Tegnehanne av Hanne Sigbjørnsen

Å le høyt når du sitter alene er flaut. Du skal le sammen med andre, ikke sånn plutselig av deg selv. Denne tanken slo meg da jeg igjen fniste høyt, alene, i sofaen. Rare blikk ble sendt i min retning. Men da andre i huset plukket opp Tegnehanne og selv lo høyt innså jeg at av og til er det greit å le høyt alene.

I Tegnehanne tegner Hanne Sigbjørnsen sine innfall. Det er utrolig modig. Og utrolig morsomt. Hun deler barndomsminner som er mer forstyrrende enn søte, skriver om det å bli mobbet av barnehage barn (og mobbe tilbake), bindreklame (nei, den er ikke realistisk), jobben som sykepleier (fordeler og ulemper), hennes forsøk på å være snill (og feile, katastrofalt) og imaginære kjæledyr. Denne boka lar deg le av ting som du kanskje ikke burde le av. Men det er aldri stygt, bare tidvis helt på kanten.

Tegningene passer humoren som hånd i hanske, det er nærmere South Park enn Michelangelo. Michelangelo var aldri særlig morsom uansett.

 

Med bøker er det gjerne gjenkjennelsen som selger boken. Det å kunne leve seg inn i historien, bli kjent med stedet eller identifisere seg med hovedpersonen. Det gjenkjennende med denne boka er at vi alle har disse rare, flaue tankene, selv om de aller fleste holder dem skjult. Dersom du ikke kan fortelle dem like morsomt som Hanne kan det er det greit at de forblir skjult.

Boken kom plutselig i posten fra forlaget. I medfølgende ark sier Hanne:

 “...jeg blir fornøyd om bare en person føler hun kan le høyt av boken min..”.

Jeg kan bevitne at iallfall to stykker har ledd høyt av boken. Flere ganger. Nå havner den på skolebiblioteket der den nok skal få lokket fram noen latterkuler. 

I rekken av alle plusser denne boken får er det enda et pluss for første side som så flott forklarer at ikke alle tegneserier er for barn. For det er de ikke. Jeg leste Jodorowsky sin “Inkalen” som 10-åring for den stod sammen med Donald og Asterix. 10-åringer skal ikke lese (eller se) noe Jodorowsky har laget.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek 

Les mer her: http://tegnehanne.no/

Slipp Hold av Heidi Sævareid

Dette er en bok om å våge. En bok om å trekkes mot noe uvanlig. Om det å bli voksen nok til å godta hele deg, også de ukjente sidene dine.

Mari går på videregående. Hun syr klær selv og vil gjerne gå videre med klesdesign. Hun bor i kollektiv og virker som en selvstendig jente. Hun er sammen mer Torger, en veltrent fyr med klare fremtidsplaner som virker glad i Mari. Men den Mari vi møter i første kapittel er en annen enn den vi forlater i siste. Mari møter nemlig et helt annet miljø gjennom en ny fyr som flytter inn i kollektivet. Gjennom nye opplevelser får hun ny innsikt i hvem hun er, hva hun vil og hvem hun vil ha rundt seg.

Det er også en bok om suspension, om det å henge etter huden i kroker. Men det er så mye mer enn det. Jeg likte svært godt det å lese om Mari sitt møte med dette nokså smale fenomenet. Å få hennes tanker om å sveve, å kjenne dragningen mot å våge å gjøre det var helt fantastiske. Jeg har ingen drøm selv å henge etter kroker, men jeg kan gjenkjenne det å være fascinert av noe sært og farlig. Det er en sterk følelse, en vill blanding av gru og glede som spinner i magen.

En annen sterk følelse er seksualdrift. Det er en del sex her. Men den er skildret som en naturlig del av livet til en ung voksen, som sex gjerne er. Blant annet er det en god passasje der vi får sammenlignet sex i virkeligheten med pornofilm. Det er ikke det samme. Boka er realistisk, troverdig, og allikevel drivende. Jeg er imponert.

Jeg gir ikke bøker aldersgrenser. De bildene du får i hodet av å lese kommer av egne erfaringer, av ting du har sett og opplevd. Men denne boka passer nok best for 10. trinn og elever ut i videregående. Den er ikke farlig å lese for yngre, jeg tror bare ikke de synes den er så interessant.

Det fascinerende med bøker er hvordan de kan hente frem minner. ”Slipp Hold” brakte frem minner om en jeg var før. Hvem vet hva boken vil hente fram fra dine minner? Kanskje den vil si noe om deg hvor du er akkurat nå i livet? Kanskje den kan vise deg valg du slipper og ta. En bok lever i deg, det er din lesing som vekker den. Du, med dine minner, dine opplevelser og dine tanker gjør leseopplevelsen til bare din.

Jeg liker så godt hvordan samtalene er skrevet i boken. De glir så uanstrengt, det er som å bli kjent med noen i virkeligheten.

Slipp Hold er med i årets txt-aksjon, den er 230 sider lang og er gitt ut av Mangschou.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Nådegaven 1: Katsa av Kristin Cashore

Det var en gang syv små kongeriker som ble styrt av syv konger som alltid kranglet. I disse kongerikene ble noen få født med såkalte nådegaver. Det var en egenskap de kunne mye bedre enn noen andre, litt som superkrefter. Alle født med det de kalte nådegaver hadde øyne med forskjellig farge. De fleste kongene krevde å få disse barna brakt til seg for å finne ut om de hadde en nyttig nådegave, som tankelesing, eller en unyttig, som å kunne løpe fort baklengs. Vanlige folk var redde disse menneskene med sine nådegaver, som folk alltid er redde ting de ikke forstår.

Selv om dette er en eventyrverden følger historien ikke ”reglene” i eventyr. Her er det for eksempel ingen prinsesse som skal reddes. Her redder prinsessa andre. (Super)heltinna vår i denne historien heter Katsa, hun er niesen til en av de syv kongene og bøddelen hans. Hennes nådegave er nemlig å drepe! Mindre kjent er det at hun leder Rådet, en hemmelig forsamling som jobber for fred og rettferdighet i de syv kongerikene.

Boka begynner med en redningsaksjon der Katsa gjør kort prosess med vaktene, så kommer hennes medhjelpere inn og henter ut den som skal reddes. Katsa sikrer så området utenfor da hun treffer en mørkkledd mann som viser seg å ha en nådegave som involverer slåssing. Han er nesten like god som Katsa. Disse to hendelsene viser seg å være begynnelsen en fartsfylt og dramatisk historie. For bak denne kidnappingen ligger en djevelsk plan som truer alle de syv kongerikene og som vil kreve alle Katsas krefter og all hennes kløkt for å stoppes, og kanskje er det ikke nok. Hennes sparringspartner i mørket, Po, blir etter hvert hennes venn, og kanskje noe mer?

Til tross for mye slåssing er det ingen brutal bok, kampene føltes aldri farlige, bare moro. Det var noen flotte villmarksskildringer i boka og forholdet mellom Katsa og Po vil helt sikkert glede de som liker dramatisk kjærlighet. Jeg syntes det var litt rart at de alltid badet med klær på i denne boka, men ellers anbefales boka til de som liker eventyr, superhelter, kjærlighet og spenning. Og det er vel de aller fleste?

”Katsa” er med i årets tXt-aksjon, den er på 468 sider og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib. Den er med i årets tXt-aksjon. Det har kommet to til bøker i denne serien, nemlig “Flamme” og Blålind”

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Soledad av Tor Arve Røssland

Utsira ligger i havgapet utenfor Haugesund. På denne forblåste øya er Soledad på 14 år på sommerferie sammen med sin far som er maler. Hun selv er fargeblind. Så våkner hun en dag og er den eneste på øya.

Har du noen gang vært alene en plass det burde være mennesker? Jeg kjørte en stund taxi i Bergen og husker jeg kjørte gjennom byen tidlig en sommermorgen. Solen var oppe og ga inntrykket av at det var høylys dag. Men byen var helt folketom. Det var på en måte skummelt og på en annen måte fredelig. En spesiell opplevelse

Soledad betyr ensomhet. Og ensom er hun på Utsira. Hun finner en hund, hun hamster mat. Dagene flyr fort i denne boken. Så finner hun ut på den harde måten at det er flere som har overlevd. Det går fort fra en til få til flere personer i verden. Soledad blir tvunget til fastlandet og der finner hun ut hva som skjer med folk når livet har gitt dem et slag, men ikke slått dem ut.

“Soledad” er mer handling enn beskrivelse. Men dette er Utsira, Karmøy, Haugesund. Vi vet hvordan det ser ut.

Den har skrekk. For hvem vil være alene?

Den har spenning. For hvem vil være med gærninger?

Den har kjærlighet. For noen vil være med Soledad.

Gaiateorien er en teori som kom på 70-tallet at jorden, Gaia, kan ses på som levende organisme. I denne boka har definitivt jorden en fri vilje. Dette er en bok som setter tankene i sving og lar dem fortsette å svinge lenge etter boka er ferdig. Tenk om du våknet opp som den eneste på plassen du bor...

Dette er en lettlest bok på 194 sider gitt ut av Aschehoug. Den er med i årets tXt-aksjon. Du finner den som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

De som ikke finnes av Simon Stranger

Kom bak overskriftene og bli kjent med en av de mange millioner flyktninger i verden.

Hver dag hører vi om flyktningtragedier. Om overfylte ferjer som synker i Middelhavet, om uverdige forhold i flyktningleirer, om folk som blir drevet på flukt av nød og krig. Vi leser om ulovlige flyktninger som blir sendt ut av landet, familier som splittes, barn som blir sendt tilbake til en ukjent fremtid. Alle disse skjebnene blir for mange til å ta innover seg, det blir bare tall, bare bilder på en skjerm om noe som ikke angår oss.

Denne romanen viser deg hvordan det er. Hvordan det er å være en av flyktningene som krysser havet, som sniker seg inn landet. Den forteller hvorfor en slik reise gjøres og den viser hva et slikt liv gjør med deg. Denne historien er Samuel sin. Den er ikke sann, men den kunne vært det. I denne boka får du vite hvordan det er å komme uønsket til et annet land. Hvordan det er å ikke ha en fremtid.

Vi møter igjen Samuel og Emilie fra bøkene “Verdensredderne” http://ungdomsboka.blogspot.no/2013/07/verdensredderne-av-simon-stranger.html og “Barsakh”. Men det er en annen Samuel og en annen Emilie enn de vi traff da. De har fått nye erfaringer siden de kysset foran flyktningmottaket på Gran Canaria. Så når Samuel plutselig står utenfor huset til Emilie tidlig en morgen er det ikke duket for et gledelig gjensyn. De er begge redde, redde for hva som skjer nå.

For i virkeligheten er ikke slutten alltid lykkelig. I virkeligheten kan selv den sterkeste knekke. Livet er ikke alltid rettferdig. Det er en vond bok, men en viktig en. Den lærer deg at bak tallene finnes mennesker med ansikt og navn. Mennesker som er noen sin sønn, noen sin datter. Gode mennesker og dårlige mennesker. Du vil få dårlig samvittighet av boka, slapp av, du kan leve med det.

Forfatteren selv leser her et utdrag der Samuel ankommer Oslo:

Les mer om papirløse flyktninger her: http://www.papirlose.no/

Her er to andre flyktninghistorier. Disse to har litt mer håp i seg:

Fabio Geda: I havet er det krokodiller: Der kan du følge en flyktning fra Afghanistan til Italia:

Chris Cleave:Little Bee:  Noen fortellinger er sanne, men vi vil ikke at de skal være det. Dette kan være historien til en flyktning i Europa, til ei du gikk forbi i dag mens du fiklet med din nye iPhone. 

De som ikke finnes er med i årets txt-aksjon, den er174 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

I morgen er alt mørkt: Brages historie av Sigbjørn Mostue

Da jeg var yngre leste, spilte og så jeg mange historier om verden som gikk under. Det fascinerte meg å oppleve den verden som jeg kjente ødelegges, å vandre gjennom ruinene av noe kjent, å oppleve det som hadde vært trygt nå ble spennende og farlig. Jeg er ikke alene, verdens ende har fascinert mennesket siden tidenes morgen. De fleste religioner har en versjon av den, kristendommen med Armageddon og åsatroen hadde Ragnarok. Nå som menneskeheten har satt sitt definitive preg på jordkloden har det vist igjen i de siste årenes dystopier, De har beskrevet verdener oppstått fra vår verdens aske: Verdener med unger som dreper hverandre for underholdning, samfunn som deler inn mennesker etter egenskaper, samfunn som opererer vekk kjærlighet eller lar unger jages i labyrinter som eksperiment. I morgen er alt mørkt er også en historie om et samfunn som går i stykker. Vårt samfunn.

Det hele begynner som en vanlig norsk ungdomsbok. Brage er en vanlig fyr som gjør vanlige ting. Han spiller fotball, går på skolen og drømmer om Frida, den peneste jenta på skolen. Men det blir fort mørkere i denne boken. Noe driver mennesker til vannvidd. Det begynner i Japan der flokker av rasende mennesker går amok og dreper uskyldige mennesker. Gjennom nyhetene følger Brage og kameratene med på sykdommen som sprer seg. Det går fra nysgjerrighet og fascinasjon til frykt og desperasjon. Vi er avhengig av verden rundt oss og etter hvert som sykdommen kryper nærmere merkes det godt. Først blir det mindre varer i butikkene, så mindre utvalg i matbutikken, internett går ned, minibanker slutter å virke, strømmen forsvinner. Hva skjer med en vanlig norsk ungdom når verden rundt ham kollapser? 

Vårt samfunn er basert på samarbeid og regler, på tillit til andre. Men det finnes mye grums i mennesket, vi får et lite inntrykk når vi ser folk trolle på nett, kommentarfelt i aviser kan være ganske ufine. Tenk da en hverdag uten regler, der det sikkerhetsnettet som vi er vant med er borte vekk. Handlinger som er tankeløse i vanlig hverdag blir katastrofale i en verden uten sykehus, uten politi, uten regler. Handlinger som ingen ville ha drømt om å utføre vil i en slik verden bli dagligdagse. Se bare på de samfunn som herjes av krig. I denne boken får vi vårt samfunn. Norge 2015, revet i fillebiter. Er du klar for det?

Denne boken vant Uprisen i år og er Norges beste ungdomsbok. Juryen sier: «Forfatteren har skapt en sterk hovedperson som skiller seg ut. Han tar mye ansvar, må lære seg om livet, ta vanskelige valg og ta vare på sine egne i kampen for å overleve. […] Gjennom boka måtte vi le, gråte, og noen måtte til og med kaste den i veggen når det gikk dårlig med hovedpersonen.»

Og slutten. Hjertet slår raskere og boksidene flimrer forbi. Så er plutselig slutt. Men, men, men!!!! Dette var Brages historie, oppfølgeren vil være Marlen sin historie, den vil være annerledes: http://ungdomsboka.blogspot.no/2016/04/i-morgen-er-allting-mrkt-marlens.html

I morgen er alt mørkt: Brages historie er med i årets txt-aksjon, den er 238 sider lang og er gitt ut av Cappelen Damm. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Her er noen få tips for videre lesing: http://ungdomsboka.blogspot.no/2012/11/verdens-ende-og-videre.html

PPS: Og hva skjedde min fascinasjon? Jeg leste Veien av Cormac McCarthy og innså at jeg likte verden som den var.

Sjansespill av Simone Elkeles

Don’t judge a book by its cover, på norsk er ordtaket: Ikke sku hunden på håret.

Det er et godt ordtak. Du vet ikke nok til å dømme noen med kun ett blikk. Men i dette tilfellet får du akkurat det bokomslaget lover.

Vi befinner oss i USA med en skikkelig kjekk ung mann og en skikkelig fin ung dame. Derek er en badboy fra Sørstatene som har blir kastet ut av skolen. Ashtyn en villkatt som spiller amerikansk fotball. Hun er en skikkelig flink kicker som blir valgt til kaptein for laget sitt, på bekostning av kjæresten. Deres første møte går virkelig galt og ender med at hun spidder foten hans med en høygaffel. Men en gnist blir tent. Så bruker de store deler av historien krangle mens de inni tenker på lyst de har på hverandre. Begge to har har opplevd vonde ting i fortiden som gjør dem vare for sterke følelser. Kan det bli de to til slutt?

De forteller historien sin annen hvert kapittel. Så du får lese både hvordan de opplever seg selv og hvordan andre opplever dem. Det er ikke alltid det er likt. En som virker overlegen kan egentlig bare være blyg. En som prater mye kan egentlig være usikker. Dette er en av bøkers store styrker, du får både et blikk inn i hodet og et blikk utenfra på samme person.

Du liker denne boken best om du ikke har lest enormt mye. Det er ingenting i historien du ikke har lest eller sett før. Boken innholder slåsskamper, sex og drikking. Men bare på en “filmkul” måte, uten virkelighetens skyggesider. Du lærer heller ikke mye om amerikansk fotball her. Men av og til er det flott å bare lese en historie der det meste er perfekt. Å drømme seg vekk fra en kjedelig hverdag.

Jeg likte nok bedre Perfekt kjemi-boken hennes, denne var litt for lik i hvordan fortellingen ble fortalt, to stykker som egentlig vil ha hverandre, men mener de er for ulike. En lignende bok om umulig kjærlighet satt i Norge, Maja Lunde sin Battle som handler dansing, en enda drøyere bok er Din vakre jævel! av Arne Svingen og Helene Uri.

Fra Ålgård kommer youtubefenomenet Kickalicious. Håvard Rugland, Han er en kicker som Ashtyn. Se hva han kan her:

Sjansespill er med i årets txt-aksjon, den er 308 sider lang og er gitt ut av Gyldendal. Du finner den også som ebok i ebokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Apefjes 3: Flammetenner av Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng

Flammetenner, som i å starte en brann, ikke som en munn full av bål. Hva tenner flammer i denne tredje boken om Apefjes? Kjærligheten. Det blir gjort mye rart for kjærligheten.

Bok tre fortsetter nøyaktig der bok to sluttet med Martin på taket over den endevendte leiligheten der han og moren bodde i. Det siste han gjorde i bok to var å presse sin del av smykket sammen med den delen apen Whitey hadde hatt rundt halsen. Nå får du se hva han har funnet.

Martin står igjen helt alene etter oppgjøret på båten. Moren er forsvunnet og Whitey er ikke den allierte han håpet på. Han blir tatt vare på av politionkelen til Oda og må stå til ansvar for all taggingen ovenfor politiet. Han går tilbake til skolen. Dermed får han også mer med Oda å gjøre og han innser at han ikke trenger støte alle vekk, han slipper henne inn og opplever kjærligheten. Alt er bra en stund. Men alle de ubesvarte spørsmålene river i Martin. Hva har blitt gjort med ham og apen Whitey? Hvor er moren? Og hva er de merkelige tegnene han så i smykket?

Martin kommer nærmere sannheten for hver bok. I denne får han vite hva foreldrene gjorde i Afrika i form av et gammelt brev faren har skrevet til Martin! Gamle spøkelser dukker opp, nye blir skapt. Martin er en einstøing, men det han har gjort til nå har inspirert andre. 2mas skaper Apeflokken, et taggecrew, mens Lalli har satt i gang Fritt vilt, en dyrevernaksjonsgruppe. Noen har en plan mål, andre gjør det for kult.

Som i Apefjes og Ulvehjerte blir historien fortalt med tekst og tegning.  Korte tekster som glir over i tegneserie og tilbake til tekst uten du tenker over det. Det gjør lesingen til en lek. Tegningene har fått en renere strek. Jeg liker de. Det er noen fantastiske klatre- og hoppescener her, som i åpningskapittelet, og scenen på flyplassen på flyplassen var helt rå.

Det mest frustrerende med denne serien er at det går lang tid mellom bøkene. For Martin har det ikke gått noen tid mellom bok to og bok tre. For oss lesere er det gått to år. Det mest fasinerende er at hver gang det skjer noe utenom det vanlige, som Geniacorp, om den snakkende apen, som fortellingen til faren så blir jeg litt paff. Det er til tider så realistisk at når det blir fri fantasi hadde jeg glemt hvor vill denne fortellingen kan være. Hovedpersonen Martin er nå definitivt blitt ungdom, han sliter med ensomhet og følelsen av og ikke passe inn. Og det gjør han virkelig ikke

Det er en historie dette, så om du ikke har lest de to andre har du noe å glede deg til. Tradisjonen tro slutter også denne boken med en skikkelig cliffhanger. Hvordan kommer du deg ut av dette Martin?

Boken er på 300 sider, den leses i en fei. Cappelen Damm. Støttet av Leser søker bok.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek