger og få setninger på hver side. Det gir mer til innholdet enn forenkler det, for dette er språket til en som lærer seg ett nytt språk. Her er hele side 65:

Monika passer en liten gutt.

Jeg passer to jenter.

Vi ser barna leke sammen.

Monika peker på ordene “savn” og “vanskelig”

Så peker hun

ø n s k e r  å  f o r t e l l e

m o r s o m m e  t i n g.

G l e d e r   m e g  å  f o r t e l l e

e n  h i s t o r i e

e n  g a n g.

Det er forferdelig å ikke kunne fortelle.

Historiene våre er viktige.

I dag tenker jeg:

Vi er blod, kjøtt,

organer, celler og bein

av fortellinger.

Samtalene fortelleren har med polske Monica mens de passer barna er så fine. De to peker seg gjennom setninger ord for ord i ordbøkene. Du blir oppmerksom på hvor korte samtalene blir, hvor mye hvert ord betyr, men også hvor lite du kan si med få ord.

Flotte er også samtalene fra språkkurset, de gir et godt inntrykk av det mangfoldet av mennesker som lærer seg norsk. Her får du kjenne på fortvilelsen av å være voksen, gjerne høyt utdannet, men falle utenfor for de ikke kan språket.

Vi lever i en tid der mange flykter fra krig, forfølgelse og fattigdom. Det er det viktig å forstå at flyktninger ikke er en gruppe av like mennesker. En flyktning kan være en som har mistet alt i krig, en som forfølges på grunn av politikk eller religion, det kan være noen som vil prøve lykken i et rikere land. Denne boken viser deg hvordan det er å være fremmed i et fremmed land. Denne boka viser deg hvor viktig språk er. En bok for ungdom, men og voksne som lærer seg norsk.

Boka gitt ut av CappelenDamm med støtte fra Leser søker bok. Den er på 171 sider og finnes også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Veronica Salinas har også skrevet to flotte billedbøker om å være ny i et land, Reisen og Sulten.

Ankomsten av Shaun Tan gjør det kunststykke å fortelle en historien om å få et nytt land helt uten bokstaver. Helt fantastisk.

Bob Dylan av Stein Erik Lunde

Repost i anledning Nobelprisen i litteraturpris er gitt til Bob Dylan 13.10.2016

Denne boken om Bob Dylan er skrevet akkurat som bøker om denne legenden må skrives. Personlig. Bob Dylan er en artist  de som liker har sitt eget forhold til. En fortelling som kun beskrev hans liv og hans virke ville ikke gitt det samme resultat. Historien om denne unike artisten fortelles kronologisk og i to deler: Først en bolk fra Dylan sitt liv og om platene han gir ut i det tidsrommet, så hvordan Dylan påvirker Lunde denne tiden. Det er kjempebra. Les.
Denne boken er i Gyldendals Ikonserie

Jeg har alltid vært nysgjerrig på Bob Dylan, på hvorfor han er så vanvittig svær som artist, men det tok lang tid før jeg forstod. Jeg hørte først Dylan med Blowin' in the Wind på barneskolen. Sanger spilt i musikktimene på skolen er ikke kule, sånn er det bare. Så videre ettersom jeg ble musikkinteressert var Bob Dylan der i bakgrunnen, men jeg begynte ikke skikkelig å høre på ham før 1996 med platen Time out of mind.

Jeg visste nå jeg likte noe, og hørte litt på andre plater (takk til Musikkbiblioteket i Sandnes, Stavanger og Bergen for all god musikk jeg har funnet der). Men det var ikke før i vår, etter å ha lest og hørt om mannen i et tiår, da jeg så filmen I'm not there, en film om myten Bob Dylan, jeg virkelig forstod og ble fan. To scener ga meg gåsehud: 1. Der han først møter sin store kjærlighet Sara, med sangen I want you i bakgrunnen. Og 2. Der han og Sara skilles, der Idiot wind spiller over opprivende skilsmissescener. Filmen har seks forskjellige skuespillere som spiller Bob Dylan i seks forskjellige faser i artistens sitt liv. Må ses for å forstås.

Bob Dylan er ikke lett tilgjengelig, og han har holdt privatlivet sitt utenfor det han har skapt. Han twitrer ikke sine gjøremål, han forklarer sine sanger, de er der for deg å ta tak i og gjøre om til det de passer deg. Det er myten Dylan som er fascinerende. Og det er denne myten Lunde skriver om og blir grepet av.

Favoritter:
Highlands. 15 minutter med Bob og hans tanker. Helt fantastisk
I don't want nothing from anyone, ain't that much to take
Wouldn't know the difference between a real blonde and a fake
Feel like a prisoner in a world of mystery
I wish someone would come
And push back the clock for me

Idiot wind, nummer to på listen over beste sanger om et forhold som tar slutt, det finnes tre versjoner: En sår og sørgelig, bare Bob og gitaren der han synes litt synd på seg selv. En elektrisk, fordeler skylden for bruddet på begge. Og den siste, en live-versjon på albumet Hard rain. En illsint, såret Dylan uler sin smerte ut i regnet.
I can't feel you anymore, I can't even touch the books you've read
Every time I crawl past your door, I been wishin' I was somebody else instead
Down the highway, down the tracks, down the road to ecstasy
I followed you beneath the stars, hounded by your memory
And all your ragin' glory


Tombstone blues: Det er jo nesten pønk, hardt fra Bob
Now I wish I could write you a melody so plain
That could hold you dear lady from going insane
That could ease you and cool you and cease the pain
Of your useless and pointless knowledge


Masters of war: Krig= idioti
And I hope that you die
And your death'll come soon
I will follow your casket
In the pale afternoon
And I'll watch while you're lowered
Down to your deathbed
And I'll stand o'er your grave
'Til I'm sure that you're dead
Alle sangutdrag er fra Bobdylan.com

Du finner Bob Dylan på Spotify,  men for den beste opplevelsen, lån eller kjøp album. les omslaget på LPen eller innlegget i CDen, eller kassetten. Der finner du tekstene, bildene og tankene til albummet. Musikkbibliotekene i Sandnes og Stavanger har platene og du har sikker foreldre, onkler, besteforeldre eller søsken som har noen av platene.


Bjørn Veen
Gjesdal folkebibliotek

All Hallows read: Gi noen en skummel bok til Halloween

Når nettene blir lange og det går kaldt nedover ryggen din! Gi noen en skummel bok til Halloween!



Les mer om "All hallow's read her: http://www.allhallowsread.com/

Det er mange måter å skremme noen på. Bøker er en av dem. Lån en skummel bok til din beste venninne! Gi ditt barn en skummel bok (og en klem dersom den er for skummel), prøv å skrem dine foreldre med hva du leser!

Det blir sagt at Alle helgeners natt er skillet mellom de dødes verden og vår verden på det tynneste. Dersom du ikke våger deg ut denne kvelden, våger du ta opp en bok? Du slipper noen andre inn i hodet ditt, det er skummelt det!

Her er bøker som har skremt meg i år:

Fangarmer

“Den eldste og sterkeste følelsen menneskeheten kjenner til er frykt, og den eldste og sterkeste formen for frykt er frykten for det ukjente.”

- H.P. Lovecraft

Knask og Knep: Korte fortellinger med en overraskende slutt.

Glimt: Hva er det som skjer i ungdomshuset hver kveld klokken 1933?

Her er Ungdomsboka sin lange liste over skumle bøker: http://ungdomsboka.blogspot.no/search/label/Gr%C3%B8ss#uds-search-results
Her er tips fra All Hallow's read: http://www.thelunchboxseason.com/2016/10/18/all-hallows-read-what-books-were-giving-to-the-kids-this-year/
 

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Stripeserier fra Egmont

Det hele begynte med Donald Duck og Co. Hver uke et nytt Donaldblad. Så ble jeg eldre og begynte å lese Pusur, 80-tallsikonet som hatet mandager, elsket lasagne og nå er glemt av de fleste.Med Tommy og Tigeren ble jeg en samler og trålte bruktbuer etter de første bladene. Tommy og Tigeren er ikke glemt, og det er fremdeles morsomt. Alle nye serieblader som kom, Ernie, Reservatet, Lagunen, Humorparaden, Herbert (Dilbert), Get Fuzzy ble kjøpt. Dette foregikk til noen år siden da jeg kjøpt jeg mitt siste Nemi og det var slutt på månedlig innkjøp av tegneserier. Siden det har jeg lest serier mest på nett, som Sinfest, xkcd og alt rart lagt ut på nettserier.no (med Tony som høydare til nå!).

Plutselig en dag lå et lass bøker fra Egmont forlag på pulten min. Noen der mente tydeligvis at det var for lenge siden jeg hadde lest tegneseriestriper. Jeg tok bøkene med hjem litt spent for noen gamle kjente tar du opp tråden med som de siste 10 årene ikke var gått, andre er blitt gamle ukjente. Her var det som vi aldri hadde skilt lag.

Lunch: Godt forslag, men nei.

Til tross for at jeg jobber i offentlig sektor får også jeg glimt av ledere og mellomledere med moteord og støvler i munnen, full av omorganiseringsiver. Til alle dere framoverlente, husk disse ord:

«Vi arbeidet hardt, men hver gang det begynte å fungere, ble nye planer om omorganisering iverksatt. Jeg lærte meg senere i livet at vi er tilbøyelige til å møte hver ny situasjon gjennom omorganisering, og jeg lærte også hvilken vidunderlig metode dette er til å skape illusjon om fremgang, mens det i virkeligheten forårsaker kaos, ineffektivitet og demoralisering.»

-Gaius Petronius, som etter et langt liv som tjenestemann i keiser Neros administrasjon, døde i år 66 e.Kr

Nemi: Med Grimm og gru

Jeg har fått med meg at Nemi hadde fått seg type og vært nysgjerrig på hva som hadde skjedd. Nå vet jeg det. Jeg regner med han har noe med Pete Steele å gjøre, de to ligner voldsomt, og Type O Negative er dypt savnet. Nemi leser jeg med et smil.

  

 

TegneHanne: Ambisjoner minus gjennomføringsevne.

Jeg lo høyt fra første side og fortsatte å le gjennom hele heftet. Gir igjen ordet “blogg” en positiv klang, bare det en bragd!

 

Radio GaGa: Utvidet sendeflate

Dersom du liker en rød tråd i vitsene er Radio GaGa et godt valg. Ville historier fortalt gjennom striper med gode punchlines. Det hjelper også å minne Queen sin flotte sang med samme navn.

Pondus: 15 tenner i en pose

Det er to utrolige ting med Pondus.

1. 15 bøker og det føles ikke slitt, gjentakende eller utdatert
2. hvorfor låner 9 år gamle jenter Pondus? Hva er det her de gjenkjenner seg i og ler høyt av mon tro?

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek