Nordsjøen av Elen Betanzo

Har du noen gang lurt på hvor langt du kan gå når du har alt å tape?

Hva gjør du når livet rundt deg raser, faller du med eller blir du stående?

Hvor destruktiv kan du bli, hvilket mørke ligger i deg, hvor mye faenskap er du i stand å gjør når du ikke lenger bryr deg om noen ting?

Dette finner Mathias ut, på den harde måten. For i løpet av noen få måneder, fra tidlig oktober til svart januar, snus livet hans opp ned. Faren hans er skikkelig rik! Familien på tre bor sammen i et altfor stort hus i det fineste strøket i Stavanger, de har alt. Men når boka begynner kommer Mathias hjem til en politirazzia. Alt av datamaskiner bæres vekk. Faren prøver å le det vekk, men når moren låser seg gråtende inn på et av de mange rommene i luksusvillaen forstår Mathias at det nok ikke er en misforståelse. Faren sin jakt etter å være størst, best og rikest har gått for langt.

Det blir noen vonde dager i oktober hvor Mathias grubler. Han tenker på hvem han er, hvem faren er og hva faren håpet Mathias skulle bli. Han holder seg vekk fra alt, fra kjæresten Karoline, fra vennene, fra skolen. Hjemme sier mor ingenting og faren fortsetter å oppføre seg rart. Dagene går og han kjenner presset, kjenner hvordan ting raser sammen rundt ham. Så går det bare nedover til han møter svarte Nordsjøen i januar.

Men. Mathias er litt meh, så hva Karoline ser i ham blir en gåte. Han har ikke noe sterke bånd til faren som vises, ingen stolthet over rikdommen, så hvorfor han reagerer så vanvittig sterkt på fallet i status og etterforskningen av faren blir rart. Det er heller ingen spenning knyttet til om faren skyldig eller ei. Men om du vil ha en dyster historie om en ung gutt fra Stavanger som går under, her er den. Kanskje den kan minne folk om at oljepengene vil ta slutt, som under oljekrisen her på Vestlandet for noen få år siden. Kanskje historien om Mathias blir bedre om den leses som en mørk fabel. Jeg var iallfall ikke klar for en svart, litt meningsløs historie uten håp nå i januar.

Les heller: Og hjertet mitt bare. Om å finne den store kjærlighet, miste den og febrilsk prøve å finne en ny: http://ungdomsboka.blogspot.com/2014/12/normal-0-21-false-false-false-no-bok-x.html

Boken er på 108 sider, utgitt på Gyldendal. Jeg fikk tilsendt et leseeksemplar, takker og bukker!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Bare spille ball av Michael Stilson

TL;DR: I løpet av en hektisk uke finner Fredrik 16 ut at spillet på banen er lettere enn spillet rundt banen og må ta flere vanskelige valg. Super bok om fotball!

Fredrik er skikkelig god i fotball, ikke best, (det er det Mathias som er), men god nok for Rosenborg G16 og god nok for det norske G16 landslaget. Han venter på å få tilbud om kontrakt med Rosenborg sitt juniorlag, og drømmer om proffkontrakt. Nå er kampen her som skal gi ham det siste puffet: NM-finalen Gutter 16 mellom Brann og Rosenborg! Alt han trenger å gjøre er å herje høyrekanten som han pleier. Men så tar kompisen Solomon på seg Fredrik sin faste trøye nr. 9, og så tar treneren Fredrik med ut på gangen hvor også supertalentet Mathias står. Nye planer er lagt ...

Så tas vi tilbake til en uke før skjebnekampen. Den uken er også en kamp, en kamp som inneholder fotballkontrakter, forelskelse og far sine gamle drømmer. For en uke det blir! Spillerne i den kampen er:

Erik, bestekompisen. De trente alltid fotball sammen helt til i fjor, da begynte Erik å bruke lørdager på fest og søndager på å komme seg. På treningene viser det tydelig igjen.

Line, var fotballjente, er nå festjente. Det var alltid de tre på grusbanen, Erik, Fredrik og Line. Fredrik klarer ikke glemme henne, det er fremdeles noe mellom dem, men hva? Det tennes iallfall igjen når hun må hjelpe ham å gjemme fotballskoene han har fått av faren.

Mathias. Blir proff. Han er det største talentet i Norge siden Martin Ødegaard. Fredrik driver egentrening med ham og både beundrer og misunner ham. Mathias har skrevet proffkontrakt med Rosenborg etter å ha prøvespilt i utlandet.

Faren. Han var et superseriøst fotballtalent som levde for fotball før det stoppet helt opp. Han ble aldri den spilleren han ville. Nå er han ingen, han sliter med psyken og sliter med rus. Faren har sett litt kamper og treninger, men Fredrik blir alltid så nervøs når han ser på, Så rett før finalen tar faren kontakt, han har med akkurat de rette fotballskoene og en plan for Fredrik. Fredrik vil jo ikke skuffe faren

Moren. Jobber døgnet rundt for å få ting til å gå rundt for henne og Fredrik og har liten tid til å følge opp sønnen på trening. Hun var aldri så så interessert i fotball og har forbudt Fredrik å la faren ha noe å si angående fotballkarrieren, hun kjenner faren altfor godt.

Utenom disse har trenere, spillutviklere og fotballagenter også noe de vil med Fredrik denne uka. Hovedpersonen selv ønsker seg tilbake når det bare var Line, Eirik og ham, en grusbane og en ball. Alt var enklere når det bare var å spille ball.

Forfatteren Michael Stilson var med å vinne junior NM for Rosenborg, han spilte A-lagsspill for Ranheim og Mjøndalen, og kom lengre enn de aller fleste norske fotballspillere gjør. Han ble ikke utenlandsproff eller eliteseriespiller, men han kom mye lengre enn for eksempel meg som avsluttet karrieren på Bjerkreim IL sitt guttelag i en alder av 16. Men vi er begge, etter endt fotballkarriere, glad i fotball. Og denne boka viser den kjærligheten. NM-finalen blir en gyser og Fredrik sin uke før finalen er full av fart, følelser og faenskap! Om damer, om karriere og om å finne ut hva DU vil i et kaos av andre sine krav og mål! Det blir dramatisk, det er så bra!

Det største minuset med boka er at det handler om Rosenborg. Kun en trønder kan elske Rosenborg, her på Vestlandet er det andre følelser som gjelder for det laget.

Et litt mindre minus er at slutten fisler litt ut. Det kan være det er en bok to på trappene, men jeg synes at historien ellers var så helstøpt at boken kunne fått en skikkelig slutt. Det ble litt som en spennende, velspilt finale som avgjøres med en daff straffesparkkonkurranse.

Boken er utgitt av CappelenDamm, den er på 246 sider. Du finner den også som ebok i ebokbib. Boken er med i årets tXt-aksjon. https://txt.no/bokliste-for-txt-aksjonen-2019-20/

Vinner av Uprisen 2019 og dermed årets BESTE ungdomsbok! Les mer om hvorfor her:
https://uprisen.no/juryens-begrunnelse-2019/

Les om bok 2: Alene gjennom her: http://ungdomsboka.blogspot.com/2020/04/alene-gjennom-michael-stilson.html

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS! Lyst å vite hvorfor Michael Stilson ikke ble proff? Se: https://tv.nrk.no/serie/stilson-paa-benken

Den andre søstera av Laura Djupvik

Når det er mørkt, er du reddast å være åleine inne i eit hus eller åleine ute? Hus har, som folk, ei historie på godt og på vondt.

Det heile byrjar som gode skrekkhistorier skal byrje, med ei reise. Vi følgjer systrene Selma og Ida som saman med mor er på veg til sitt nye hus og sitt nye liv. Vel framme går dei inn for fyrste gong i eit litt forfalle hus, dei vel sine rom, ler av gamle ting som er der inne og ser for seg kor fint det skal verte. Men då natta kjem kjenner ikkje Selma seg trygg lenger. Selma er nemleg var for ting, ho ser meir enn andre. Og i dette huset er det noko eller nokon ukjente. Så når Ida forsvinn ut på kveldane med ein ukjent gut, og mora kjem seint heim frå jobb, då flyktar Selma frå dei tunge skritta ho høyrer i huset, og ut i hagen. Ho finn eit tre og i det betraktar ho huset og den mørke dalen nedanfor. Det er som huset forandrar seg mens ho sit der, som om ho ser tilbake til fortida. Og opp frå den mørke dalen kjem Anna. Ho vil åtvare Selma, “det er farlig å være så pen”, og Anna vil ha med Selma ned i den mørke dalen. Kva skjedde eigentlig her? Og er det eigentlig eit nytt hus for mor? For når dei speler den gamle LP-plata dei finn så ser ho så trist ut ...

If you’re lost and you look

and you will find me,

time after time

Denne grøssaren er ikkje så mykje ein som PLUTSELIG skremmer deg. Den er meir snikande, som kulda. Du anar fred og ingen fare, så sit du der, ristande av frost. Eller frykt.

Dette er tredje bok i serien “Grøss og gru”, same som “Den tolvte spelaren”. Ho er på 112 sider og er gitt ut av Samlaget.

Plastpinner juger ikke av Lise Knudsen

En samtale av en bok. Du er kanskje vant med at bøker har mange ord som forklarer, beskriver og forteller deg alt som skjer i historien. Det har ikke denne. Den er mer som når du snakker med noe og de forteller deg det de synes er viktigst, men holder tilbake det de synes er flaut eller vondt. Kari som forteller denne historien sier ikke alt.

Mye har skjedd før, mye kan skje etterpå, men denne boka handler om Kari i tre måneder, april, juni og juli. Det handler om Kari, pappa og lillebror Olav, men ikke lenger mor. Aldri mer mor. Det handler om Kari og Jon, kan det bli de to? Det handler om Kari som har et lite liv i magen, men ingen å snakke med.   

Såre, melodiske sanger.

De samme som i sommer.

Henger fast i denne bilen.

I håret til Jon.

I lukta av Jon.

Henger fast i meg.

I oss?

Tynne bøker er populære blant ungdom som må lese en bok, få sider med minst mulig tekst. Denne blir fort plukket opp, omslaget er jo fantastisk! Men ikke alle små bøker er like lett å lese. Denne er virkelig flott, men den krever litt, for den sier ikke ting rett fram. Utdraget over er en hel bokside, det er nesten som et dikt.

Boken er på 84 luftige sider og mye rom for å gjøre sine egne tanker. Den er gitt ut av Gyldendal. Den finnes også som ebok i eBokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Antiklimaks: Heller mot enn for! av Siri Pettersen

Hadde noen sagt til meg i 2003 at den tegneserien du leser nå, med de blitz-aktige, politiske, veldig urbane typene snart skulle forsvinne og hun som skriver og tegner den skal skrive et fantasy-epos det vil gå gjetord om, vel, jeg hadde ikke trodd det. Men denne tegneserien er skrevet av Siri Pettersen, du vet, hun med “Odinsbarn”, “Råta” og “Evna”. Bøker oversatt til 3000 språk, feiret av alle og generelt fantastiske!

Fortidens synder kommer frem, her med god, god hjelp av redaktør, forfatter og kjempefan Tonje Tornes. Antiklimaks er en stripeserie med en ganske spesiell gjeng:

Ante, anarkist og småkriminell fyr med et (skjult) godt hjerte.

Karianne, aktivist, sint på verden, og villig å gjøre noe med det

Joakim, aktivist, nå journalist, og Mer villig å gå på akkord med idealene sine.

Trude, elsker delfiner, små, søte pelsdyr og tror på det beste i menneskene. Blir ikke alltid skuffa, men veldig ofte.

Pål, kjempeskjev og en skeptiker på jakt etter meningen med livet

          Neo, en etterlevning fra dotcom-bølgen fra forrige årtusen. Datanerd.

          Bunni, Hun trener mye, ser godt ut og vet det. Handlekraftig og slagkraftig verbalt.

På den ene siden har tema holdt seg overraskende bra, mange av tingene som da var smalt og sært er nå vanlig, som kosthold uten kjøtt, pelsforbud, databruk. Så på den andre siden griper jeg meg i å tenke hvem denne gjengen hadde vært i 2018.

Bunni hadde klart seg godt, trening har vel aldri vært mer inn? (men pene jenter klarer seg vel uansett?

Neo kunne gått begge veier, 4-chan-monster eller Bitcoin-millionær (eller driftsansvarlig IKT-medarbeider i liten kommune)

Pål, skeptisk og homofil, en mann av 2018, han hadde stortrivdes.

Trude kunne funnet sin boble på internett og stengt ute den fæle verden.

Både Joakim og Karianne hadde hatt hatt nok saker å kjempe mot fremdeles. Han hadde skrevet click-bait-saker og hun hadde rast mot dem i kommentarfeltet

Ante, kriminalitet lønner seg enda. Ser for meg ham som eiendomsmegler eller en mann med fingeren i finanskrisen i 2008.

Denne fikk jeg tilsendt av forlaget. Takker og bukker!

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Vegandi 2: Draumsende av Asbjørn Rydland

“Draumsende” byrjar der bok ein, “Galderstjerna” slapp. Rett på. Så om det er ei stund sidan du har lese den fyrste boka, ta ein liten kikk på den. (Her er Ungdomsboka si meining: http://ungdomsboka.blogspot.com/2016/12/vegandi-1-galderstjerna-av-asbjrn.html) Eirik, Khalid og Maria slapp unna sist, men draumar heimsøkjer Eirik, han er ikkje ferdig med den verda han fann i dataspelet Reborn. Det skal visa seg han har ei større rolle i denne verda enn han hadde trudd. Dei tre drar attende, og denne gongen treff dei andre Vegandi, men desse er ikkje så venlege som Lambert var. Dei lurar på kvar Eirik fått kreftene sine frå? Om han er ein utvalt eller ein trojansk hest for ein fiende? Kva betyr møtet med dei tre nornene, norrøne skjebnegudinner, som viser at Eirik sin skjebne er meir omfattande enn nokon kunne tenkje seg. Kampen vert teken med inn i vår verd, og det tek av!

Når ei historie er delt opp i tre er del to den vanskelege. I den fyrste del vil alt verke nytt og spanande, ei verd å visa fram, nye folk å verte kjent med og ei historie å byrje på. Den siste delen knyt (forhåpentlegvis) alt saman til den store finala der du får vete korleis det går. Del to vert ei bru mellom desse, ei transportetappe som skal ta deg frå byrjing til slutt. Det er ikkje lett å få den til å stå på egne bein. Og i Rydland sin del to er det mykje snakk og lite handling. Hadde det ikkje vore for noko som dukka opp frå havdjupet under seglturen kunne denne boka fort bli sett halvveis-lest tilbake i bokhylla. Men siste tredjedelen gjer opp for dei fyrste to-tredjedelane. Eirik, Khalid og Maria kjem til slutt tilbake til vår verden. Og her skjer det ting, store ting, det tek så av! Det er slutt på å lata som, hanskane er av og den siste kampen er i gang. Khyrie-kjemping, trøbbel i Roma og avsløringa kven Reven er. Og den siste setninga. Oj oj oj!

Boka er gitt ut av Samlaget, den er på 347 sider og finnes som ebok i eBokbib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS. Det er ingen regel utan unntak. “The Empire strikes back” er fantastisk, til tross for å være del to av en trilogi.

Kjemiske hjerter av Krystal Sutherland

Det var et mørkt og stormfullt forhold …

Harry Page er 17 år, går siste år på high school og vet ingenting om kompliserte forhold før Grace Town hinker inn i klassen hans. Han har to bestevenner, lesbiske Lola og australske Murray, og er fornøyd med det. På hjemmefronten finnes en mye eldre søster som terroriserte skolen og to foreldre som enda er forelsket. Han har aldri vært forelsket, mer irritert seg over alt dramaet i venner sine forhold og beundret foreldrene sine “evige kjærlighet”. Men forelskelse er ikke noe du kan forberede deg på, og du kan aldri være klar for en person som Grace Town …

Harry treffer Grace igjen på rektors kontor da han forventer å bli tildelt rollen som redaktør for skoleavisen, en jobb han har jobbet lenge og hardt for. Men den tilbys Grace. En jente som akkurat har ankommet skolen, som kler seg i gutteklær, går med stokk og har tvilsom hygiene, ikke akkurat drømmedama, eller? Og hva vet hun om skriving? Når hun så på toppen av det hele avslår jobben og bare går, sprekker det for Harry! Han følger etter henne for å skjelle henne ut. Det går ikke som han trodde. Ikke i det hele tatt. Harry forelsker seg i Grace, han faller fullstendig for en jente han ikke kjenner, en jente med en mørk, mørk bakgrunn og et vanskelig liv. Det blir vakkert, og det blir vondt.

Det er amerikansk, og med det mener jeg store følelser, mye dramatikk og morsom dialog. Men det stikker ikke alltid så dypt. Jeg synes kanskje Harry sier det best på slutten når han kaller seg kun er en biperson i denne historien. For vi opplever kun Grace gjennom Harry, hun sier gang på gang at hun er ikke det han tror hun er, og dermed ikke den vi tror hun er. “Historier med lykkelig slutt er bare historier som ikke er slutt ennå”.

Noen forhold er så fulle av følelser, mange og kompliserte, at de blir ustabile. Noen forhold kan ikke vare selv på tross av at begge gjerne vil. Det er vondt når det ikke funker, jeg vet, jeg har prøvd og er glad vi gjorde et forsøk. Jeg kjenner så godt igjen den følelsen Harry har, du kan ikke ta et steg tilbake igjen etter det første kyss, du kan ikke stappe alle de store følelsene tilbake. Det er alt eller ingenting! Men det går godt, for tiden leger sår, du finner andre, bedre. Minnene har du, for selv om det er komplisert er det også noe du husker resten av livet. Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket.

Boken er på 318 sider. Den er gitt ut av Gyldendal forlag. Den finnes også som ebok i eBokBib.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

Recover av Torbjørn Moen

"Det er slutt”. Tre vonde ord de aller, aller fleste vil høre i løpet av livet sitt. For det er vondt når den du elsker ikke lenger elsker deg, og når boka begynner elsker ikke Linda Røyse lenger Josse. Han faller helt sammen, det er så vondt, så trist, så fælt å lese hvordan han ydmyker seg i siste desperate forsøk på å få henne tilbake i begynnelsen. Han innser selv til slutt at han må komme over Linda Røyse, men hvordan? Etter et plutselig sammenbrudd hos en kamerat fra klassen får han uventet hjelp. Kameraten Truls går systematisk til verks og lager en liste over ting som kan hjelpe Josse å glemme Linda Røyse. Så går de i gang!

Blant alle rådene Truls kommer med er det å høre andre sine erfaringer med å bli dumpet kanskje det fineste. Det fører til historier fra Josse sin bestefar, Truls sin storebror, en fremmed på bussen og Josse sin egen far. De er alle forskjellige, og fine. Innimellom alle de rare rådene får vi tilbakeblikk på forholdet som Josse og Linda Røyse hadde.

” Vil du ha ballen, vennen min?” smilte hun med kveldssola i de grønnspraglete øynene. “Prøv å ta den da!”

Jeg tror det var da jeg ble forelska i henne.

Og mitt første framstøt mot henne var å jumpe fram med et brøl og klippe henne ned som ei ungbjørk.

Denne var morsom og fin. Alle som har blitt dumpa vil kjenne seg igjen, og det vil også alle som har eller er forelsket. Om du bør prøve alle rådene til Truls for å glemme eks-kjæresten, vel, ikke helt sikker på det. Min første kjæreste het også Linda og var fotballjente, hun dumpet meg før jul. Jeg tror jeg fremdeles har ringen jeg hadde kjøpt til henne, fremdeles innpakket. Men det gikk bra. Så ta det fra meg, du kommer over henne eller han.

De fleste sangene skrevet handler om kjærlighet. Da er det naturlig at en god del av dem handler om at kjærligheten går over. Her er den jeg kom på når jeg leste tittelen:

Recovery av Frank Turner

Boka er på 183 sider. Den er gitt ut av Omnipax.

Bjørn Veen

Gjesdal folkebibliotek

PS: Truls kan du lese mer om i de ville bøkene: “Jenta i speilet” (Truls blir jente) og “Mannen i speilet” (Truls reiser i tid). I en tredje bok, “Dagene med Kalamandra”, er det Gunnar som havner et helt annet sted. Anbefales!